Tilbake            
                                              Minnedag

 

 

 

   For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2

 

 


For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Lovsang

Salme 100

   En salme til lovprisning.
Rop med fryd for Herren, all jorden! 2. Tjen Herren med glede, kom frem for Hans åsyn med jubel! 3. Kjenn at Herren er Gud! Han har skapt oss, ikke vi selv, til sitt folk og til den hjord Han før. 4. Gå inn gjennom Hans porter med takkesang, inn i Hans forgårder med lovsang. Takk Ham og pris Hans navn! 5. For Herren er god, Hans miskunnhet varer til evig tid, og Hans trofasthet fra slekt til slekt.


   Vi møter i stor grad fenomenet lovsang i vår tids kristenhet. Det er egne lovsangskor, lovsangsledere, lovsangsmøter og lovsangskvelder. Så ofte, dessverre, får en bestemt inntrykk av at det kun er en sjelelig utfoldelse - det er det gamle menneske som forsøker å elske og opphøye og prise den sanne Gud, noe som jo er umulig. Derfor må det også tys til visse ytre stimuli som for eksempel manende musikk og sang, denne fellesopplevelsen - fellesopplevelsen - nå er vi sammen og tilber på denne måten, altså blir det vår tilbedelse, rette tro og utfoldelse som kommer i sentrum, og ikke Ham vi angivelig tilber og tror på, og lignende. Det blir i virkeligheten en tilbedelse av Gud med de samme ingredienser og islett vi finner hos hedningene og de falske religioner.
   Du kan i virkeligheten ikke lovsynge og lovprise Gud, uten at Han har gitt deg noe å lovsynge og lovprise! Det vil si at Han må åpenbare seg for deg! Da trenges ikke noe ytre stimuli.
   Det som stimulerer den sanne troende til lovprisning, det er den erkjennelse i dypet av vedkommendes hjerte, at alt er av Gud! At alt er gave! At dets frelse er en Guds gave, som ingen kan ta fra ham/henne. Og da taler jeg altså ikke om en følelse i hjertets dyp - det følger gjerne på, det er så - men om en erkjennelse!
   Hva er så denne erkjennelse grunnet på? Hva er det som har skapt den? Jo: Han har sagt meg det! - opplyst meg ved Ordet! Det er altså Ordet som har virket denne erkjennelse i meg! Og da forstår vi, at denne erkjennelse vi taler om, er ikke noe annet enn selve troen! Som jo ifølge Ordet selv, er en Guds gave! (Ef 2:8).
   Du ser at troen er knyttet til Ordet! Vi leter nå gjerne i oss selv, om det der skulle være grunnlag for tro - noe som bare fører til et tap av frimodighet for den som er av sannheten! Nei, frimodigheten for Gud har jo sin grunn i Ordet - er født av Ordet! Og det vil altså si, født av Gud selv, som jo er Ordet! (Joh 1:1).
   Vi taler jo - og da helt i samsvar med Skriftens eget vitnesbyrd om saken - om det å være født på ny, født av Gud!
   Hvis jeg nå spør deg like ut: Er du født på ny? Hva vil du da vise til? Her er det mange som strever. Hør du: Alt er av Gud! Hør du hva Jakob vitner i sitt brev om den saken: «Etter sin vilje har Han født oss ved sannhets ord.» (Jak 1:18).
   Hva hørte vi nå? Jo, at Han etter sin vilje har født oss! Og ved hva? Ved sannhets ord! Ved å forkynne oss noe. Når Gud vil føde et menneske på ny, da lar Han det menneske komme inn under innflytelse av sitt Ord. Og ved dette Ord skaper Han erkjennelser i det menneske, og dermed behov som Han selv tilfredsstiller! Det vil si at Han lar sin Ånd ta bolig i det mennesket. Den Ånd som vitner om og herliggjør Jesus! Du kan ikke sant utgreie dette om du er født på ny, uten dette ene: Jeg må ha Jesus!
   Du må altså ha noe som er kommet til deg utenfra, og ikke noe som kommer fra deg! Her blir den før nevnte lovsangsdyrkelsen irekte farlig. Den leder inn i et bedrag, en illusjon - det fører deg til deg selv og dine egne religiøse følelser.
   Her er så mange som forvirrer mennesker fremfor å hjelpe dem - for det å hjelpe mennesker her, det må gis av Gud! Det er som han sier det Johannes i sitt brev: «Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn.» (1 Joh 5:13).

