For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               Kristi åpenbaringsdag

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Frelse i Jesus alene!

Rom 14:1 - 8

   1. Ta dere av den som er svak i troen uten å gjøre dere til dommere over hans tanker. 2. Den ene har tro til å ete alt, men den som er svak, eter bare grønnsaker. 3. Den som eter, må ikke forakte den som ikke eter. Og den som ikke eter, må ikke dømme den som eter. Gud har jo tatt seg av ham. 4. Hvem er vel du som dømmer en annens tjener? Han står eller faller for sin egen herre. Men han skal bli stående, for Herren er mektig til å holde ham oppe. 5. Den ene setter én dag høyere enn en annen dag. Den andre holder alle dager for å være like. Enhver må bare være fullt viss i sitt eget sinn! 6. Den som akter på dagen, gjør det for Herren. Og den som ikke akter på dagen, han gjør det for Herren. Den som eter, gjør det for Herren - han takker jo Gud. Og den som lar være å ete, gjør det for Herren og takker Gud. 7. For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. 8. For om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, så hører vi Herren til.

   Det er salig å få lese disse ord, når det begynner å gå opp for hjertet, hva det egentlig vitnes om her - det vitnes om den frihet som Kristus har frigjort oss til, den frihet Han har kjøpt oss og vunnet oss ved sitt dyre blod.
   Altså, skal noe kunne ta fra oss denne frihet og denne frelse, må det være noe som veier mer enn Jesu Kristi blod! - Så kan du jo prøve å komme på hva det skulle være for noe.

   Du vet det står om å få satt sine føtter på klippen - Guds faste grunnvoll - Davids rike nåde, den visse, og lignende uttrykk. Det er ikke noe som svever i det uvisse dette - det er ikke opp til meg og deg å holde oss flytende. Uvissheten den finner du nok i ditt hjerte, for det er et synderhjerte - men ikke i Guds ord. Den eneste mulighet for å få visshet også i hjertet, det er altså ikke å piske på det, og prøve å få det til å tro, men at Guds ord,
det visse, kommer inn dit.
   Derfor er det så om å gjøre å lese og høre Guds ord under bønn til Ham som taler der - og så er det så avgjørende
hva du hører - at det virkelig er Guds ord utlagt!
   Du skal ikke ha talt evangeliet lenge på et sted før en og annen begynner å spørre: Ja, men hva med helliggjørelsen? - Som om den kommer av
noe annet! Der hvor rettferdiggjørelsen av tro er, der helliggjørelsen følge på, den er nemlig en frukt av den. Det er som når du planter et epletre av en bestemt sort, så må følgen nødvendigvis bli, at det treet bærer nettopp den sort epler. Ellers ville du vel blitt ganske så overrasket, ikke sant!
   Men der hvor rettferdiggjørelsen av tro
ikke er, der er heller ingen helliggjørelse, samme hva det mennesket så foretar seg. - Det er heller slik, at jo lenger et menneske kommer på den veien - selvforbedringens vei - jo lenger bort fra Gud og Hans frelse kommer det. Men folk har gjerne vært utsatt for en forkynnelse i årevis, som skiller disse to ting fra hverandre. Ser du forførelsen her? Ja, den er godt skjult i åndelige gevanter, men den mest alvorlige forførelse, fordi den ødelegger Guds menighet under skinn av øket gudsfrykt og kristelig alvor!
   Paulus sto her nettopp overfor dette - det onde og forvente menneskehjerte fornekter seg ikke! - De ville bli mer hellige, mer fromme, enn hva renselsen i Jesu blod hadde gjort dem. - Noen da ved å spise kjøtt (dvs. ved utfoldelse og demonstrasjon av sin samvittighetsfrihet), noen ved å la det være - noen ved å holde en bestemt dag særlig hellig, noen ved å la det være.
   Vi skal nok ikke søke og grave så vidt og dypt før vi finner det i vår egen omgangskrets også. Og så begynner de å bli opptatt med disse gjerningene sine, som om
de kunne skaffe dem en gunstigere plass innfor Herren. Dette var helt greit, om de gjorde det for Herren, skriver apostelen her - men idet de begynte å tillegge det noe i deres frelsessak, eller åndelig fremmende – altså helliggjørende - ble det ren åndelig gift!
   Ja, du kjenner vel til dette fra ditt eget liv - de dager og de tider du synes det går godt - andaktsstunden er god, bønnen er varm, det er ingen åpenbare fall osv. - da er det lett å tro seg som et Guds barn - ja, det blir nærmest
selvfølgelig! - Annerledes da de dager og tider, da likesom alt faller igjennom, Ordet gir deg ikke noe, bønnen er tørr og likegyldig, og alt i deg er likesom bare synd og urenhet - da er det ikke like lett å tro seg som et Guds barn! - Da spør du: Kan jeg være en kristen slik som jeg er?
   Men legg merke til det spørsmålet: Slik som
jeg er! Du burde jo egentlig ha stilt spørsmålet slik: Kan jeg være en kristen slik som Jesus er? Han som er synderes frelser.
   Du ser, du har ført det hele over på deg selv, som om du skulle stå for Gud og fortjene himmel og salighet ved egne gjerninger og eget kristenliv. Dette fordi du av naturen er og blir en gjerningshellig! - Derfor, så snart du begynner å følge dine egne tanker og mister Ordet av syne, ender du opp der – som
lovtrell.

