For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               4 søndag i treenighetstiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


David og Goliat

1 Sam 17:4-11; 19-23; 32-49

   4 Da kom det en tvekjemper ut fra filistrenes leir. Han hette Goliat og var fra Gat. Han var seks alen og et spann* høy. 5 På hodet hadde han en kobberhjelm, og han var kledd i en skjellbrynje. Brynjens vekt var fem tusen sekel kobber. 6 Han hadde kobberskinner på leggene og et kastespyd av kobber på ryggen. 7 Skaftet på spydet hans var som en vevbom, og spydodden veide seks hundre sekel jern. Skjoldbæreren hans gikk foran ham. 8 Han stod frem og ropte over til Israels fylking og sa til dem: Hvorfor drar dere ut og fylker dere til strid? Er ikke jeg filisteren og dere Sauls treller? Velg ut en mann og la ham komme ned til meg! 9 Hvis han kan kjempe med meg og felle meg, så skal vi være deres treller. Men hvis jeg får bukt med ham og feller ham, så skal dere være våre treller og tjene oss. 10 Så sa filisteren: I dag har jeg hånet Israels fylking. Kom hit med en mann, så vi kan kjempe med hverandre! 11 Da Saul og hele Israel hørte hva filisteren sa, ble de motløse og meget redde.
    19-23 Saul er med dem og alle Israels menn i Terebintedalen og kjemper mot filistrene. 20 Morgenen etter stod David tidlig opp og overlot småfeet til en gjeter. Så tok han det han skulle ha med, og gikk av sted, slik Isai hadde befalt ham. Da han kom til leiren, drog hæren nettopp ut for å fylke seg til strid og oppløftet krigsropet. 21 Og Israel og filistrene stilte seg opp, fylking mot fylking. 22 David la ned de tingene han hadde med seg hos den som hadde tilsyn med trenet, og sprang frem til fylkingen. Da han kom dit, hilste han på brødrene sine. 23 Mens han talte med dem, kom tvekjemperen, filisteren Goliat fra Gat, nettopp frem fra filistrenes fylking og ropte de samme ordene som før, og David hørte det.
   32-49 Og David sa til Saul: Ingen må miste motet på grunn av ham! Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren. 33 Men Saul sa til David: Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe med ham. Du er ung, og han er en krigsmann fra sin ungdom av. 34 Men David svarte Saul: Din tjener gjette småfeet for sin far. Kom det da en løve eller en bjørn og tok en sau fra hjorden, 35 da sprang jeg etter den og slo den og rev sauen ut av gapet på den. Og reiste den seg så mot meg, tok jeg den i skjegget og slo den og drepte den. 36 Både løve og bjørn har din tjener slått i hjel. Og det skal gå denne uomskårne filisteren som en av dem, fordi han har hånet den levende Guds hær. 37 Så sa David: Herren, som har fridd meg av løvens og bjørnens vold, Han skal også fri meg av denne filisterens vold. Da sa Saul til David: Gå, og Herren være med deg! 38 Saul gav David sine egne klær. Han satte en kobberhjelm på hodet hans og hadde på ham en brynje. 39 Og David bandt hans sverd om seg utenpå sine klær og ville til å gå, for han hadde ikke prøvd det før. Og David sa til Saul: Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har ikke prøvd det før. Så tok David alt dette av seg. 40 Han tok staven sin i hånden og søkte seg ut fem glatte steiner i bekken. Dem la han i gjetertasken som han hadde med seg, og slyngen sin hadde han i hånden. Så gikk han frem mot filisteren. 41 Filisteren kom nærmere og nærmere bort mot David, og hans skjoldbærer gikk foran ham. 42 Da filisteren så fremfor seg og fikk se David, foraktet han ham, fordi han var ung og rødkinnet og fager å se til. 43 Og filisteren sa til David: Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med kjepper? Og filisteren bannet David ved sin gud. 44 Så sa filisteren til David: Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og markens dyr. 45 David svarte filisteren: Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd. Men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Guds navn, Han som er Gud for Israels fylkinger – Han som du har hånet. 46 I dag skal Herren gi deg i min hånd, og jeg skal slå deg i hjel og skille hodet ditt fra kroppen. Jeg skal i dag gi likene fra filistrenes leir til himmelens fugler og til jordens ville dyr. Og all jorden skal få se at Israel har en Gud. 47 Og hele dette folket skal få se at det ikke er ved sverd og spyd Herren frelser. For Herren råder for krigen. Og Han skal gi dere i vår hånd. 48 Da nå filisteren gjorde seg ferdig og gikk frem og kom nærmere bort mot David, skyndte David seg og sprang frem mot fylkingen, mot filisteren. 49 Og David stakk hånden i tasken og tok frem en stein. Den slynget han ut og traff filisteren i pannen. Steinen trengte dypt inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden.

