For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               6 søndag i åpenbaringstiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Er jeg ikke fri?

1 Kor 9, 1 - 18

   1 Er jeg ikke fri? Er jeg ikke apostel? Har jeg ikke sett Jesus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren? 2 Om jeg ikke er apostel for andre, så er jeg det i alle fall for dere! For dere er seglet på mitt apostelembete i Herren. 3 Dette er mitt forsvar mot dem som setter seg til doms over meg. 4 Har vi kanskje ikke rett til å ete og drikke? 5 Har vi ikke rett til å føre med oss en søster som hustru, slik som de andre apostlene og Herrens brødre, og Kefas? 6 Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å slippe å arbeide? 7 Hvem gjør vel noen gang krigstjeneste på egen lønn? Hvem planter en vingård og nyter ikke frukten fra den? Eller hvem gjeter en buskap og får ikke drikke av hjordens melk? 8 Er dette bare menneskelig tale, eller sier ikke også loven det samme? 9 For i Moseloven står det skrevet: Du skal ikke binde for mulen på en okse som tresker. Er det oksene som ligger Gud på hjertet, 10 eller er det ikke med tanke på oss at Han sier dette? For vår skyld er det jo skrevet at den som pløyer, skal pløye med håp, og den som tresker, skal gjøre det med håp om å få sin del. 11 Når vi har sådd de åndelige goder hos dere, er det da for mye om vi høster timelige goder fra dere? 12 Har andre slike rettigheter hos dere, skulle da ikke vi ha det enda mer? Men vi har ikke gjort oss bruk av denne rett. Vi tåler alt, for at vi ikke skal legge noen hindring i veien for Kristi evangelium. 13 Vet dere ikke at de som gjør tjeneste i templet, får sitt underhold fra templet? Og de som tjener ved alteret, får sin del fra alteret? 14 Slik har også Herren fastsatt for dem som forkynner evangeliet, at de skal leve av evangeliet. 15 Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette. Jeg skriver ikke dette for at det nå skal bli slik med meg, for heller vil jeg dø enn at noen skulle gjøre til intet det som jeg roser meg av! 16 For om jeg forkynner evangeliet, så er det ikke noe å rose meg for. Det er en nødvendighet som ligger på meg, for ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet! 17 Gjør jeg dette frivillig, da har jeg lønn. Men gjør jeg det nødtvunget, da er det en forvaltning som er betrodd meg. 18 Hva er så min lønn? Jo, at jeg byr frem evangeliet uten vederlag når jeg forkynner det, slik at jeg ikke gjør bruk av den rett evangeliet gir meg.

