Nå er jo dette nettopp en festforsamling her i dag - vårt land fester i dag, feirer (talen holdt på 17 mai 2005) - og vi spør: Har Herren noen grunn til å klage slik over vårt folk i dag? - Over oss som er her til stede?
   Når Han sier: «- jeg tåler ikke høytid og urett sammen!» - bommer Han aldeles da? - Eller treffer Han nettopp et skyldbetynget folk? - Det vil si, et folk som har pådratt seg skyld i forhold til Ham - et folk med en stadig voksende gjeldskonto innfor Ham.
   Du vet, hvis du er i gjeld overfor banken og ikke klarer å betale ned på gjelda, ikke klarer å betale det banken krever av deg - for ikke å snakke om, dersom du viser deg likegyldig og overhodet ikke bryr deg om å betale, så kommer den dagen da banken sier: Nok er nok! - Og så blir du trukket til regnskap, enten du vil det eller ikke. Ditt ord og din vilje gjelder ikke lenger for noe - du står i gjeld!
   Slik er det faktisk også i vårt forhold til Gud. - Skriften taler om at syndemålet er fullt. - Det er den dagen i ditt lille liv, eller i en nasjons liv, hvor Gud griper inn, hvor nok er nok, og Han krever gjelden betalt!

   Hvor langt vi som nasjon er kommet i denne sak i dag, det burde virkelig være et spørsmål for oss alle. Guds langmodighet er forunderlig - Han strekker seg alltid lenger enn hva vi hadde regnet med og forventet, Han dryger for at vi alle skal bli frelst, står det. (2 Pet 3:9). Og du forstår, i dag er det mer enn Guds langmodighet som gjelder - det er Jesu Kristi offer! - Et offer som de gjerne spotter og harselerer med, uten å være seg det bevisst, at uten dette offer, ville de alle ha ligget i fortapelsen for lenge siden. Det er alene på grunn av Jesu offer, at gjelden ikke er blitt krevd av oss - men forkaster du dette offer, står du tilbake med gjelden, og du vet jo ikke om du skal møte Ham før denne dagen er omme. Det er en mengde mennesker bare her i vårt land som nettopp må møte Ham i dag - det vet vi jo - og de får ikke en mulighet til! Vi lever likesom som om vi hadde flere muligheter - skulle det vise seg at vi stryker til eksamen nå - ja så har vi en mulighet igjen siden! - Men slik er det ikke i denne saken, det er ditt forhold i dag, i denne stund, som gjelder, du får ikke én mulighet til. Dette er et veldig alvor!

   Det som Herren jo peker på overfor dette folket i teksten vår, det er den totale mangel på samsvar mellom liv og lære. Dette var Guds folk - de talte, vitnet og bekjente seg som det med munnen, og så talte, vitnet og bekjente de seg som det motsatte ved sine gjerninger. Det var ingenting som viste at deres hjerte var fylt av Guds Ånd, for de praktiserte den ondes gjerninger, de gjerninger som Jesus er kommet for gjøre ende på, som Ordet vitner. (1 Joh 3:8). Altså, ikke falt i onde gjerninger, om så tusen ganger den samme dag – men praktiserte! Måtte du få nåde til å kunne skjelne her, ellers når du vanskelig frem til målet!
   Det som er særlig problematisk i dag, og som viser hvor langt vi i virkeligheten er kommet på veien mot dom - det er at det som til all tid har vært djevelens gjerninger for de troende, og som Guds ord også holder for det, ikke lenger betraktes som sådanne! Guds ord taler om et fenomen som skal bryte frem i all sin makt i de siste dager, noe som kalles lovløshetens hemmelighet (2 Tess 2:7) - kaoskreftene.

   Her finnes mennesker som ikke vil betale, men bare fnyser av et slikt krav: Gud har ingen rett på meg, jeg gjør som jeg vil! - Og så finnes her mennesker som har innsett: Jeg har ikke noe å betale med! - Jeg er utfattig, hva dette gjelder, jeg har ikke den mynt som kreves her. Du kjenner deg da igjen under begrepet uformuende! En i utgangspunktet forferdelig situasjon: Uformuende med en skyhøy, ubetalelig gjeld! - Da lyder det som følger: «Men da han ikke hadde noe å betale med, bød hans herre at han skulle selges, han og hans hustru og barn og alt han eide, og gjelden betales.» (Matt 18:25).
   Dette ser vi jo på som rett og rimelig - har du satt deg i gjeld, må du også ta konsekvensene av det.

