Denne teksten begynner med en nektelse - apostelen taler om hva Gud ikke gav oss. En nektelse en skulle tro var unødvendig, for bare tenk tanken om Gud skulle ha gitt oss motløshets ånd!
   Vi ser tvert imot gjennom hele Skriften, at Gud oppmuntrer sine her på jord til å fatte mot, til å være sterke, frimodige, ikke frykte osv., og da hele tiden ved å peke på seg selv: Han er vår Herre! Han er vår hyrde! Han er trofast! og lignende.

   Den feil som så ofte gjøres, er at vi finner grunnen til mot i noe hos oss selv, enten i vår egen person, våre evner, vår kunnskap, vår kløkt, våre nådegaver, våre naturgaver, osv., eller i andre ytre omstendigheter som et stort kirkesamfunn med mange medlemmer, en stor og «velsmurt» organisasjon, som en yndet å kalle det ved ett tilfelle, en menighet som fungerer etter våre begreper og mye annet.
   Alt dette peker på en mangel - nemlig hva vi hører om i teksten her: Sindighets ånd! Sindighets ånd holder seg til Ordet, det Ord som er blitt levende for vedkommende gjennom Åndens opplysning både ved hørelse, lesning og de mange erfaringer i livet. En begir seg ikke ut på eventyr! En blir ikke en slik våghals! En spør alltid etter Herren! Er Han i dette?
   Vi leser om profeten Elias der han lå inne i en hule, at Herren kom til Ham, og viste ham noe: «Han (Herren) sa: Gå ut og stå på fjellet for Herrens åsyn! Og se, Herren gikk forbi. Foran Ham fór en stor og sterk storm som kløvde fjell og knuste klipper, men Herren var ikke i stormen. Etter stormen kom det et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet. Etter jordskjelvet kom det en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille susen. Da Elias hørte den, dekket han ansiktet med kappen og gikk ut og stod ved inngangen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa:» (1 Kong 19:11-13).
   Elias var en profet som hadde stått i mange stormer og kamper - han var profet i voldsomme tider - og vi kjenner ham jo som Elias ildprofeten! Men Elias kjente Herren, derfor skal du merke deg denne teksten nøye: I hva kjente han Herren igjen?: «Etter ilden kom lyden av en stille susen. Da Elias hørte den, dekket han ansiktet med kappen og gikk ut ...»
   Han sprang ikke ut i stormen! Han sprang ikke ut i jordskjelvet! Han sprang ikke ut i ilden! Og hvorfor? Fordi Elias hadde sindighets ånd! 
   Men slik ser vi det så ofte i dag - ved det minste «åndelige bulder» springer de mange like ut i det. Fordi de ikke har sindighets ånd! 

   Vi ser en kraft i denne stormen her «som kløvde fjell og knuste klipper.» Vi vet hvordan jordskjelvet nærmest snur opp ned på jordoverflaten - en veldig kraft. Og så ilden som legger alt øde! Alt dette representerer en veldig kraft. Men hva leser vi: Herren var ikke i noe av dette! Herren sender det - som vi også ser her: Foran Ham fór en stor og sterk storm - og så jordskjelv, og så ild - men Herren selv var ikke i det! Det kom noe etter alt dette, og i det var Han: En stille susen! Elias hørte lyden av denne, og da visste han: Nå er Herren her!
   Denne Herre åpenbarer seg i denne verden som mennesket Jesus fra Nasaret - og hva sier Han?: «Jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet.» (Matt 11:29).
   Høres det skremmende ut? Nei! Men så har heller ikke Herren kommet hit nå for å skremme deg, men for å forkynne deg sin frelse! Herren har makt over alle disse kreftene, og Han gjør dem til sine tjenere når det er nødvendig, står det, og det er skremmende - men «Han sendte ikke sin Sønn til verden, for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham!» (Joh 3:17). Hører du lyden av den stille susen da? Eller er du blant dem som heller vil ha storm og jordskjelv og ild? Ja, vi har vel mer tro på slikt - men igjen: Herren er ikke i det!

   Vi forstår oss så lite på det Herren er i! Vi har så lite sans for det, akkurat som de i sin tid hadde lite sans for Ham som var saktmodig og ydmyk av hjertet, der Han vandret midt iblant dem.
   Som ungdom drev jeg å trente - og da med det ene mål for øye: Å bli sterk! Det var viktig, vet du. Men da var det de som kom med råd, og for eksempel sa: Du må ikke trene slik. Du får riktignok store muskler av det, som gjerne duger til et kraftig rykk, men de blir så lite seige, så lite utholdende!

