Ja, jeg er veldig klar over at jeg beveger meg ut i et særs vanskelig terreng her - og et minefelt i forhold til mange i den kristne forsamling - særlig fordi det kreves en viss åndelig modenhet for å se dette. En må iallfall ha begynt på fast føde. Ikke føler jeg meg spesielt sterk selv her, og jeg vet at det er få i den kristne forsamling, hvor en i det hele tatt kan tale om noen åndelig modenhet i det hele tatt.
   Kraftig sagt, men jeg mener å kunne stå inne for det. Men vi trenger - i den åndelige situasjon vi er i, i dag - å kunne se og skjelne rett her.

   «Så død da deres jordiske lemmer: Utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse. På grunn av disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn.» (v.5-6). Og: «Men nå skal dere legge av alt slikt: vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk fra deres munn. Lyv ikke på hverandre!» (v.8-9).
   Ja, du hørte det - det var like ut av teksten her, og teksten her er Guds ord!

   Apostelens formaninger sier vi gjerne om slike ord, men det er ikke helt rett. Hør hva Jesus sier om det i Luk 10,16: «Den som hører dere, hører meg, og den som forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster Ham som har sendt meg.»
   Altså er det ikke apostelens formaninger til deg, men Guds! Da får det tyngde, ikke sant?
   Men hvordan opplever en sant troende slike ord? - han har jo ikke nødvendigvis klarsyn overfor disse ting til enhver tid, så han likesom greit kan plassere det. Jo, han opplever gjerne fortvilelsen stige opp i seg. En sant troende er jo en som har opplevd den totale maktesløshet hva kjødet angår, i forhold til å leve opp til det åndelige krav som alltid ligger i Guds ord. Han eller hun er en som har opplevd å stå igjen på en branntomt, hvor alt ens eget er brent til aske i møte med Guds hellige krav på oss.
   Hva skal en da stille opp med? Hva skal en da hente frem? Er det slik som du møter det i karismatiske leirer, hvor du skal stå med brystkassa skutt frem, klar til en hvilken som helst kamp i Åndens kraft, som det gjerne kalles? Du har vel prøvd det og, kanskje? Tro deg til seier! Tro deg til seier i Åndens kraft! Tro deg til seier i tro på Åndens kraft! Å ja, vi kunne fortsette litt med alle disse avveiene! Nå har Gud likesom lagt redskapene i din hånd, så nå er det bare opp til deg å anvende dem, og ikke minst, anvende dem rett. Som en skrev på nettet - om det skal bli noe greie på sakene, så må vi åpne vasskrana, så vi riktig kan bli fylt av Ånden. Åpne vasskrana! Jeg spurte han hvordan man nå gjorde dette i praksis, og fikk den vanlige svadaen som svar: Å bøye oss ydmykt for Jesus og lyde Ham mer osv.
   Galaterne slo nettopp inn på denne veien, å legge noe til - og hva sier apostelen, han som hadde vunnet dem for Herren ved evangeliets forkynnelse, og som vi nettopp hørte av Jesu munn, talte på Guds vegne? Jo hør det!: «Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere? Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet! Bare dette vil jeg få vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved å høre troen forkynt? Er dere så uforstandige? Dere begynte i Ånd, vil dere nå fullende i kjød? Når Gud altså gir dere Ånden og gjør kraftige gjerninger blant dere, gjør Han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører troen forkynt?» (Gal 3:1-3; 5).
   Ja men, skal vi ikke bøye oss ydmykt for Jesus og lyde Ham da? Jo, det må du gjerne gjøre, så langt det lykkes for deg, men ikke for å få det du allerede har fått! Det ville jo være åpenbar galskap i enhver annen sammenheng, å ville betale for noe som allerede var kjøpt og betalt. Men det er en mørk hemmelighet for de fleste mennesker dette at vi tror løgnen fremfor sannheten, og derfor søker å rettferdiggjøre oss selv fremfor å legge det frem for Herren, slik som det virkelig er.
   Og da er vi like inne i dette vi leser om her i disse Herrens formaninger til vår ytre livsførsel. Synes du utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse, hører naturlig hjemme i en kristens liv? Er det noe du kan ta med deg innfor Herren og takke Ham for? Jeg bare spør.
   Hva med vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk fra din munn, løgn? Kommer du bedre ut med det? Selvfølgelig skal vi vike tilbake for dette, la det være i den grad vi kan, og bekjenne det for Gud som den synd det jo er. «På grunn av disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn,» leser i her. (v.7). Men for deg og meg skulle det bare være pytt, pytt?

E.K.

