Hør hvordan denne salmen av David begynner: «Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, love Hans hellige navn!» (v.1).
   Hvordan kan en synder love Hans hellige navn? Hvordan er det mulig? Lever ikke også du i den erkjennelse, at du er en hjelpeløst fortapt synder, og Gud Han er hellig? Hvordan blir møtet mellom synd og hellighet? Jo, hør hva Hebreerbrevets forfatter sier om det: «For vår Gud er en fortærende ild.» (Hebr 12:29).
   Fortærende ild! Hvem kan bestå for det? det spørsmål blir stilt i Salme 24, og også besvart der: «Hvem skal stige opp på Herrens berg? Hvem skal stå på Hans hellige sted? Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke sverger falskt. Han får velsignelse fra Herren og rettferdighet fra sin frelses Gud.» (v.3-5).
   Et rent hjerte! I saligprisningene hører vi Jesus si: «Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.» (Matt 5:8). De skal se Gud! Ingen andre enn de rene av hjertet! Og da vil jeg spørre deg: Kan du ennå love Hans hellige navn? I Luk 5:8, leser vi om Peters møte med Jesus, hvor han får et glimt av denne hellige: «Men da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann!» Hva så Peter? Jo, at han ikke kunne bestå for den hellige - for han var ikke ren av hjertet, men tvert imot en syndig mann!
   Men Peter skulle siden komme til innsikt i noe bestemt - noe som skulle forårsake at denne syndige mann, på samme måte som den syndige David, skulle love og prise Guds hellige navn. Han vandret med Jesus, de år Jesus hadde sin offentlige tjeneste her på jord, noe som førte til at han ikke kunne si annet til den oppstandne frelser, enn at: «Du vet at jeg har deg kjær!» Jesus hadde ført ham inn i en dyp innsikt i, hva som bodde i Peters hjerte - Han hadde på ingen måte spart ham for det - likevel hadde Peter Ham kjær. Slik blir det å kjenne Jesus! Peter hadde sett hva som skjedde på korsets tre. Han opplevde den ubetingede tilgivelse fra Jesu side, når det gjaldt hans dype fall - ja, han fikk til og med en særlig hilsen fra Herren. Og omsider fikk han dette synet, der han satt i bønn på taket hos garveren Simon i Joppe: «Han ser himmelen åpnet, og noe som kommer dalende ned. Det så ut som en stor linduk som ble senket ned på jorden etter de fire hjørnene. På den var det alle slags firføtte dyr og jordens kryp og himmelens fugler. Og en røst kom til ham: Stå opp, Peter, slakt og et! Men Peter svarte: På ingen måte, Herre! Aldri har jeg spist noe vanhellig eller urent. Og en røst kom igjen til ham, for annen gang: Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent. Dette hendte tre ganger, og så ble duken straks tatt opp til himmelen igjen.» (Apg 10:11-16).
   Dette gikk forut for at jøden Peter skulle gå til hedningen Kornelius' hus, og forkynne evangeliet for dem der. Derfor var han i behov av å høre dette fra Herren selv - for jødene gikk ikke inn i en hednings hus, for de mente de ble urene ved det. Og vi hørte jo hvor viktig det var å være ren - selve frelsen avhang av det! Så det gjorde de rett og slett ikke! Men så får han altså høre dette: «Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent.» Det som Gud har renset! Her er hemmeligheten åpenbart! Hedningen kunne, like lite som jøden, rense seg selv og bli ren av hjertet! Men Gud hadde altså i sin nåde og kjærlighet funnet en måte å rense både jøden og hedningen på, slik at de kunne bestå for Ham - ja, leve med Ham i fortrolig og inderlig samfunn!
   Hør Herrens tale her i kveld - hør hva Han sier: «Det jeg har renset!» Det er det du og jeg er i behov av! Det er dette salmisten synger så glad om i denne Salme 103 - denne Guds renselse. Den som stiller deg fullkommen inn for Gud!

   Skriften taler om noen judaister som også var ute og forkynte - de forkynte at det var vel og bra det som til nå var forkynt om Jesu gjerning, men det var ikke det hele, og det var heller ikke tilstrekkelig til frelse, de måtte også omskjæres etter Mose lov og pålegges å holde loven. De ble et oppgjør blant apostlene i Jerusalem, når det gjaldt dette spørsmålet - og da står nettopp Peter frem, og hør hva han forkynner, du som har lett forgjeves etter et rent hjerte her inne i din egen barm: «Da det nå oppstod et skarpt ordskifte» - det var med andre ord alvorlig strid om dette spørsmålet altså, dette djevelens anslag mot Guds frelsesvei - men da «reiste Peter seg og sa til dem: Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg blant dere, så hedningene av min munn skulle høre evangeliets ord og komme til tro.» Han sikter jo her til sitt besøk i Kornelius' hus. «Og Gud, som kjenner hjertene, gav dem vitnesbyrd, idet Han gav dem Den Hellige Ånd likesom oss. Han gjorde ingen forskjell på oss og dem» - og nå må du legge øret til, du som vil vite hva frelse er for noe! - «for ved troen renset Han også deres hjerter.» Hørte du det? Ved at du hører om Guds frelse gitt deg i Jesus Kristus renser Han ditt hjerte! Og så kommer påminnelsen og advarselen: «Hvorfor frister dere da Gud og legger et åk på disiplenes nakke som verken våre fedre eller vi var i stand til å bære?» Og hør nå igjen, min venn! «Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de.» (Apg 15:7-11).

