Dom 6:11-40 Og Herrens engel kom og satte seg under eiketreet i Ofra, der Joas av Abieser-ætten rådde. Gideon, sønnen hans, stod da og tresket hvete i vinpressen for å berge kornet fra midianittene. 12 Herrens engel åpenbarte seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du djerve kjempe! 13 Men Gideon sa til ham: Hør på meg, Herre! Er Herren med oss, hvorfor har da alt dette rammet oss? Og hvor er alle hans undergjerninger som våre fedre har fortalt oss om, når de sa: Førte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midianittenes hånd. 14 Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå av sted, så sterk som du er, så skal du frelse Israel av midianittenes hånd! Har ikke jeg sendt deg? 15 Men han sa til ham: Å, Herre! Hvordan skal jeg kunne frelse Israel? Min ætt er jo den ringeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus. 16 Da sa Herren til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene ned til siste mann. 17 Gideon sa til ham: Dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg! 18 Gå ikke herfra før jeg kommer ut til deg med min offergave og legger den fram for ditt åsyn! Og han sa: Jeg skal bli her til du kommer tilbake. 19 Så gikk Gideon inn og stelte til et kje, og han tok en efa mel til usyret brød. Kjøttet la han i en kurv, og suppen hadde han i en krukke. Dette bar han ut til ham under eiketreet og satte det fram for ham. 20 Da sa Guds engel til ham: Ta kjøttet og de usyrede kakene og legg det på steinen der, og hell suppen over! Og han gjorde så. 21 Og Herrens engel rakte ut staven som han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede kakene med spissen av den. Da steg det ild opp fra steinen og fortærte kjøttet og de usyrede kakene, mens Herrens engel fór bort for hans øyne. 22 Da Gideon så at det var Herrens engel, sa han: Ve meg, Herre Herre! For jeg har sett Herrens engel åsyn til åsyn. 23 Men Herren sa til ham: Fred være med deg! Frykt ikke, du skal ikke dø. 24 Da bygde Gideon et alter for Herren der og kalte det: Herren er fred. Det står ennå den dag i dag i Abieser-ættens Ofra. 25 Samme natt sa Herren til ham: Ta din fars ungokse, og den andre sju år gamle oksen. Og du skal rive ned det Ba'als-alter som din far har, og hogge ned det Astarte-bildet som står ved siden av det. 26 Så skal du bygge et alter for Herren din Gud øverst på festningsberget og legge alt til rette. Ta så den andre oksen og bær den fram som brennoffer, og bruk veden fra Astarte-bildet som du skal hogge ned. 27 Da tok Gideon ti av sine tjenere med seg og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Av frykt for sin slekt og for mennene i byen, torde han ikke gjøre det om dagen, derfor gjorde han det om natten. 28 Da mennene i byen stod opp tidlig om morgenen, fikk de se at Ba'als alter var revet ned og at Astarte-bildet som stod ved siden av, var hogd ned, og at den andre oksen var ofret på det alteret som var bygd. 29 Da sa de til hverandre: Hvem har gjort dette? Og de spurte og undersøkte, og de sa: Gideon, Joas' sønn, har gjort det. 30 Mennene i byen sa da til Joas: Før din sønn ut, han skal dø! Han har revet ned Ba'als alter, og han har hogd ned Astarte-bildet som stod ved siden av det. 31 Men Joas sa til alle dem som stod omkring ham: Vil dere kjempe for Ba'al? Vil dere hjelpe ham? Den som kjemper for Ba'al, skal miste livet før det blir morgen igjen! Er han gud, da la ham kjempe for seg selv, siden de har revet ned hans alter. 32 Den dagen fikk Gideon navnet Jerubba'al*, for de sa: La Ba'al kjempe mot ham, siden han har revet ned hans alter! 33 Alle midianittene og amalekittene og Østens barn slo seg nå sammen og satte over Jordan, og de slo leir i Jisre'el-dalen. 34 Men Herrens Ånd kom over Gideon. Han blåste i basunen, og Abieser-ætten samlet seg og fulgte ham. 35 Han sendte så bud omkring i hele Manasse, og de samlet seg også og fulgte ham. Han sendte bud til Aser og til Sebulon og til Naftali, og de kom opp og sluttet seg til dem. 36 Da sa Gideon til Gud: Dersom du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt, 37 så legger jeg nå denne ulldotten på treskeplassen. Hvis det da faller dugg bare på ullen, mens det er tørt på hele marken, da vet jeg at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt. 38 Og slik ble det. Da han tidlig neste morgen stod opp og krystet ullen, presset han ut dugg av den, en skål full av vann. 39 Men Gideon sa til Gud: La ikke din vrede bli opptent mot meg, om jeg taler en gang til! Jeg ville gjerne få gjøre en prøve til med ullen! La nå ullen være tørr, mens duggen faller på hele marken! 40 Og denne natten gjorde Gud det slik: Ullen var tørr, men utover hele marken lå det dugg.

