For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               2 søndag i advent

 

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Hans herredømme!

Dan 7:13 - 14

   13 Fremdeles så jeg i mine nattlige syner, og se - en som lignet en menneskesønn kom med himmelens skyer. Han kom bort til den gamle av dager og ble ført frem for Ham. 14 Og det ble gitt Ham herredømme, ære og rike, så at alle folk, ætter og tungemål, skulle tjene Ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke forgår, og Hans rike er et rike som aldri går til grunne.

   Det er jo Jesus Daniel ser her, i sine nattlige syner. Daniel var en seer - en profet. Men vi er så snare til å bli opptatt av mennesker vi, av profeten, av forkynneren. Så er det så snart å bli opptatt av personen Daniel - av profeten Daniel, av hans utrustning og støpning osv. Du kjenner gjerne sangen som synges så ofte og mye på søndagsskolen: Våg å stå som Daniel!
   Ja, Daniel var noe til kar - ingen tvil om det, men før du begynner å rose ham, må du merke deg hvordan han så på seg selv. I Daniel 9 leser vi en av Hans bønner til Gud - hør bare: «Vi har syndet og gjort ille, vært ugudelige og satt oss opp mot deg. Vi har veket av fra dine bud og dine lover. Vi hørte ikke på dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre høvdinger og fedre og til alt folket i landet. Du, Herre, er rettferdig, men vi må skamme oss. Slik er det på denne dag - Judas menn, Jerusalems innbyggere og hele Israel, både de som er nær, og de som er langt borte, i alle de land som du har drevet dem bort til på grunn av den troløshet de hadde vist mot deg.» (Dan 9:5-7). Og slik fortsetter det utover!
   Vi, sier han. Og Daniel hyklet jo ikke dette! Han mente det av hjertet - han tok seg selv med i denne syndsbekjennelse! Vi har syndet! Derfor er vi nå i den ulykkelige situasjon, at fienden hersker over oss.

   Nei, det er ikke Guds redskap, forkynneren, profeten, vi skal bli opptatt med, men Han som åpenbarer seg gjennom deres ord! Det er jo derfor de er tatt ut til denne tjenesten - det er en som vil åpenbare seg for oss gjennom deres ord. Derfor er det også så farlig å ta seg selv ut - det vil si, selv velge en slik tjeneste. Herren åpenbarer seg ikke da gjennom ditt ord! Hvordan skal du kunne peke på en du ikke riktig kjenner? Hvordan skal du kunne åpenbare Gud? Han vil jo selv gjøre det, når og hvor Han selv vil!

   Men Daniel var altså en av de utvalgte. Så skjedde det den gang gjennom nattlige syner. Daniel hadde jo ikke den Bibel vi har. Guds Ånd åpenbarte ham hva han skulle forkynne. Og når Guds Ånd kommer til ham med åpenbaring, hva får han da se? Hva får han da å vitne om? Det er det viktig å merke seg! Jo, Jesus! Han får se Jesus! «- en som lignet en menneskesønn!» (v.13). Merk deg det - han sier ikke rett og slett menneskesønn, men en som lignet! Det er som om Daniel blir var, at denne er noe mer enn bare en menneskesønn! Han ligner riktignok - som Guds ord sier det i Rom 8:3 «Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse» - men Han er noe mer enn bare det.
   Daniel så Ham som var utvalgt til vår frelse! Og hør hva som sies om Ham - så du ikke skal miste motet, du som står midt oppe i striden, og likesom Daniel ser at det mye skyldes vår egen synd og svikt, at vi ligger så under. Men de som tross sin synd og svikt dog holdt seg til Herren, slik som Daniel, de lå i virkeligheten ikke under, for de hadde sin seier i Ham, tross alt. Ja, hva sies om Ham her?: «Han kom bort til den gamle av dager og ble ført frem for Ham. Og det ble gitt Ham herredømme, ære og rike, så at alle folk, ætter og tungemål, skulle tjene Ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke forgår, og Hans rike er et rike som aldri går til grunne.»

   Hvem er det som har makten, egentlig? Er det de som hersker over store nasjoner i denne verden, med sine store hærer? Når Daniel i sitt nattlige syn, så Ham komme, så skriver han at Han så Ham komme med himmelens skyer. Det er jo nettopp dette ordet Jesus anvender på seg selv, idet Han sier: «- de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet.» (Matt 24:30; Matt 26:4; Mark 14:62).
    Dette sier Han til disse sine fiender som nå hadde grepet Ham - og som mente at døden må nå kunne sette en stopper for denne Hans makt. Men det kunne den jo ikke, for Hans makt var av Gud - av Faderen, som Han var ett med - så Han står opp igjen på den andre siden av graven, hvor døden ikke kan nå Ham mer, som menneske heller.