   Ville stanse for denne teksten, for i den ligger et mektig budskap om den kristnes frihet. Den kristnes frihet er i bunn og grunn total. Men når sant skal sies så forstår vi oss så lite på den, og det fordi vår samvittighet og åndelige forstand er død og uten innsikt i det åndelige fra fallets dag av. Slik at, selv om vi er åndelig våknet og født på ny ved Guds ord og Ånd, er likevel vår åndelige sans tilsmusset. Det er som et vindu som gjennom mange år har fått samle skitt uten at noen klut noengang kom og vasket av - nå har denne kluten ifra himmelen begynt å bevege seg over dette skitne glasset og det blir mer og mer klart.
   Kristen vekst, åndelig vekst, det er først og fremst å vokse i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser, Jesus Kristus! Det kan du lese i 2 Pet 3,18. Altså hvem Han er, hvordan Han er, hvem Han er for oss, hva som er gitt oss i Ham osv.
   Hva er det så vi har fått? Jo, blant annet dette: Du har fått alle rettigheter, og det har du fått som rettmessig arv! - og du er løst fra alle forpliktelser, som om du allerede hadde oppfylt dem alle! Du forstår - alt dette er gitt deg i en person! Du har fått Ham med alle Hans rettigheter! - du har fått din soning av alle dine synder! - de har du allerede hatt et oppgjør med i Ham! - du har fått oppfyllelsen av alle forpliktelser som måtte ligge på et menneske! - også det i Ham! Da står intet tilbake å gjøre for deg, alt er fullført ved Frelseren død. Siden når? - Jo, siden fullbrakt fra Golgata lød!
   Har det begynt å gå opp for deg, hva dette fullbrakt innebærer? Er det blitt så pass klaring i vindusruta? Vi står gjerne og synger av full hals, at vi har fått alt - Alt! - men har ikke mer enn blitt ferdig med sangen, før denne onde lyst dukker opp og spør: Hva kreves nå av meg? Det kreves selvsagt ingenting! Alle krav er jo oppfylt!
   Dette kan ikke det gamle menneske - kjødet - i oss, forstå, og dess mer plass det gamle har i en troende, dess mer dunkelt blir det som hører det nye menneske til. Det nye menneskes posisjon i motsetning til det gamle.
   Det eneste Gud vil med deg, er å være din venn og overøse deg med godt. Som du kan lese i Ef 2,6-7: «Han oppvakte oss med Ham og satte oss med Ham i himmelen, i Kristus Jesus, for at» - altså av den grunn! - «at Han i de kommende tider kunne vise sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus.»
   Tror du ikke det du leser? Jo, må jeg si, jeg vil jo gjerne det, men så blir det nettopp som vi leste i teksten her så overveldende. «- sin nådes overveldende rikdom i godhet!» Altså Guds nådes rikdom i godhet er overveldende!
   Vi har som oftest - dessverre må vi jo si - en forståelse av nåden i vårt eget omdømme, som noe vi greit kan holde regnskap med. Får du ti tusen av meg, så er det jo en god sum det, men det er likevel ikke mer enn at du greit kan holde orden på det, vet hva du kan få for det, og ikke få for det og lignende - men så kommer du opp i summer som du ikke klarer å begripe helt, det blir nemlig overveldende! Slik er nåden!
   Du er nå fremfor alt til, for å være gjenstand for denne overveldende nåden! Er ikke det en overveldende tanke? - at du er til av den grunn! - at det er Guds hensikt med å skape deg!

   Kan hende du har tatt på deg en forpliktelse i en menighet, og da kan en si at det forventes av deg, eller kreves av deg, at du osv. Altså et rimelighetskrav! Men det var i utgangspunktet ikke noe du var forpliktet på. Du skal ikke til himmelen på dette! Og til og med om det dreier seg om et Herrens kall, og en utrustning med en bestemt eller flere nådegaver, så kan en si, at det forventes, eller kreves om du vil, av vedkommende at han handler i samsvar med hva han har fått, men heller ikke da får det betydning for hans frelse - for det kan ikke ropes høyt nok ut: Den er allerede fullbrakt!
   Paulus skriver om dette i 1 Kor 3,15, om bedømmelsen av ens verk på den siste dag: «Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild.»
   Det er ingen god situasjon som beskrives her, men likevel, må du legge merke til at frelsen gikk ikke tapt! Den beror nemlig ikke på deg! Bare vokt deg at du ikke graver denne skatten ned, men gransk den heller, slik at Jesu Kristi milde åsyn, som skinner i dette, må bli alt mer klart for deg!
   Jesus taler i Matt 25,24-25, om det store alvor i å ikke se evangeliets herlighet: «Men også han kom frem som hadde fått den ene talenten, og han sa: Herre, jeg visste at du er en hård mann, som høster der du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde. Derfor ble jeg redd. Jeg gikk og gjemte din talent i jorden. Se, her har du ditt.»

E.K.

   Hører du hva han sier? «Herre, jeg visste at du er en hård mann!» Jeg visste, sier han! Har han virkelig fått øynene åpnet for Jesu? Han som henger der tornekronet og forslått på et kors for at jeg må bli frelst, er Han en hård mann?
   Og så sier han til sist: «Se, her har du ditt!» Ditt? Men jeg gav det jo til deg, sier Herren! Slik er det dessverre så mange i den kristne forsamling som har det - Herren står over dem med uendelige krav - mens sannheten er den at Han har løst oss fra alle krav! Det som står for meg nå, er hva Herrens apostel forkynner: «Jeg har lov til alt - men ikke alt gagner.» (1 Kor 6,12). Jeg har lov til det, men det kan få alvorlige konsekvenser, kan hende - iallfall vil det ikke gagne meg! - og hva er det som er gagnlig i en kristens liv? - jo fremfor alt å vokse i nåde og kjennskap til Jesus! Det var jo det jeg skulle være opptatt med.

