For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6
En dramatisk tekst fra Klagesangene. Vi er ikke borti en som bare slenger
innom på et møte her - og som kan hende sitter på møtet og kjeder seg,
og tenker på helt andre ting som er så mye viktigere. Nei, «jeg er fortapt!
Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn. Du hørte min røst.
Lukk ikke ditt øre for mitt rop om hjelp!» Fortapt! Dypeste brønn! Rop
om hjelp! Er det lenge siden du har vært der? Eller går det så
glatt? Har du ro for din sjel i noe som helst annet, enn i Ham som stiger
frem for tronen i en stadig forbønn for deg? Men det som er så merkelig ofte er at de kan være de mest ivrige i tjenesten. Når det gjelder å stelle i stand og slike ting, da kan de stå på. Som Marta. Bare med den forskjell, at Marta hadde også et hjerteforhold til Jesus, tross alt. Visst var hun i faresonen med et sinn som ble trukket hit og dit av de mange ting, som Jesus sier - men hun hadde nå Jesus for øye. Hun gjorde det for Jesus, og ikke for virksomheten i seg selv. Men disse altså - gjør det gjerne for virksomheten i seg selv, den organisasjon, den sammenheng jeg er med i. Og når de går på møter så vil de helst høre om det - om misjonen, om virksomheten, en slags bekreftelse på at jeg er med i en rett sammenheng. Men trenger du noen gang rope til Herren om hjelp? Om nåde! Fordi du er fortapt! Bærende på det gamle menneske, som alltid vil føre deg vill, og gjøre seg det makelig her i verden. Tjene mer penger, så jeg kan reise mer - bygge ut huset enda mer, til tross for at det allerede er så stort og fint at våre forfedre aldri ville våget å drømme om det engang! Har du bruk for blodet? Er du i behov av tilgivelse? Måten vi lever på, avslører oss jo. Viser oss hva som virkelig betyr noe for oss. Og dette er jo ikke noe vi skal støte fra oss, men du skal se det som en mulighet som er gitt deg, til å innse sannheten! Vi snakker kanskje lettvint om vekkelse - men det er i tilfelle fordi du tenker at de er de andre som trenger å bli vakt. Men når Herren begynner å pirke borti en, så er det som å bli vekket i den fjerde nattevakt, da du sover som best, og tyngst. Da er behovet for å krype langt ned under dyna stort. Og det er jo også det de fleste gjør. De støter Ham fra seg, for å få beholde sitt makelige liv. De støter fra seg den fred Han kommer med, for å beholde den fred som er av denne verden - og som de da er fornøyd med.
Vi leser om en i evangeliene, som i sannhet så seg fortapt - selv om det
da dreide seg om tap av det legemlige liv - Peter, der han hadde dristet
seg til å gå på vannet i tro på Jesus. Men så ser han på den urolige sjøen
omkring seg, og begynner å synke. Kjenner du den opplevelsen? Og så kommer
ropet: «Herre, frels meg!» (Mt.14,30). Hører du hva han roper? Herre,
frels meg! Det er jeg som er i fare! Det er jeg som
er i ferd med å synke! Det er jeg som er fortapt! Det er jeg
som må bli frelst! Og da leser vi noe som vi bør merke oss nøye: «Jesus
rakte straks hånden ut og grep tak i ham.» (v.31). Straks! E.K. |
Når Jesus taler slik til et menneske, at det begynner å vekkes opp - det
er jeg som rammes, det er min synd som treder frem i lyset - da skal du
få høre et Guds ord til deg, du som så gjerne vil krype inn under «dyna»
igjen da: «For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden,
men for at verden skulle bli frelst ved Ham.» (Joh 3:17).
Når det gjelder ham vi hører klage i teksten vår, så klager han sin nød
innfor Herren av en annen grunn. Han er blitt forfulgt, utsatt for urett,
som han sier, og henvender seg til Herren: Herre, du har sett det! Det
er også en mulighet - en mulighet, langt ut over det vi gjerne tenker
- at du kan legge din sak fremfor Herren. For Han både hører og griper
inn i sin tid - som vi også får et vitnesbyrd om i teksten vår: «Herre,
du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.» (v.58). Du har!
Han er altså ikke den som sitter rolig og likegyldig, og ser på at du
lider urett på noen måte - nei, Han griper inn. Eller som det står så
fint her - det må du legge merke til og glede deg over - Han fører din
sjels sak! Han står altså frem som din forsvarsadvokat!
Hør her: Hvem kan skade deg om du lever her? For det første - som du har
hørt - kan du komme til Herren med de verste synder. Også slike motbydelige
ting som falskhet, hovmod, hykleri, hårdhjertethet. Du kan komme med det!
Han tar imot deg! Og for det andre - som du også har hørt - du kan komme
til Ham med all slags nød, dette livet kan påføre deg. Ikke noe er for
stort! Og ikke minst: Ikke noe er for lite! Hør nå til slutt hvor salig det klinger dette vitnesbyrd vi får høre her: «Du hørte min røst. Du var nær den dag jeg kalte på deg, du sa: Frykt ikke!»
Nei, det er ikke den som frykter, og gjerne vil være i et rett forhold
til Jesus som trenger å frykte, men den som ikke frykter på noe annet
grunnlag enn hva som er gitt ham i Jesus Kristus. |