E.K.

   Dette skal vi legge merke til, for da får vi et glimt inn i det profetiske vitnesbyrd om Jesus: Det står i Ordet - vi skal se på to steder: «- så la det være kunngjort for dere alle og for hele Israels folk, at ved Jesu Kristi, nasareerens navn, Han som dere korsfestet, Han som Gud oppreiste fra de døde.» (Apg 4:10). Og: «For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste Ham fra de døde, da skal du bli frelst.» (Rom 10:9).
   Det er jo nettopp dette Daniel ser i sitt nattlige syn - at denne som lignet en menneskesønn, fikk en makt: «Han kom bort til den gamle av dager og ble ført frem for Ham. Og det ble gitt Ham herredømme!» Derfor kunne Jesus stå opp fra de døde! Derfor hadde døden ikke noen makt over Ham! Så kunne Han altså stå opp igjen av graven, og si til sine disipler: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord!» (Matt 28:18). All makt! Guds makt!
   Men så sier Jesus noe i denne forbindelse, som ytterligere kaster lys over for oss, hvem Han virkelig er: «Ingen tar det (livet) fra meg, men jeg setter det til av meg selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen. Dette bud fikk jeg av min Far.» (Joh 10:18).
   Jesus hadde denne makt i seg selv! Og så vitner profeten Jesaja om Hans komme: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt.» Ja, og hvem er så Han? Jo, hør!: «Herredømmet er på Hans skulder» - nettopp den Daniel så i sitt nattlige syn, som fikk herredømme av den gamle av dager - «og Hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.» (Jes 9:6).
   Veldig Gud! Evig Far! Jesus! Dette barnet som ble født! Her blandes likesom Faderen og Sønnen sammen for oss, så vi ikke klarer å skille dem helt. Snart er det to, og snart er det den ene og den samme. Ja, nettopp! Det er jo eksakt hva Jesus forkynner: «Jeg og Faderen er ett!» (Joh 10:30).

   Det er ikke alt vi skal forstå - vi er kalt til tro! Og her er det tale om hvem Jesus er, så dette er viktig!
   Den kanskje mest tragiske oppdeling av Fader og Sønn vi møter, er denne hvor Faderen likesom er den strenge, vrede og opphøyde, mens Jesus er den milde, gode og vennlige, som stiller seg mellom oss og Faderen. Ja, Han berger oss fra Faderens hellighets vrede over synden, det er rett det, men på hvems ordre? Da Jesus talte om, at Han hadde makt til å sette sitt liv til, og makt til å ta det igjen, noe som jo skjedde til vår, din og min frelse, som vi vet av Ordet - hva sa Han da videre?: «Dette bud fikk jeg av min Far.»
   Ser du Faderen da? Han kan jo bare ses i sannhet, i lys av Sønnen! For som det heter om Sønnen «Han er avglansen av Hans (Faderens) herlighet og avbildet av Hans vesen.» (Hebr 1:3).

   Og når du nå leser dette profetiske budskapet av Daniel - dette syn han så, og fikk formidle videre til oss - da ser du Ham som Gud, Faderen, utvalgte til din og min frelse! Du ser Han blir ført frem for den gamle av dager, du ser Han blir overgitt herredømmet og riket. Hvorfor det? For din skyld! Han skulle opprette det riket som synderen kunne føres inn i, og leve! Som det står i Sal 68:11: «Ditt folk bosatte seg i landet. I din godhet gjorde du det i stand for den elendige, Gud!»

  Å du, hva Gud har kostet på oss! Som den godeste Paulus roper det ut: «Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav Ham for oss alle, hvordan skulle Han kunne annet enn å gi oss alle ting med Ham?» (Rom 8:32).
   Med Ham! Del i Hans seier! Hans makt! Hans herredømme! Hans rike! Hans ære! Hans rettferdighet! Hans hellighet! Hans forløsning! Guds arvinger, og Kristi medarvinger! (Rom 8:17).

   Det kan se smått ut med Hans rike, og Hans folk her på jord. Det gjorde det så visst på Daniels tid også, og det endatil selvforskyldt - men hør nå, og tro Ordet, for det er du kalt til: «Hans herredømme er et evig herredømme som ikke forgår, og Hans rike er et rike som aldri går til grunne.»