Det er flere ting vi skal merke oss her i denne teksten - her stiger det nemlig så klart frem: Menneskenaturen - eller slik mennesket er av naturen, nemlig kjødelig - og dette kjødets forhold til Gud. Videre må vi alltid ha det klart for oss, når vi har med dette forunderlige fenomenet manna å gjøre, at det er et bilde på brødet fra himmelen, det som er kommet ned for å gi verden liv. Dette sier Jesus i Joh 6, og dermed er det altså et forbilde på selve evangeliet - på Jesu Kristi kjød og blod. Men det er ikke brødet fra himmelen, sier Jesus (Joh 6:32) - bare et bilde på det.
   Når Jesus sier dette til sitt folk, at Moses gav dere ikke brødet fra himmelen - da føyer Han til: «Men min Far gir dere det sanne brød fra himmelen.» Da talte Han om seg selv, sitt legeme og sitt blod, det som Faderen sendte til jord, for at du skulle leve ved det! Du som sitter her nå - Faderen har gitt deg evig liv! Og dette liv er i Hans Sønn, Jesus Kristus. (1 Joh 5:11).

   Når vi nå vet dette, ser vi også av denne teksten, hvor uforskyldt av nåde dette i virkeligheten er. De fikk nemlig ikke denne mannaen fra himmelen fordi de hadde vært så gode og fromme jøder, men det står tvert imot at de knurret. Knurret mot Herren!
   Noen vers tidligere i det samme kapittel, leser vi: «Moses og Aron sa til alle Israels barn: I kveld skal dere kjenne at det er Herren som har ført dere ut av landet Egypt. Og i morgen tidlig skal dere få se Herrens herlighet, for Han har hørt hvordan dere knurrer mot Ham. For hva er vel vi, siden dere knurrer mot oss? Og Moses sa: Dette skal dere få se når Herren i kveld gir dere kjøtt å ete og i morgen tidlig brød, så dere blir mette. For Herren har hørt hvordan dere knurrer og murrer mot Ham. For hva er vel vi? Det er ikke mot oss dere knurrer, men mot Herren. (6-8).
   Selv om Herren ikke ville straffe dem denne gang, ligger det likevel en advarsel i disse ord: Dere har knurret mot Herren!
   To ganger sier disse Herrens tjenere her: «Hva er vel vi?» Det står om Moses: «Men Moses var en meget saktmodig mann, mer enn alle mennesker på jorden.» (4 Mos 12:3). Jeg tror ikke noen står i tjeneste for Herren, uten å ha det slik: Hva er vel jeg?

   Deres knurring vendte seg mot Moses og Aron, for de var synlige representanter for det folket mislikte. Men hvem var det de representerte? Den gang Jesus stanset Saulus fra Tarsus ute på Damaskusveien, da sier Han: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» (Apg 9:4). Paulus hadde forfulgt Hans representanter på jord. Han hatet - ja, fnyste av vold mot det de forkynte - det de representerte, det vil si, Herren selv!
   Men det visste han ikke, at Herren var slik, som disse elendige kristne forkynte. Det visste han ikke, derfor forfulgte han det! Og trodde han gjorde Gud en dyrkelse ved det. 

   Det naturlige menneske forstår seg ikke på Gud, og det som har med Gud å gjøre. Apostelen vitner om dette: «Men et sjelelig menneske» - et menneske som bare har sjel, men ikke Guds Ånd - «tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis.» (1 Kor 2:14).

   Men hva kan et sjelelig menneske? Det kan løftes i sitt indre av stemninger, av musikk, av kunst, av visdoms ord og gode utleggelser av Ordet - ja, ofte skal det bare tennes noen lys, så løftes likesom sjelen opp til Gud. Men det har altså ingenting med livssamfunn med Gud å gjøre - det er bare noe som skjer i dette sjelelige menneske selv! Høyere når det ikke! Det er da ikke der du skal finne Gud! Han henger utstrakt på et kors nede på Golgata! Det er Guds tale til deg, der skjer det som setter deg, synderen, i samfunn med Gud - for der soner Han nemlig ifølge Hebr 10:10, all din synd én gang for alle!
   Ser du - ved hva som skjedde utenfor deg! Utenfor din sjel! Utenfor din rekkevidde! Ved Jesus Kristus! Det er dette det sjelelige menneske ikke forstår, ikke kjenner - det som av Faderen er gitt oss i Kristus, mens vi ennå «var fremmede og fiender av sinnelag, i våre onde gjerninger.» (Kol 1:21).

