For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               4 søndag i treenighetstiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Rør ikke noe urent!

2 Kor 6:11-18


   11 Vi har talt åpent ut til dere, korintere! Vårt hjerte har utvidet seg! 12 Dere har ikke trangt rom hos oss, men i deres eget hjerte, der er det trangt. 13 Men gi oss like for like! Jeg taler som til barn: Også dere må utvide hjertene! 14 Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hva delaktighet har rettferd med urett? Eller hva samfunn har lys med mørke? 15 Og hva samklang er det mellom Kristus og Belial? Eller hva samfunn har en troende med en vantro? 16 Og hva enighet er det mellom Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo hos dem og ferdes iblant dem, jeg vil være deres Gud og de skal være mitt folk. 17 Gå derfor ut fra dem og skill dere fra dem, sier Herren, og rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere. 18 Jeg skal være deres far, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, Den Allmektige.


   «Vi har talt åpent ut til dere, korintere! Vårt hjerte har utvidet seg! Dere har ikke trangt rom hos oss, men i deres eget hjerte, der er det trangt.» (v.11-12).
   Dette kan man kjenne seg igjen i. Du står overfor et tilfelle, hvor du registrerer at noen har gått, eller er iferd med å gå, i en feil retning åndelig, og du prøver forsiktig, i all vennskapelighet – slik som apostelen og hans medarbeidere for evangeliet tydeligvis har gjort her – de likesom forsikrer om sin kjærlighet til dem: Vi vil bare deres beste, for dere har stort rom i vårt hjerte! - og så blir du møtt med den skarpeste bitterhet, fiendskap og mistenksomhet, som om du var deres svorne fiende. Slik som apostelen nevner det her: «- men i deres eget hjerte, der er det trangt.» Altså, for dem! For sannheten, rett og slett!
   Det sier mye om den ånd som følger villfarelse – den driver det milde sinn ut, og erstattes av et hardt, uforsonlig sinn som søker makt og innflytelse på egne vegne. Det blir et sinn av Belial og ikke av Kristus!
   Men som han sier: «Men gi oss like for like! Jeg taler som til barn: Også dere må utvide hjertene!» (v.13). Med andre ord, gi oss nå rom for det vi vil meddele der! Var du klar over hvor farlig det er å bli åndelig uren, så ville du hørt av hele ditt hjerte, men den villfarelse du har fått del i, den forførende ånd som nå griper deg mer og mer har gjort deg mer og mer umottagelig, selvsikker og overmodig!
   Åndelig urenhet er i Skriften fremstilt som åndelig hor. Og hor er i Skriften fremstilt som å gå til den du ikke rettelig tilhører ved pakt!

   Hva er så denne åndelige urenhet? Kan jeg ha skitnet meg til her? Kanskje uten å være klar over det selv? Ja, kanskje på en slik måte at jeg tror meg å tjene Jesus mer enn noen gang før!
   I Åp 3:4, kan vi lese: «Men du har noen få navn i Sardes som ikke har sølt til klærne sine. De skal gå med meg i hvite klær, for de er verdige til det.»
   Da må vi jo spørre: Hvordan fikk de i utgangspunket del i de hvite klær, som de nå altså har sølt til? Det vet du jo, ikke sant? «- de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod,» som det står å lese om det i Åp 7:14.
   Det er ikke noe annet vis å få del i denne hvithet for Gud, det vil si, denne renhet for Gud, enn at du blir renset i Lammets blod! Som Peter vitner for rådet i Jerusalem, det vil si, de kristne ledere, og ikke jødenes råd, der han vitner om hedningenes innlemmelse i den troende menighet - Apg 15:8-9: «Og Gud, som kjenner hjertene, gav dem (hedningene) vitnesbyrd, idet Han gav dem Den Hellige Ånd likesom oss. Han gjorde ingen forskjell på oss og dem, for ved troen renset Han også deres hjerter.» Og da ikke en hvilken som helst tro, men som han vitner videre: «Men vi tror at vi (jødene) blir frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de (hedningene).» (Apg 15:11).
   Ser du? - både jøde og hedning renset i Jesu blod! - Renset ved troen på dette blod som ble utøst til en soning av deres synd! Slik fikk disse troende i Sardes del i de hvite klær, likesom alle andre troende – og disse klær var det de hadde sølt til! Det kan jo bare ha skjedd på ett vis, nemlig at de har lagt noe til, det som i første omgang renset dem.
   Når det har gått opp for ditt hjerte, hva som har gitt deg del i de hvite klær – det vil kort og godt si: Når du er kommet til sann tro! - da kalles du til å holde fast ved det, så mange steder i Skriften – ja, som vi kan lese i Hebr 10:23: «La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for Han er trofast som gav løftet.»
   Urokkelig fast! La deg ikke bevege bort fra det du har fått se, og komme til tro på – djevelen er en tusenkunstner her. Hvorfor skal du holde urokkelig fast ved det? Fordi du ellers gjør Ham som forkynte deg evangeliet til frelse, til en løgner!
   Å ja, det er fint og rett og godt og nødvendig, det som Jesus har gjort! Hører du hvordan han opphøyer Jesus, denne falske ånd? Men bare tilsynelatende - bare for å åpne deg opp for det som nå kommer: Men det er mer!