   Denne kjempen fra Gat, så ikke det at han i virkeligheten tjente Gud – selvsagt mot sin vilje, ja, helt og fullt uten å være klar over det, han spottet jo Israels Gud, og sto altså midt oppe i en situasjon, hvor Gud skulle forkynne evangeliets herlighet for oss alle.
   Slik går Gud frem, Han bruker til og med sine fiender til å fremme sitt, uten at de verken vet det eller vil det.
   Han legger selv opp til det ved det han velger og fremmer som et forslag for Israel her: «Velg ut en mann og la ham komme ned til meg! Hvis han kan kjempe med meg og felle meg, så skal vi være deres treller. Men hvis jeg får bukt med ham og feller ham, så skal dere være våre treller og tjene oss.» (v.8-9).
   Begynner du å se det? En mann skal kjempe på hele folkets vegne! Vinner han, ja, da har hele folket vunnet!
   Hva skal så folket gjøre? De skal stå der og se det hele på avstand, uten å løfte det minste våpen! Her er en seier som er besluttet av Gud, som et forbilde på den seier som er blitt oss alle til del.
   Hvordan seiret han, David? Jo, også det er et forbilde på Han som skulle komme etter løftet – han knuste hans hode! Det var jo nettopp hva Gud lovte det falne mennesket på fallets dag! Bare hør fra 1 Mos 3:15!: «Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.»
   Ser du da hva som skjer her ved Davids seier over Goliat? - Jo, enda et forbilde på Han som skulle komme og sette folket i virkelig frihet – Jesus fra Nasaret!
   Slik kan du se det gjennom hele Israels historie alltid
én mann til å lede folket. Ên yppersteprest -  og så kommer de på rekke og rad – en Samson, en Gideon, en Jefta, en Moses, en Josva, en David osv. Forbilder på den ene som var på vei!

   Vi leser i teksten her om denne kjempens enorme størrelse og kraft – det er for å understreke hvilken mektig fiende vi alle står overfor. Jesus kaller ham i Mark 3:27, for den sterke som vokter sitt hus – og Judas skriver om ham i sitt brev – v.8-9, idet han skriver om disse som «forakter herredømme og spotter høye åndemakter.» Hør på dette!: «Men ikke engang overengelen Mikael våget å felle en spottende dom da han trettet med djevelen om Moses' legeme, men sa: Må Herren straffe deg!»
   Han våget ikke! Og hør hvordan enkelte kristne kan tale foraktelig om ham, som om han var en hundehvalp de kunne sparke av veien. Det er åndelig bevisstløshet som fører med seg et slikt overmot! Nei, det var bare en som kunne beseire denne – ikke bare enormt store, sterke og kraftfulle, men også listige og sleipe – fienden, og det var Jesus, Gud kommet i kjød! Og det er hva vi får illustrert i denne kampen mellom David og Goliat!


   Du kan ofte høre det sagt, når det er tale om en kamp mellom en stor og en liten, at det blir som David mot Goliat, det vil si, at den lille selvsagt er den svake og underlegne part – men slik var det ikke i denne kampen, om det så var det menneskelig sett, men det var hele tiden David som var den største her, for Gud var med ham!

E.K.

   Hvordan ser det vel ikke ut ved korsets tre, der Herren henger som et slaktet lam, oversprøytet av sitt eget blod, mens fiendeflokken sto ved korsets fot med både en kjempestor synlig og usynlig hær på sin side! Hele den romerske makt var med dem, og i tillegg ondskapens åndehær i himmelrommet, som apostelen Paulus taler om i Ef 6:12.
   Var ikke det en Davids kamp mot Goliat? Men igjen – den sterkeste var den som for det menneskelige øye fremsto som den svakeste – ja, maktesløse! I Kol 2:15, står det å lese: «Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset.»
   Hører du hva som sies her? Han avvæpnet ham!Altså, tok fra ham våpenet! Det våpen han hadde smidd imot oss, og brukte imot oss på fallets dag – og som han holdt oss bundet ved gjennom hele historien. Vi kunne ikke komme fri, for han hadde rettmessig krav på oss. Rettmessig! - tenk det!
   Det dreier seg om juss, forstår du! Jesus vant oss tilbake ved å overliste ham. Han hadde rettmessig krav på oss, på grunn av vår synd, men da vår synd var tatt bort, det vil si, at det var en annen som tok den på seg, og brakte et fullgyldig offer for den, hadde han jo ikke lenger noen rett på oss! Derfor kan Jesus si, som Han gjør i Joh 8:36: «Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.» Derfor heter det også, som det står i Åp 1:5, at Han «løste oss fra våre synder med sitt blod.»

   Det er så – ja, jeg vil si, over all måte viktig – at det blir klinkende klart for oss, at det er ikke ved oss Han vil, skal og kan frelse oss, men alene ved Ham som ble sendt hit til jord – Han om hvem Hebr 7:19 vitner: «Loven førte jo ikke noe til fullkommenhet. Men et bedre håp blir ført inn, og ved det kan vi nærme oss Gud.» Han er det bedre håp som blir ført inn! Merk deg: Blir ført inn! Som Jesus også vitner om seg selv i Joh 6: For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv. Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste. Deres fedre åt manna i ørkenen og døde. Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal ete av det og ikke dø. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brød, skal han leve i evighet. Og det brød som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv.»
   Det bedre håp som ble ført inn! Har du sett Ham?

   Du er kjøpt og betalt, min venn! De fleste velger å bli hos sin gamle herre, dessverre, men nå tales det til din sjel: Jesu Kristi dyrebare blod er en fullkommen løsepenge for din sjel!