   Sagt med andre ord: Mens vi ennå var knurrende overfor Gud. Da sendte Han sin Sønn til vår redning! Da sendte Han disse sin manna, leser vi!
   Du kjenner Jesu ord fra Joh 15:13: «Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner.» Ja, det er det største mennesket kan komme til, men det var en som hadde en større kjærlighet enn dette, så Han gav sitt liv for sine fiender - det var Jesus selv!
   Men tilbake til mannaen - og hva sier de når de får se mannaen? - Og nå må du nettopp ha det for øye, at mannaen er et bilde på Guds frelse! Jo, hør hva de sier: «Hva er det? – for de visste ikke hva det var.» (v.15a). Nei, dette hadde de aldri sett før!
   Slik må en kristen vitne: Jeg leste Guds ord, jeg gikk og hørte det forkynt, jeg leste oppbyggelsesbøker - ja, noen kan endatil si: Jeg gikk på bibelskole og studerte Guds ord, men jeg så det ikke! Eller: Jeg så det, men jeg visste ikke hva det var! «Mannaen» lå like for øynene dine, men du åt bare alt det som var rundt! Det er jo hva som skjer så ofte - de spiser alt det som er rundt, men har ennå ikke spist selve himmelbrødet! Inntil Herren åpnet øynene dine, så du så det. Slik svarte Moses disse israelittene: «Det er det brød Herren har gitt dere å ete.» (v.15b).
   Om ikke Moses hadde sagt det, så ville de vel aldri ha våget å spise det! Våger du å spise evangeliet alene, uten en masse lovisk krydder i tillegg?
   Hør hva Herren sier til deg nå: «Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brød, skal han leve i evighet. Og det brød som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv.» (Joh 6:51).
   Tror du ikke det er nok for deg, at Jesus har gitt sitt kjød? Han har gitt det for ditt liv, sier Han. Uten at du spurte Han om det - men tvert imot kun var en synder som gikk der og knurret mot Gud, og fulgte dine egne lyster, kom Han og gav seg selv for deg. Hva kan da få deg til å tro, at Han nå vil holde noe tilbake for deg! Nei, Han vil øse all sin velsignelse ut over nettopp deg. Du må bare ikke være så kristelig i egne øyne. Han er kommet for å frelse syndere! Det er så mange i kristen sammenheng som vil - eller kanskje også forlanger - at du skal være noe annet enn en synder, men det er du jo ikke! Jo da, det er jeg også, men det er jeg i Jesus Kristus - fullkomment rettferdig for Gud! Nå var jeg luthersk! Men du hører nok ikke mye luthersk i såkalte lutherske forsamlinger i dag. Men vær frimodig, du som bærer tungt - Han tar imot syndere også i dag - også i denne stund - og andre tar Han ikke imot, for de finnes bare i fantasien. - De finnes ikke i virkelighetens verden! Derfor har Han følgelig heller ikke kommet for dem, for de finnes jo ikke! Men syndere finnes!

   «Israels barn gjorde så, noen sanket mye, andre lite. Da de målte det i omeren, hadde den som hadde sanket mye, ikke noe til overs, og den som hadde sanket lite, manglet intet.» (v.17-18).
   Hva leser vi ikke i Guds ord: Han «som er rik nok for alle som påkaller Ham.» (Rom 10:12).
   Sett fra vårt synspunkt kan vi tale om behov for mer eller mindre nåde. Det er forskjell på hva mennesker har foretatt seg av synd, i livet. Noen er så mye, mye mer skrøpelige enn andre, med tanke på vandringen her på jord osv., men Han er altså rik nok for dem alle! Når de en dag står der fremme - ja, så nådde de altså det samme målet alle! Teologiprofessoren, misjonæren, emissæren, de mange, mange som bar dagens byrde og hete, og uteliggeren som ble frelst den ene dagen og døde den neste! Her står de alle sammen og synger om Guds nåde som var rik nok! Og ingen synger noe annet der, for hadde de noe annet å synge om - ja, så ville de ikke vært der! Og det er det store alvoret vi skal ta med oss, til slutt! Har du noe annet å synge om i stedet for, eller i tillegg til, da vil ikke du være der i det koret, for der vil det aldri lyde noen falsk tone!
   Se til at du ikke alt her går omkring syngende en falsk tone!

   Kom som du er til din Frelser,
Smittet av vantroens dynn!
Blodet som rant fra Hans side,
Renser din sjel fra all synd.

E.K.