   Dom 7:1-25 Jerubba'al, det er Gideon, og alt folket som var med ham, tok tidlig ut og slo leir ved Harod-kilden. Midianittenes leir lå lenger mot nord, fra More-haugen og ned i dalen. 2 Da sa Herren til Gideon: Du har for mye folk med deg til at jeg skulle gi midianittene i deres hånd. For da kunne Israel rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg. 3 La det nå ropes ut for folket: Den som er redd og fryktsom, kan snu og fare hjem igjen fra Gilead-fjellet! Da var det tjueto tusen av folket som vendte tilbake, men ti tusen ble igjen. 4 Men Herren sa til Gideon: Ennå er det for mye folk! La dem gå ned til vannet, så vil jeg skille dem ut for deg der. Den som jeg sier skal gå med deg, han skal gå med deg. Men hver den som jeg sier ikke skal gå med deg, skal ikke gå. 5 Så førte han folket ned til vannet, og Herren sa til Gideon: Alle de som lepjer vannet i seg med tungen slik som hunden, skal du stille for seg selv. Likeså alle som legger seg på kne for å drikke. 6 Tallet på dem som førte vannet opp til munnen med hånden og lepjet, var tre hundre. Men resten av folket la seg på kne og drakk av vannet. 7 Da sa Herren til Gideon: Med de tre hundre mann som lepjet, vil jeg frelse dere og gi midianittene i din hånd. Men resten av folket kan gå hver til sitt. 8 Så tok de med seg folkets matforråd og deres basuner. Alle de andre Israels menn lot Gideon fare hver til sitt telt, men de tre hundre mann lot han bli tilbake hos seg. Midianittenes leir lå lenger nede i dalen. 9 Samme natten sa Herren til Gideon: Stå opp og dra ned mot leiren! Jeg har gitt den i din hånd. 10 Men er du redd for å gå dit ned, så gå ned til leiren med din tjener Pura. 11 Hør så etter hva de taler om. Da skal du kjenne deg så sterk at du tør dra ned mot leiren. Han og hans tjener Pura gikk da ned til forpostene som holdt vakt ytterst i leiren. 12 Men midianittene og amalekittene og alle Østens barn lå der i dalen så tett som gresshopper, og det var ikke tall på kamelene deres. De var tallrike som sanden på havets strand. 13 Med det samme Gideon kom ned, var det en mann som fortalte en annen en drøm og sa: Jeg hadde en drøm. Se, et byggbrød kom rullende mot midianittenes leir. Og da det kom til teltet, støtte det til det, så det falt. Det kastet det over ende, så det ble liggende der.