   Så du kan vite at du er født på ny, du kan vite at du har evig liv - det er dette som kalles frelsesvisshet - men da er det grunnet på det vitnesbyrd som Skriften har brakt deg. Vitnesbyrdet om Jesus!

   Mange kan uttale seg om utseendet ditt, eller visse ting ved det, og du kan velge å tro det de sier, men helt sikker blir du først når du ser deg selv i speilet. «For ditt Ord sier så,» vitner Per Nordsletten i sangen sin, «At jeg nåde skal få, At min synd ihukommes ei mer.» Han naglet den til korset!

   Det er dette vi leser om i denne salmen. Den er kort, men lærer oss hva sann lovsang og lovprisning er for noe. Og hva den har sin grunn i!
   «Han har skapt oss, ikke vi selv, til sitt folk og til den hjord Han før.» (v.3b). Ja, var det ikke det vi nettopp var innom? Han har gjort det! Frelsen er av Gud! Og det som er av Gud, det må jo være fullkomment! Din frelse - det som er gjort til din frelse, det er altså fullkomment! Det er av Gud! Og så leter du etter det andre steder! Din frelse er i Jesus, forseglet og vel bevart! En skatt i himmelen! Da bryter lovsangen frem av seg selv! Takk Gud! Da kan jeg takke Gud også når jeg er som mest nedslått. Når jeg bare ser synd og elendighet i meg selv! Når djevelens og mitt eget hjertes mange fordømmelser og anklager bare synes å passe så altfor godt! Da kan jeg lovsynge og prise min Gud - for Han og Hans frelse er dog den samme! Forstår du dette? Vel, du hører det iallfall, og det er Guds ord!
   Derfor dette vi leser her: «Rop med fryd for Herren, all jorden! Tjen Herren med glede, kom frem for Hans åsyn med jubel!» (v.1-2). Og så følger årsaken til dette like på: «Kjenn at Herren er Gud! Han har skapt oss, ikke vi selv, til sitt folk og til den hjord Han før.» (v.3). Så blir vi altså stående ved Guds verk! Og da er det kun grunn til lovsang!

   Når vi ser på oss selv og de mange ting i dette livet, da er det så mye som vil ta motet fra oss, og bryte oss ned. Og ikke minst er det så mye som vil ta frimodigheten fra oss! Det er så snart å bli fristet - og det er også så mange som tar det skritt, å gå ombord i andre båter, enn den Jesus har satt til å bringe oss over floden! Å, det er som å gå der på bryggekanten og se på så mange flotte båter - jeg som er  fra Kragerø har jo rikelig anledning til det i sommerhalvåret iallfall - kom ombord! Kom ombord her! Vi skal bringe deg over! Ser du ikke denne flotte og solide båten! Jo da, båten er fin den, men hvem står ved roret? Og mange, når de er kommet langt utpå, først da oppdager de at denne båten er ute av stand til å føre dem til rette havn! Det er ikke Jesus som har hånden på roret her! Da er det slutt på all eventuell lovsang! En lovsang som var grunnet på feil grunn!

   Hør nå, og be om at dette du nå hører kunne få løfte blikket ditt høyere opp: «Gå inn gjennom Hans porter med takkesang, inn i Hans forgårder med lovsang. Takk Ham og pris Hans navn! For Herren er god, Hans miskunnhet varer til evig tid, og Hans trofasthet fra slekt til slekt.» (v.4-5).
   Ja, Han har gitt deg et frelsernavn som bærer helt frem! Navnet Jesus!


   Hans navn skal kalles Jesus,
Det
er et frelsernavn,
Ham selv til evig ære
Og oss til evig gavn.

E.K.