   «Uten åpenbaring blir folket tøylesløst,» står det å lese i Ordsp 29:18. Folket tøyles altså ved åpenbaring! Hva åpenbaring er det da tale om? Åpenbaring skjer ved Guds ord, og Guds ord kommer til oss som lov og evangelium. Loven åpenbarer deg som en elendig og fortapt synder innfor Gud – men den tøyler deg ikke. Om den så får bundet deg i det ytre så er villdyret likevel løst der inne, og du hater det som binder deg.
   Men hva så med evangeliet? Nåden åpenbart? Hør hva apostelen vitner om det i Tit 2:11-12, og han hadde virkelig erfaring med det: «For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker. Den – den - opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er.» Altså, ikke tøylesløshet, men et hjertets ønske og begjær etter å være som Gud vil. Og sorg over alt det du erkjenner ikke er etter Hans behag.

   Men hør nå du, du som kjenner alt dette røre seg i deg, kan hende til tider i den grad, at det er alt du kjenner - og nettopp derfor flyr til Jesus - ja, klamrer deg til Ham, med det håp at Han tross alt vil ha med en slik en som deg å gjøre - hør hvordan det ser ut i Guds øyne! Det står like ut i teksten her, og har den kraft i seg, når det når frem til et menneskes bevissthet slik at det blir en erkjennelse i det, å sette i fullkommen frihet. Jeg tenker da på samvittigheten! Hør!: «Dere har jo avkledd dere det gamle menneske med dets gjerninger, og har ikledd dere det nye menneske, det som blir fornyet til kunnskap etter sin Skapers bilde.» (v.9-10).
   Her leser jeg om noe som allerede er skjedd! Jeg - som altså er i behov av å legge av meg så mye ondt - jeg har allerede avkledd meg dette gamle menneske, og har allerede ikledd meg det nye! Når skjedde det? Jo, i det øyeblikk jeg kom til tro på den Herre Jesus Kristus og ble forenet med Ham! Slik ser det fra Guds side! Du ser det som bor i deg - Gud ser Jesus i ditt sted.
   Det er dette som kalles det salige plassbytte! Hva tror du Jesus gjorde der på korsets tre? Det kunne sies mye om det, det vet vi, men Han tok på seg ditt gamle menneske med alt som hører det til, og naglet det til korset - altså, straffens redskap. Det har i Guds øyne fått sin straff. Dette er reellt! Gud driver ikke med noe narrespill her! Du skal ikke forbedre Guds verk ved egne gjerninger - det er den største synd! Det er et vantroens verk!
   Du vet, dersom Gud skulle begynne å regne på dine gode gjerninger i frelsens sak, da måtte Han jo følgelig også regne på det som ikke var så godt, ikke sant? Hvordan skulle det gå, når du nå vet at Gud er en fortærende ild imot all - all - synd! Bare ett som ikke holdt mål for Gud da, ville jo bringe deg inn under en evig dom!
   Nei, skulle Han få deg frelst her i tiden, og ført hjem til himmelen, da måtte Han se helt bort fra ditt! Han måtte gi deg det som en fri og uforskyldt gave i en annen!
   Uforskyldt! Det er løsenordet her det! Da kan det jo ikke ha sin grunn i hvorvidt - eller i hvilken grad - det lykkes for oss å avlegge dette onde vi kalles til å avstå fra her. Da var det jo ikke lenger uforskyldt!

   «Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe,» - men hva er det som er der? Jo, «der Kristus sitter ved Guds høyre hånd.» (v.1). Kristus din frelser, Han i hvem du har alt! La ditt sinn være vendt mot det, kalles du til: «La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.» (v.2). Som det også heter om vandringen i Hebr 12:2: «- med blikket festet på Jesus, Han som er troens opphavsmann og fullender.»
   Legg av dere synden, med blikket festet på Ham, står det der. Ikke med blikket festet på synden - det blir bare kjødets kamp mot kjødet - med med blikket festet på Ham i hvem du har syndenes forlatelse og en evig seier, over alt som kan fordømme deg i ditt gudsforhold.
   «Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med Ham i herlighet.» (v.3-4).
   Alt i nåtid! Jeg er nå død! Mitt liv er nå skjult med Kristus i Gud! Kristus er nå mitt liv! Nå!
   Det er en kristens stand og stilling!

   Men jeg føler så lite! Jeg er likesom så uåndelig! Men det hele er jo en konkret Guds handling! - en konkret Guds gjerning! - den blir vel ikke mindre sann, og mindre gjeldende, fordi du syndige menneske føler så lite!

   Hør Ordet!