   Nei, sier Faderen! - i Jesus har du fått alt! Var det ikke ved å se dette du ble frelst da? - hva ellers kunne det være?
   Her sto det tvert imot som en begrunnelse for fastholden at Han er trofast som gav løftet! Derfor kan du trygt holde fast ved det!
   I Åp 3:11, leser vi: «Jeg kommer snart! Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone.» Og i 1 Joh 2:24: «La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli i dere. Dersom det dere hørte fra begynnelsen, blir i dere, da skal også dere bli i Sønnen og i Faderen.»
   Og slik kunne vi fortsette!


  
Og så begynner han å forkynne logikk for disse korinterne som her hadde, eller var iferd med å gli ut, og dermed bort fra Guds frelse! Han begynner å stille dem noen enkle spørsmål, som har opplagte svar. Det gjelder bare om at vi vil høre og la oss tale til rette! Gi ordet rom, med andre ord!
   «- hva delaktighet har rettferd med urett? Eller hva samfunn har lys med mørke? Og hva samklang er det mellom Kristus og Belial? Eller hva samfunn har en troende med en vantro? Og hva enighet er det mellom Guds tempel og avguder?» (v.14b-16a).
   Synes du det er vanskelig å svare på disse spørsmål fra apostelen? Nei, er de ikke helt opplagte? Han går endatil så langt, at han skriver: «- rør ikke noe urent!» Altså, kom ikke engang i berøring med det! - For ikke da å tale om å ta det inn!
   Men hvis det er det urene som er blitt det rene for deg, da er det svært - da er du kommet i den stilling Skriften taler om, nemlig at du tror løgnen som sannheten! Vranglæren er blitt den sanne og sunne for deg!

   Han skriver noe som vi skal merke oss nøye her – det er en åpenbaring av den salige tilstand en kristen befinner seg i, eller hva en kristen egentlig er, bare hør!: «Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo hos dem og ferdes iblant dem, jeg vil være deres Gud og de skal være mitt folk.» (v.16b).
    Vi er jo den levende Guds tempel! Det er jo dette Paulus vitner i 1 Kor 6:19: «Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud?»
   Du hørte hvordan Peter fremstilte hedningenes omvendelse! - Deres hjerter ble renset ved troen! - De ble altså så rene ved tilflukten til dette rensende Lammets blod, at Den Hellige kunne bo i dem! Og så skal du komme på den tanke at denne renselse ikke er nok for tid og evighet? Nei, fly alt som kommer til deg med tanker og ord om at du  må ha noe mer med deg! Ved dette er du fullkommen ren for Gud! Ved dette kan du gå med frimodighet helt inn til Faderen i Hans helligdom! Det har skjedd ved det blod som ble utøst på Golgata kors!
   Hva samklang er mellom dette, og noe som helst annet? Kan noe legges til dette, og så fremdeles være rent? Nei, legger du noe av ditt eget til dette, da har du likesom disse i Sardes sølt til dine klær! Du er blitt uren og kan ikke bevege deg inn i helligdommen!
   Jeg, jeg, sier mennesket! - men dette jeg'et døde den dagen der i Eden, da mennesket åt av frukten! Det lever ikke lenger for Gud – nei, det var nettopp det som ble naglet til korset der ute på Golgata, og fikk sin endelige dom! Så fly til den fristaden skjønne, Frelserens vunder og sår! Der har Han åpnet også for deg!
   Men la deg advare altså: Dra ikke i fremmed åk med vantro! Og hva tenker du på med vantro? Den åpenbare verden? Ja, da var jo saken såre enkel! - men hver den som legger noe til, eller trekker noe fra – hvilket jo er samme sak, for så snart du har lagt noe til har du også trukket noe fra ved det! Jesu verk er dermed ikke nok alene!

 


  
Gud, la ditt ord i nåde lykkes

og vokse både dag og natt,
men kveles og med rot opprykkes
hver vekst du ikke selv har satt!
All Satans løgn og lærdom knus!
Med Ånd og sannhet fyll ditt hus!

E.K.