   Men det er én ting som aldeles mangler i dette, nemlig det som heter barmhjertighet! Verden har ikke råd til å beskjeftige seg med det, men det har Han som vi henvender oss til! Han har råd til å ettergi! - Han ikke bare har barmhjertighet, men Han heter barmhjertighetens Far. (2 Kor 1:3). - Altså den som alt som heter barmhjertighet har sitt utspring i!

   Og nå skal du få høre om en underlig «bank» - en bank som kommer etter deg på alle dine veier, og prøver å få deg i tale - ikke for å kreve av deg - men for å fortelle deg at den selv har betalt det du skyldte den! Du rømmer vel ikke ifra dette? «Du gikk for meg en blodig sti, Og jeg som skyldig var slapp fri!»

   Hørte du hva som har skjedd? - Han tok din, den skyldiges plass, og betalte til siste øre! Men du må komme til Ham med din gjeld, din erkjennelse, din skam og gjøre opp med Ham - for at dette, det største av alt i tilværelsen, ikke skal bli liggende der som den død kapital for deg! - Du eier alt, men vet det ikke. Eller: Du eier alt, men tar ikke imot det!
   Hør bare hva Han videre sier - Han som taler til oss, og kaller på oss her i dag - og fremdeles taler til og kaller på vårt folk: «Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.» (v.18).
   En synd, en skyld, en gjeld så stor at det likesom ikke finnes ord og tall for å beskrive det, så det beskrives med sterke og iøynefallende farger! Kom til meg med det, så skal det bli borte alt sammen! - Det skal bli som om det aldri hadde vært til! - For gjelden er allerede betalt! - Middelet til renselse er tilveiebrakt - Jesu Kristi, Guds Sønns blod!
   Tenk hvilken forskjell dette blodet gjør! Ja, det står det ikke i menneskelig makt å utlegge, men tenk deg at jeg sto her og holdt opp et tøystykke som var rødt som purpur og skarlagen, og så ble det plutselig hvitt! - Tror du at du hadde sett forskjellen?
   Hør nå, hvordan budskapet lyder: «Trøst, trøst mitt folk! sier deres Gud. Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er endt, at hennes skyld er betalt, at hun av Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder.» (Jes 40:1-2).
   La du merke til et par små ord her: - er og har! - Det er avgjørende!

   Men dette tar jo ikke alvoret bort, det må komme til en omvendelse, en sann omvendelse, hvor mennesket stiller seg under blodet i sannhet, fordi gjelden er så stor at jeg ikke makter å bære den. Har du innsett at du i forholdet til Gud er uformuende? - At du aldri kan betale det du skylder? «Ta deres onde gjerninger bort fra mine øyne! Hold opp med å gjøre det som er ondt!» (v.16b). Dette taler Herren til sitt folk
   Så tales det til deg som er her nå - og hør, du som vil leve: «Rens dere og tvett dere!» (v.16a).
   Og så vet du hva Guds ord vitner om himmelens borgere, de som har nådd frem - de har ikke nådd frem fordi de er så gode fremfor andre mennesker, men fordi de har hørt om og tatt imot den renselse Herren taler til oss om: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel,» vitner Ordet om den store hvite flokk - «og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod!» (Åp 7:14).
   De er hvite i Jesu gjerninger, ikke i sine egne! Ja, det står at de har fått rett til livets tre! - Og denne retten begrunnes slik: «Salige er de som tvetter sine kjortler!» (Åp 22:14).

   Har du bruk for dette, du som sitter her i dag? - Fordi du har syndet imot den Hellige! - Og konsekvensene av å bli stående i gjeld til Ham er forferdelige - og som vi har forsøkt å peke på: - Så unødvendige!

E.K.