For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               4 søndag i treenighetstiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom. 5,6

 

Søk! - Av hele hjertet!

5 Mos 4:29 - 31

   29. Der skal dere søke Herren din Gud, og du skal finne Ham når du søker Ham av hele ditt hjerte og av hele din sjel. 30. Når du er i trengsel, og alle disse ting kommer over deg, i de siste dager, da skal du omvende deg til Herren din Gud og høre på Hans røst. 31. For Herren din Gud er en barmhjertig Gud. Han skal ikke slippe deg og ikke la deg gå til grunne. Han skal ikke glemme pakten med dine fedre som Han stadfestet med ed.

   Du skal finne Ham når du søker Ham av hele ditt hjerte og av hele din sjel. Hele ditt hjerte! Da er det jo ikke plass til noe mer - noe annet i tillegg. Likeså, hele din sjel! Det vil si at Herren fyller hele hjertet og hele sjelen - det er kun fokusert på Ham.
   Når i livet ditt er det du er fokusert på bare én ting? Ja, om ikke i noe annet tilfelle, så iallfall når du er i livsfare. Da er du ikke atspredt - da er du konsentrert om en ting: Redningen! Tauet som eventuelt hang der. Eller om du lå i sjøen - om det så bare drev en brødfjøl forbi deg, så ville du ha grepet den. Nå står det om livet, nemlig! Og man griper etter minste mulighet for redning.
   Du skal få høre en nå, som nettopp søker Herren av hele sitt hjerte og hele sin sjel - det er apostelen Paulus du hører: «Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme!» (Rom 7:24).

   Du kan ikke bare bestemme deg for å søke Herren på denne måten - men i det øyeblikk det går opp for deg at du er i livsfare, at du henger og dingler over det evige mørke, og at snoren kan briste når tid som helst - da skjer det!
   Det kan te seg på forskjellig vis dette: For eksempel at tomheten i denne verden begynner å gå opp for deg - meningsløsheten og håpløsheten i en verden uten Gud. Og at veien ut av dette er stengt for deg på grunn av din synd. Den Gud du så gjerne ville kjenne - Han som skulle gi håp og mening til ditt liv - Han viser seg som din fiende, fordi du har synd, og stadig synder. «Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme!» 
   Det er de som mener at man forlater dette stadiet, når Gud bare riktig får opplyst oss. en det er tvert imot - jo mer Guds Ånd får opplyst deg ved Ordet, jo mer klart blir det for deg, at du har et alltid druknende kjød. Det vil si, at du - ditt eget - alltid går til grunne i møte med Gud. Det kan ikke bestå for Ham! Glemmes det - da begynner du å bygge på en annen grunn enn den som er lagt for deg - nemlig den apostelen videre vitner om: «Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre!» (Rom 7:25).
   Vi har ikke bare hodet fullt av teorier - vi lever i sannheten!

   Jødefolket skal en dag komme til den erkjennelse og omvendelse, vitner Ordet. At Gud er en barmhjertig Gud! De har holdt seg til lovpakten med nidkjærhet - men de har ikke hørt Hans røst!
   Var de alltid så nidkjært opptatt med å gjøre det loven påla dem? Nei! Og det sier også Jesus. De gjorde i virkeligheten aldri det loven påla dem - men de var nidkjære for loven! For selve lovpakten! Og hvorfor det? Var de fordi de elsket Gud så inderlig, og derfor gjerne ville gjøre det Han ba dem om? Nei, men fordi de så redningen i den! Og fordi den ble for dem et vitnesbyrd om at de gjaldt for noe mer, enn folkene omkring dem. Det var dem Gud hadde inngått en pakt med! Når Den Hellige Ånd åpenbarte seg i hedninger - etter pinsefestens dag - så var det en vederstyggelighet for dem. De mistet nemlig dette som gjorde dem til noe spesielt! «Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker,» som han sa fariseeren i templet. (Luk 18:11).