   Det er bare Ordet, Ordet om korset - Ordet om blodet - Ordet om Jesus, som kan sette meg og deg fri fra dette, så vi ser og tror: «- min bedre eller verre stund, er likedan for deg!» - fordi det ikke beror på mine og dine gjerninger, men på Jesu gjerninger!

   Holder det Han har gjort ? - Det er spørsmålet i enhver situasjon. Får ikke det - denne Guds godhet - drive oss til omvendelse, så er det iallfall ikke noe annet som får det. Derfor tok Paulus tak i dette.
   Du ser, det lå også naturlig for disse hedningekristne, som ikke hadde hatt med Guds lov å gjøre, å tenke slik. Det er naturlig for oss, det er slik vi
er, som du også ser det i alle hedenske religioner. Så hvis ikke evangeliet får stå der og vitne imot dette, faller vi alle i den grøfta.


   Men Paulus åpenbarer en stor visdom her - han sier ikke, slik som vi gjerne ville gjort i en slik sak, om vi skulle veilede: Nei, det der må du la være! - Nei, for da ville han jo nettopp ha tillagt disse gjerninger vekt i seg selv - men han sier: Gjør gjerne det, dersom du vil gjøre det for Jesus, men tenk bare ikke at det har noen frelsesbetydning - for, som han sier: «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus.» (Gal. 3,28). Og: «For i Kristus Jesus betyr det ikke noe om en er omskåret eller uomskåret, her gjelder bare tro, virksom ved kjærlighet.» (Gal 5:6).
   Slik veileder Den Hellige Ånd! - Han peker på og vitner om Jesus: -
Alt har sin grunn i Ham! - Du kan ikke oppnå noe mer for Gud, enn hva Han allerede har vunnet deg! - Du har fått alt i Ham!

   Skaper dette budskapet noe i deg, så du får lyst til å gjøre noe for Ham, så gjør gjerne det, bare ikke regn med det i frelsesspørsmålet! - For der er det bare
ett som gjelder: «Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam.» (1 Pet 1:19). Du vil vel ikke begynne å konkurrere med det!
   Men det er nettopp hva du gjør, det er denne forferdelige synd du begår, så snart evangeliet går deg av hjerte, og du begynner å følge ditt eget.

   Mange er redd for at evangeliet skal forkynnes for fritt - men det er det motsatte som utgjør den virkelige fare - det er bare det sanne evangelium som kan berge oss fra synd og egenrettferdighetens
snare.
   De begynner å rope på helliggjørelse, men hørte du ikke Paulus' ord: «- tro virksom i kjærlighet!» (Gal 5:6). Den levende tro
er slik!
   Ja, men da er det jo om å gjøre at vi får den da! - Og dens opphavsmann og fullender er
Jesus! (Hebr 12:2).

   Og så avslutter Paulus vår tekst slik: «For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. For om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, så hører vi Herren til.» (v.7-8). - Og vi tar også med det neste vers: «Derfor døde jo Kristus og ble levende igjen, for at Han skulle være Herre over både levende og døde.» (v.9).
   Altså, både i liv og i død, er det Jesus som gjelder, hva oss angår. Han er vår Herre! Om du så ligger der død, og ikke kan løfte en finger for Ham - så hører du likevel Ham til, for Han har kjøpt deg! Det beror ikke på om du kan løfte en finger eller ikke - det evige liv er gitt deg av
nåde i Jesus Kristus! Han gjelder i ditt sted i liv og i død - derfor skal du se på Ham, når det gjelder din sak innfor Gud: «Se på Jesus, bare se på Jesus, Alt er gjort, Han har gjort, Alt som gjøres skal.»

   Når det kommer til gjerninger, så se på din neste - det er nok av de som trenger støtte og hjelp her i verden, det burde ikke mangle på muligheter - men Gud trenger ikke noe mer, og krever heller ikke noe mer for din sjel, enn hva Jesus alt har gitt Ham!
   La oss nå be om den visdom som Paulus hadde - for den er fortsatt tilgjengelig for oss - så vi kan være i stand til å veilede, fremfor å villede hverandre, og ikke minst, oss selv!


   Ett behøves, dette ene
Lær meg, Gud, å kjenne rett!
Verden kan meg intet tjene,
Tynger kun og gjør meg trett.
Og selv om de mange til verden seg vender,
Jeg slipper dog ei dine signende hender.
Du, Jesus, har livets det salige ord,
I deg hele himmeriks herlighet bor.

E.K.