14 Da svarte den andre og sa: Dette er ikke noe annet enn israelitten Gideons, Joas' sønns sverd. Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd. 15 Da Gideon hørte denne drøm fortalt og hvorledes den ble tydet, tilbad han. Så vendte han tilbake til Israels leir og sa: Stå opp! Herren har gitt midianittenes leir i deres hånd. 16 Han delte de tre hundre mann i tre flokker. Så gav han dem alle basuner i hendene og tomme krukker, og inne i krukkene var det fakler. 17 Og han sa til dem: Dere skal se på meg og gjøre som jeg! Når jeg kommer til utkanten av leiren, så gjør som jeg gjør! 18 Når jeg blåser i basunen, jeg og alle de som er med meg, da skal også dere blåse i basunene rundt omkring hele leiren og rope: For Herren og for Gideon! 19 Så kom Gideon og hundre mann som var med ham, til utkanten av leiren ved begynnelsen av den mellomste nattevakten, de hadde nettopp satt ut vaktpostene. Da blåste de i basunene og knuste krukkene som de hadde i hånden. 20 Alle de tre flokkene blåste i basuner og knuste krukkene. Med venstre hånd grep de faklene og i høyre hånd holdt de basunene som de blåste i, og de ropte: Sverd for Herren og for Gideon! 21 De ble stående hver på sin plass rundt leiren. Da begynte alle som var i leiren å løpe og rope, og så flyktet de. 22 Mens de tre hundre blåste i basuner, vendte Herren den enes sverd mot den andre overalt i leiren. Hæren flyktet til Bet-Hasitta bort imot Serera, til kanten av Abel-Mehola forbi Tabbat. 23 Israels menn av Naftali og av Aser og av hele Manasse ble så kalt til våpen, og de forfulgte midianittene. 24 Og Gideon sendte bud omkring på hele Efra'im-fjellet og sa: Dra ned mot midianittene og steng adgangen til vannene helt til Bet-Bara og Jordan! Så ble da hver mann i Efra'im kalt til våpen, og de stengte veien til vannene like til Bet-Bara og Jordan. 25 De tok til fange to av midianittenes fyrster, Oreb og Se'eb. Oreb drepte de på Orebs klippe, og Se'eb drepte de i Se'ebs vinpresse. Så forfulgte de midianittene. Hodene av Oreb og Se'eb hadde de med seg til Gideon på den andre siden av Jordan.

   Dom 8:1-35 Efra'ims menn sa til Gideon: Hva er det du har gjort mot oss? Hvorfor sendte du ikke bud etter oss da du drog i strid mot midianittene? Og de gikk sterkt i rette med ham. 2 Men han sa til dem: Hva har vel jeg gjort her som kan sammenlignes med det som dere har gjort? Er ikke Efra'ims etterhøst bedre enn Abiesers vinhøst? 3 I deres hånd gav Gud midianittenes fyrster, Oreb og Se'eb. Hva har da jeg maktet å gjøre som kan lignes med det dere har gjort? Da han talte slik til dem, var de ikke vrede på ham lenger. 4 Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mann som var med ham. De var blitt trette mens de forfulgte fienden. 5 Da sa han til mennene i Sukkot: Kjære, gi folket som følger meg, noe brød! De er trette, og jeg holder på å forfølge Sebah og Salmunna, midianittenes konger. 6 Men høvdingene i Sukkot sa: Har du allerede Sebahs og Salmunnas hender i din hånd, siden vi skal gi hæren din brød? 7 Da sa Gideon: Nå vel, når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, da skal jeg treske dere med ørkenens torner og tistler. 8 Så drog han derfra opp til Pnuel og talte på samme måte til innbyggerne der. Men mennene i Pnuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde svart. 9 Da sa han til dem også: Når jeg kommer vel hjem igjen, skal jeg rive ned dette tårnet. 