E.K.

   På samme måte som de! Altså ved at Han renser våre hjerter ved troen!

   Hva har vi ellers, ut over den tro som Herren selv holder ved like ved sitt Ord og sin Ånd? Jo, vi leser det i teksten vår: «Han kommer i hu at vi er støv.» (v.14b). Støv! Kan du tenke deg noe mer unyttig og ubrukelig enn støv? Hvem vil ha støv? Kan det gro noe i støv? Er det noen næring i støv? Støv er jo noe du helst vil ha ut av ditt hus - det er et problem, du stadig må ta deg av. Å, jeg hater dette støvet sier husmora - det er jo ikke brukendes til noen ting!
   Han kommer i hu at vi er støv! Du forventer deg ikke noe av støv, ikke sant? Du forventer deg ikke noe godt av det. Tror du Herren gjør det? Nei, Han måtte reise opp et menneske som ikke var støv. En som kunne gjelde i de andres sted. Apostelen skriver om dette i Hebreerbrevet - det er Jesus som taler: «For det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder. Derfor sier Han når Han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg.» Det vil si et legeme som kunne gjøre det blod av okser og bukker ikke kunne! - «Brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til. Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud.» Derfor kom Han! Hør det! For å gjøre det du ikke kunne! «Først sier Han altså: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer ville du ikke ha, og hadde du ikke lyst til – enda disse blir båret frem etter loven. Deretter sier Han: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar bort det første, for å la det andre stå fast. Ved denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle.» (Hebr 10:4-10).
   Hvordan er du blitt hellig for Gud? Hvordan er du blitt ren for Gud? Ved hva har det skjedd? Er det du som er blitt så from og kristelig og åndelig og gudfryktig? Nei, ved denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle. Da Jesu Kristi legeme ble ofret der på Golgata kors, ble jeg helliget for Gud! Idet jeg ved troen får ta min tilflukt til dette fullkomne verk av Gud, renses mitt hjerte for Ham. Jeg får helt og fullt del i det jeg allerede har fått i Kristus!

   Om nå halve forsamlingen her var troende, og den andre halvdel ikke-troende, og jeg spurte: Er det noen her i kveld, hvem Gud tilregner deres synd? Ja, ville mange si da - de ikke-troende! Men det sier ikke Guds ord! Tenker du slik, da er ikke du kommet lenger i ditt åndelige syn, enn Peter var før denne linduken ble heist ned for ham fra himmelen. Hør hva Ordet sier om det - og da taler det altså om verden, den uomvendte verden: «Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så Han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen.» (2 Kor 5:19).
   «Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent.» Kanskje trengte også du å høre det i kveld! Anvend det nå på deg selv! For står du på den siste dag som en som har forkastet dette frelsesverket - ja, da står du for Gud i din synd. Så kan du jo forsøke å forestille deg hvordan det vil gå!

   Da skal vi lese denne teksten sammen igjen til slutt, og måtte den ha blitt ny for deg: «Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet. Han går ikke alltid i rette, og gjemmer ikke på vrede for evig. Han gjør ikke med oss etter våre synder, og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger. For så høy som himmelen er over jorden, er Hans miskunnhet mektig over dem som frykter Ham. Så langt som øst er fra vest, lar Han våre misgjerninger være langt fra oss. Som en far forbarmer seg over sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter Ham. For Han vet hvordan vi er skapt, Han kommer i hu at vi er støv.»

   Hør Herrens ord - Herrens ufattelige ord - til deg: «Gå bort og lær hva dette betyr: Barmhjertighet er det jeg vil ha, ikke offer! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.» (Matt 9:13).
   Herren - himmelens Gud - er kommet hit til jord for å kalle syndere! Kan du fatte det? Nei, ingen av oss kan fatte det som vi burde! Og videre: «For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge i manges sted.» (Mark 10:45; Matt 20:28).
   Ser du løsepengen - Jesu Kristi dyrebare blod? Den er for din sjel - og det er nok for Gud!