   I den grad det kan overføres, hør Guds ord: «Lider vi trengsel, tjener det til trøst og frelse for dere. Blir vi trøstet, tjener det også til trøst for dere, en trøst som viser sin kraft i utholdenhet under de samme lidelser som også vi lider.» (2 Kor 1:6). Og: «- og blir styrket med all kraft etter Hans herlighets makt, så dere kan ha all utholdenhet og tålmodighet.» (Kol 1:11).
   Det er tale om kraft til å holde ut! Utholdenhet og tålmodighet! Du ser, det er aldri dette brammende, når du har med Guds Ånd, og Guds sanne folk å gjøre. Men det er dette saktmodige - at man har alt sitt i Herren, hviler i Ham og liter på Ham!
   Vi er langt fra fullkomne i det heller, men det er heller ikke saken her, å måle hvor langt vi er kommet i dette. Da faller vi nettopp i den grøft som sindighets ånd berger oss for. Nei, det er ønsket om å peke på hvor Guds Ånd fører oss hen! Hvor veien går! Så du ikke skal bli ført vill!
   Han gav oss ikke motløshets ånd - å nei! Men Han gav oss heller ikke overmotets ånd! Han gav oss den ånd som spør etter Ham!

   Å hvor salig er ikke lyden av denne stille susen, for et Guds barn! Det finnes ikke noe å sammenligne med på jord, som når evangeliet likesom smyger seg inn i hjertet og lyser opp! Se her går veien - det er Jesus alene! Han har sørget for alt! Da blekner alt annet! Da vet du hva kraften fra det høye er for noe! Ikke fordi du har lest det, men fordi du har erfart det! Da kan all verdens vitenskapsmenn, filosofer og religiøse skriftlærde si akkurat hva de måtte ønske - jeg vet på hvem jeg tror! Han er Ordet - og Han lever!

   Har du forsøkt å tro? Forhåpentligvis har det gått dårlig! Troen er ikke noe du skal hente ut av deg selv, forstår du - du skal se og høre hva Ordet forkynner, for det er det som er sannheten! Der er ingen tvil! Tvilen er i deg! Derfor skal du holde deg til Ordet!

   Også når det gjelder den tredje egenskap ved den ånd som er i de troende - nemlig kjærlighets ånd, ser vi igjen at det har sin grunn i giveren - for hva sier ikke Skriften om dette: «Vi elsker fordi Han elsket oss først.» (1 Joh 4:19). Vi elsker fordi ...! Det har altså sin grunn i Ham det også!

   Men fordi ikke noe av dette pranger i verdens øyne, oppfordrer Paulus oss til å ikke skamme oss ved evangeliet - vår Herres vitnesbyrd, som han kaller det her i teksten! Selv om vi ikke kan kaste glans over oss selv ved dette, så er det likevel noe som langt overgår alt hva denne verden kan tilby - Guds kraft til frelse, samfunn med den levende Gud, Livets ord som kan bli dine medmennesker til frelse, det evige liv! Det er vel ikke noe å skamme seg over!
   «- men lid ondt sammen med meg for evangeliet, i Guds kraft» (v.8). Det kommer til å koste - ikke minst for selvfølelsen - nettopp på grunn av verdens åndelige blindhet. Men som det står - du skal få lide i Guds kraft! Merk deg det! Du er ikke overlatt til deg selv, og det du kan komme opp med!

   Og så dette som overgår alt en kunne ha tenkt ut om Gud og vår frelse: «Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall. Han gjorde det ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og nåde, den som Han gav oss i Kristus Jesus fra evighet av.» (v.9).
   Det er enkle ord å forstå, men når du skal leve i dette budskapet, blir det bare mer og mer ufattelig, for den som har fått åpnet øynene ved Den Hellige Ånd. Du må få nåde til å tro. For du og jeg, vi flytter tilbake til lovens rike ved første anledning! Derfor hør det igjen og igjen: «- ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og nåde, den som Han gav oss i Kristus Jesus fra evighet av.»
   Og du vet, når Han har gitt oss dette fra evighet av, kommer det aldri noen tid, hvor frelse og livssamfunn med Gud vil hvile på noen annen grunn! Men i dette kan du ha fortrolig samfunn med din Gud, tross all din synd og nød! Det er VIRKELIG sant! «Han har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet frem i lyset ved evangeliet.» (v.10b).

E.K.