10 Men Sebah og Salmunna lå i Karkor med sine hærer, omkring femten tusen mann. Det var alt som var igjen av østerlendingenes store hær. Men de falne var hundre og tjue tusen mann som kunne dra sverd. 11 Gideon drog opp teltboerveien øst for Nobah og Jogbea, og han slo hæren mens den kjente seg trygg. 12 Sebah og Salmunna flyktet, og han forfulgte dem. Og han tok begge midianittenes konger, Sebah og Salmunna, til fange og skremte fra hverandre hele hæren. 13 Gideon, Joas' sønn, vendte så tilbake fra striden, fra Heres-bakken. 14 Og han fikk fatt på en ung mann som hørte hjemme i Sukkot. Ham spurte han ut, og han skrev opp for ham høvdingene og de eldste i Sukkot, syttisju mann. 15 Han kom til mennene i Sukkot og sa: Se, her er Sebah og Salmunna, som dere hånte meg for og sa: Har du da allerede Sebahs og Salmunnas hender i din hånd, så vi skulle gi dine trette menn brød? 16 Og han grep byens eldste, og han tok ørkenens torner og tistler og tuktet mennene i Sukkot med dem. 17 Tårnet i Pnuel rev han ned og slo i hjel innbyggerne i byen. 18 Siden sa han til Sebah og Salmunna: Hvordan så de ut, de mennene som dere drepte på Tabor? Og de sa: De var som du, hver av dem som en kongesønn å se til. 19 Da sa han: Det var mine brødre, min mors sønner. Så sant Herren lever, dersom dere hadde latt dem leve, skulle jeg ikke slått dere i hjel nå. 20 Og han sa til Jeter, sin førstefødte sønn: Kom og slå dem i hjel! Men gutten drog ikke sverdet sitt. Han var redd, for han var bare en gutt. 21 Da sa Sebah og Salmunna: Kom selv og hogg oss ned! For som mannen er, så er hans styrke. - Så gikk Gideon fram og slo Sebah og Salmunna i hjel. Og han tok halvmånene som kamelene deres hadde om halsen. 22 Israels menn sa da til Gideon: Du skal herske over oss, både du og din sønn og din sønnesønn! For du har frelst oss av midianittenes hånd. 23 Men Gideon sa til dem: Jeg vil ikke herske over dere, og min sønn skal ikke herske over dere. Herren skal herske over dere. 24 Og Gideon sa til dem: Jeg vil be dere om noe: at dere alle vil gi meg de ringene dere har tatt til bytte! - For midianittene gikk med gullringer, de var ismaelitter. 25 Og de sa: Vi vil gjerne gi deg dem. Så bredte de ut et klede, og på det kastet hver av dem de ringene han hadde tatt til bytte. 26 Vekten av de gullringene han hadde bedt om, var ett tusen sju hundre sekel gull foruten de halvmånene og øresmykkene og purpurklærne som midianittenes konger hadde på seg, og foruten de kjedene som kamelene deres hadde om halsen. 27 Og Gideon laget en livkjortel av gullet og stilte den opp i sin by i Ofra. Hele Israel drev avgudsdyrkelse med den der. Den ble en snare for Gideon og hans hus. 28 Slik ble midianittene ydmyket under Israel, og de løftet ikke hodet flere ganger. Og landet hadde ro i førti år, så lenge Gideon levde. 29 Så drog Jerubba'al, Joas' sønn, hjem til sitt hus og ble boende der. 30 Gideon hadde sytti sønner som var hans egne barn, for han hadde mange hustruer. 31 Han hadde også en medhustru som bodde i Sikem. Med henne fikk han en sønn og kalte ham Abimelek. 32 Og Gideon, Joas' sønn, døde i høy alder og ble gravlagt i sin far Joas' grav i Ofra, som tilhørte Abieser-ætten. 33 Men da Gideon var død, ble Israels barn igjen troløse og holdt seg til Ba'alene, og de tok Ba'al-Berit* til sin gud. 34 Israels barn kom ikke i hu Herren sin Gud, som hadde frelst dem fra alle fiender rundt omkring. 35 Heller ikke viste de Jerubba'als, Gideons hus, noen kjærlighet til gjengjeld for alt det gode han hadde gjort for Israel.