For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               For kristen enhet

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Fra gammel tid!

Sal 78:1-7

   En læresalme av Asaf.

   1 Lytt, mitt folk, til min lære! Vend øret til min munns ord! 2 Jeg vil åpne min munn med billedspråk, jeg vil la det strømme frem gåtefulle ord fra gammel tid. 3 Det vi har hørt og vet, det våre fedre har fortalt oss, 4 det vil vi ikke skjule for deres barn. For den kommende slekt vil vi kunngjøre Herrens pris og Hans styrke og de undergjerninger som Han har gjort. 5 Han har reist et vitnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som Han bød våre fedre å kunngjøre for sine barn, 6 for at den kommende slekt, de barn som skulle bli født, skulle lære å kjenne dem, så de igjen kunne stå frem og fortelle dem for sine barn. 7 Slik skulle de sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde Hans bud.

   Det er noe som er særlig viktig å merke seg i denne teksten – ikke minst i vår tid, da man i så mange sammenhenger holder seg til følelser, syner og åpenbaringer, fremfor det som Skriften forkynner – som en sa med kritisk røst. De holder seg til papiret, fremfor å bli ledet direkte av Ånden! Nei, vi holder oss ikke til papiret – vi holder oss til det som står skrevet på papiret! Vi gjør nettopp det som Ordet oppfordrer oss til i det første vers her: Vi lytter til hans lære – som er Guds Herrens lære! Vi vender øret til hans munns ord – som er Guds Herrens munns ord!
   Dette kommer igjen og igjen i Skriften. Som vi hører det av Jes 55:3a: «Vend øret hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve.»
   HØR! – da må det jo være noe som forkynnes! Det må enten være lydelige ord, eller noe som er skrevet ned!

   Det er ikke slik at Herren ikke kan lede deg direkte i en sak, om noe skulle kreve det, men til frelse og det å leve med Herren i det daglige kreves lære – det vil si, noe sant og opplysende å forholde seg til. Noe du vet er Guds ord! Derfor også denne sterke oppfordringen i teksten her, om å bringe videre til neste generasjon – ikke noe nytt – men det som allerede var åpenbart dem fra gammel tid (v.2), det våre fedre har fortalt oss! (v.3).
   «Han bød våre fedre å kunngjøre for sine barn (det vitnesbyrd Han hadde reist i sitt folk), for at den kommende slekt, de barn som skulle bli født, skulle lære å kjenne dem, så de igjen kunne stå frem og fortelle dem for sine barn. Slik skulle de sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde Hans bud.» (v.5b-7).
   Å holde Hans bud her, vil si å holde seg til det som er åpenbart om Gud – det vitnesbyrd Han har reist og den lov Han har satt.
   Du ser også i Jesu kamp med denne mektige onde åndsmakt – som du og jeg ikke kan reise oss mot – holder Han seg til det som står skrevet! Du kan lese dette i Matt 4.
   Det som står skrevet! – merk deg det nøye! Det ville jo være tragisk om det du opplevde som ledelse og åpenbaringer fra Gud, skulle vise seg på den siste dag å stamme fra luftens makter, ikke sant? Det er de – ja, mange sier Jesus – som skal oppleve nettopp det! (Matt 7:22-23).
   Til menigheten i skriver apostelen noe vi nåtidskristne virkelig burde ta oss ad notam: «Men Gud være takk at dere som var syndens tjenere, av hjertet er blitt lydige mot den læreform dere er overgitt til.» (Rom 6:17). Læreform! Altså en lære som er utformet!
   I dag kan du høre så ofte: Dette med lære er noe tørt! Vi har ikke bruk for teologi, det er livet det kommer an på! Og de ser ikke da at de skiller dette livet de taler om, ut fra det som står skrevet! Det vil si, skiller det fra Guds ord! De kan altså ikke gå til Guds ord og finne sikker opplysning om, at det de opplever virkelig er av Gud, av sannheten!
   Hørte en tale av en amerikansk dame som ved evangeliet var fridd ut av okkult praksis – det kunne sies mye om det, men bare en sak her som går like inn i det vi er inne på nå: Hun virket sammen med en kvinne i Mexico som gikk for å være en healer og profetinne – hun preket om Kristus og kunne gjøre ekstraordinære ting, blant annet helbrede, og hun så hvordan hun leget små barn fra dødelige sykdommer – men samtidig begynte det å gå opp for henne at den Kristus hun forkynte stemte ikke med den hun fant i Skriften, og mye av hennes virksomhet var åpenbart okkult. Men så kom mennesketanken inn – hun helbreder jo små barn blant annet, dette må da være godt, det vil si, av Gud? Men når forkynnelsen ikke stemmer med Guds ord, hva skal jeg da forholde meg til?