   Men de hadde altså aldri hørt Hans røst. Som er en åpenbaring av den barmhjertige Gud! «Mine får hører min røst.» (Joh 10:27). Har du ikke hørt Jesus si det? Den røst fårene hører, det er åpenbaringen av den barmhjertige Gud - Jesu Kristi Far. Han som sendte sin enbårne Sønn til verden, for å frelse synderne.

   «For Herren din Gud er en barmhjertig Gud,» leste vi i teksten vår. (v.31a). Og du har vel også hørt disse Jesu ord: «Gå bort og lær hva dette betyr: Barmhjertighet er det jeg vil ha, ikke offer!» Videre sier Han: «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.» (Matt 9:13).

   Til å frelse syndere, kreves en barmhjertig Gud! For her er ikke tale om noen spesiell sort syndere - av den minst grove sorten for eksempel - men rett og slett syndere!

   Har du ikke hørt røsten du? Spør deg selv alvorlig om det! Du skulle vel ikke gå der under den gamle pakt?
   Ja, den gamle pakt. Vet du at den nye pakt er eldre enn den gamle pakt? Det er da en underlig ting! Det skal altså komme en tid da jødene skal omvende seg til Herren sin Gud og høre på Hans røst. (v.30). 
   Når Moses profeterer om Jesus, sier han blant annet: «Ta deg i vare for Ham og hør på Hans røst. Vær ikke gjenstridig mot Ham!» (2 Mos 23:21).
   Denne røsten vitnes det om gjennom hele Skriften, og de alvorlige følger det får for det mennesket som ikke gir akt på denne røsten.
   Vi har allerede sagt: Denne røst åpenbarer den barmhjertige Gud. For hva var denne Hans pakt med fedrene? Var det lovpakten, som kom ved Moses? Nei, det var pakten med Abraham! I Galaterbrevet leser vi om den: «Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv en menneskelig pakt vil ingen sette ut av kraft eller legge noe til etter at den er stadfestet. Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus. Jeg mener da dette: En pakt som Gud tidligere har stadfestet, blir ikke gjort ugyldig av loven, som ble gitt fire hundre og tretti år senere, slik at den skulle sette løftet ut av kraft. For dersom en får arven ved lov, da får en den ikke lenger ved løfte. Men Gud gav den i sin nåde til Abraham ved løfte.» (Gal 3:15-18).
   Hvilken pakt er det da som gjelder? Jo, den som Gud har stadfestet fire hundre og tretti år før loven kom. Altså: Hva blir deg til frelse? Det som Gud gav løfte om, og så fullførte i samsvar med sitt løfte! Du står altså overfor et løfte, og en oppfyllelse av dette løftet!
   Er du ikke fornøyd med det? Nå hører du jo røsten! Eller gjør du ikke det? Den lyder nå iallfall! Det er budskapet - evangeliet! Et budskap om hva Gud i sin barmhjertighet har gjort for deg!

   Hva skulle så loven tjene til? Ja, Paulus forutså at galaterne ville stille nettopp det spørsmålet, i møte med dette budskapet, derfor kommer han dem i forkjøpet, og skriver videre: «Hva skulle da loven tjene til? Den ble lagt til for overtredelsenes skyld, inntil den ætten kom som løftet gjaldt.» (Gal 3:19).
   Den åpenbarer vår synd - vårt behov for redning og legedom! Slik er den blitt vår tuktemester til Kristus, leser vi. (Gal 3:24). Den skal ikke hjelpe deg på noen annen måte i ditt forhold til Gud, enn at den jager deg Ham - Jesus - og nå må du merke deg nøye hva apostelen sier: «- for at vi (du) skulle bli rettferdiggjort av tro.» (Gal 3:24).

   Det er målet for det hele! Gud vil frelse deg - jage deg inn i det Han har gjort for deg! «For Herren din Gud er en barmhjertig Gud,» leste vi. 
   Er det denne røsten som er den bærende kraft i ditt kristenliv?


   Å synder, som tankeløs ferdes på jord,
Å
, hør dog din frelsers, de kjærlige ord:
Kom hit til meg!
Han kom her til støvet,
Ble plaget og prøvet
For frelse å bringe til deg.

E.K.