   Men først når denne frihet som er kjøpt oss så dyrt, med Jesus Kristi blod - intet mindre - er gått så vidt opp for deg, kan du begynne å forstå det apostelen skriver i teksten vår her.
   Nå skal jeg bare sitere noen av de steder, hvor han i virkeligheten sier noe svært radikalt for våre av naturen loviske ører. Han taler om tjenesten her, og da er det noe bestemt du må merke deg - hør nå!: «Har vi kanskje ikke rett til å ete og drikke? Har vi ikke rett til å føre med oss en søster som hustru, slik som de andre apostlene og Herrens brødre, og Kefas?» (v.4-5). Rett til! Merket du deg det? Eller gikk det hus forbi enda en gang?
   Og så fortsetter han: «Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å slippe å arbeide?» (v.7). Igjen dette - rett til! - og rett til hva? - jo, til å slippe å arbeide! Har du hørt maken? Rett til å slippe å arbeide! Det går vel for langt, gjør det ikke? Det blir vel nettopp overveldende, ikke sant? Jeg har som forkynner rett til å slippe å arbeide! Det ideale syn på dette er jo å ha arbeid ved siden av forkynnertjenesten. Ja, det ideale - og det valgte Paulus - men ikke forpliktende altså!
   I vers 12 i teksten, skriver han: «Har andre slike rettigheter» - merk deg uttrykket! - «hos dere, skulle da ikke vi ha det enda mer?» Altså retten til å bli underholdt av dere! Men så skriver han videre: «Men vi har ikke gjort oss bruk av denne rett.» Dette var Paulus' og Barnabas' valg, men det var like fullt en rett de hadde!
   «Slik har også Herren fastsatt for dem som forkynner evangeliet, at de skal leve av evangeliet.» Det krevde så mye - og det gjør det jo, der hvor det er en Herrens nådegave i virksomhet - at de skulle ikke belemres med noe i tillegg. Men de sto jo selvsagt fritt til å velge det, om de ville.

   Han sier noe veldig sterkt i siste vers her apostelen: «Hva er så min lønn? Jo, at jeg byr frem evangeliet uten vederlag når jeg forkynner det, slik at jeg ikke gjør bruk av den rett evangeliet gir meg.» (v.18).
   Her taler han igjen om den rett han har - og Herren vil selvsagt ikke anklage deg for at du tar ut en rett Han selv har gitt deg - men apostelens lønn var å by frem evangeliet uten vederlag når han forkynte det! Han sier omtrent det samme som Jesus sa til sine disipler ved Sykars brønn: «Min mat er å gjøre Hans vilje som har sendt meg, og å fullføre Hans gjerning.» (Joh 4,34).
   Min mat! - min lønn!

   På grunn av det grums som ennå er i oss, har vi så snart for å gjøre en frivillig oppgave til en øyentjeneste! - like ens med et kall fra Herren - ikke noe jeg skal få gå i med den kraft og den visdom Herren til enhver tid gir - men i egen kraft med det mål for øye å skulle oppnå noe mer hos Herren, ved det! Resultatet blir da det motsatte, du blir mer og mer ubrukelig!

   Å, om det kunne gå opp for oss en gang for alle: Alt er gjort! - og det er Jesus som har gjort det!
   «Er jeg ikke fri?» Med det spørsmål begynte teksten vår! - la oss avslutte med det også: «Er jeg ikke fri?» Å, jeg har det ønske for deg i kveld, min venn - at du kan gå ut her fra i den visshet at du er fri i Kristus! - kjøpt fri! Fri fra hva? Fra alt som måtte kreves av deg! Fra alt som anklager deg og blir deg til dom! - og kjøpt til himmel og salighet! Den kjøpesummen er allerede betalt og heter Lammets blod! I Gal 5:1, har apostelen et budskap til oss, som går like inn i dette: «Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk.»