E.K.

   Ja, hva vil du si, som hører nå! Er ikke dette de tegn og under fra avgrunnen Jesus advarer imot i Matt 24:24 og Mark 13:22 - de som ble gjort for endatil å føre de utvalgte på avveie, om mulig? Jo, det er nettopp det, forstår du!
   Hun vendte seg til Guds ord – holdt Hans bud, det vil si, det Han bød henne i sitt ord, og ikke det hun så med sine øyne – og hun ble satt fri i sin ånd!

   Ser du nå, hvor vi vil hen? Du hører deg til frelse! Du ledes av Gud ved å høre – det vil si, det som åpenbares i Hans ord! Som apostelen Paulus skriver til sin unge venn Timoteus i 2 Tim 3:14-15: «Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av, og helt fra barndommen av kjenner du De hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus.»
   Hva var det som kunne gjøre ham vis til frelse? Jo - De hellige skrifter! Det som står skrevet!

   Jesus ønsker å være som en morgenstjerne som går opp i ditt hjerte til klar dag! Hvordan gjør Han det? Vi får en klar veiledning om dette da Han etter sin oppstandelse slår lag med de to såkalte Emmausvandrerne. Der foretar Han på noe helt bestemt – bare hør: «Og Han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om Ham.» (Luk 24:27).
   Skrevet om Ham! Hør du! – det er skrevet noe om din frelser! Det finnes et sted du kan gå til å finne klarhet! – Det heter Guds ord! Bibelen! Skriftene! Der er den kilden du kan drikke av, som åpner deg for Hans ord!
   Du forstår at dette at Jesus gjorde fullkommen soning for din synd! – at Han var villig å dø i ditt sted for at du skulle leve ved Ham! – at Hans blod utøst på korsets tre er en fullkommen løsepenge tatt imot av Faderen selv for din sjel! – det er alt sammen skrevet ned, for at du skulle ha en sikker og aldri sviktende grunn å stå på i ditt forhold til Gud! Har du kommet inn på denne grunnen – ja, da er du nettopp blitt vis til frelse!
   Det er altså ikke noe nytt, men «ord fra gammel tid!» (v.2b). Når Herren ved profeten sier i Jes 43:19a: «Se, jeg gjør noe nytt! Nå skal det spire frem» - det er overgangen mellom den gamle og den nye pakt - så er det ikke tale om at det nye har vært ukjent fra gammelt av, men nå skulle det bekjentgjøres for alle. Bare tenk på Han, Jesus, kvinnens ætt, som kom for å knuse slangens hode, Han var forutsagt allerede på fallets dag, men nå ved Hans unnfangelse og fødsel, brøt det frem og ble en virkelighet i historien! Nå var det skjedd, nå var løftet oppfylt, og du – nettopp du – kunne nå gå inn i selve helligdommen på Hans blods regning! Så gjør nå det! La ikke dette budskapet gå forbi deg ennå en gang! Det er ikke mine ord, det er ikke noe menneskes ord, ikke engang en engels ord – det er Herrens eget vitnesbyrd om hva, eller rettere hvem, du blir frelst ved! Nemlig Jesus Kristus!