For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               1 søndag i advent

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Et nådens år!

Jes 61:1 - 3

   1. Herren Herrens Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de elendige. Han har sendt meg til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og frigjørelse for de bundne, 2. til å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende, 3. til å gi de sørgende i Sion hodepryd istedenfor aske, gledes olje istedenfor sorg, lovprisnings drakt istedenfor en avmektig ånd. De skal kalles rettferdighetens terebinter, Herrens plantning til Hans ære.

   Rettferdighetens terebinter. Hvorfor terebinter? Først et ord om menneskets - det vil si. min og din - stilling uten Gud. Hør hva Kain sier: «Jeg blir en flyktning og en vandrer på jorden.» (1 Mos 4:14). Det er en ganske så korrekt beskrivelse av menneskets situasjon - det finner ikke fred, det må stadig jage etter noe for om mulig fylle tomrommet.
   Kirkefaderen Augustin sier jo dette kjente: «For du har skapt oss til deg, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg.» Og hva er det Jesus sier, der Han kaller på de som strever og har tungt å bære? Jo, nettopp: «- og jeg vil gi dere hvile!» (Matt 11:28).
   Det er hva vi trenger - hvile! Hvile fra en urolig samvittighet, der hvor den er vakt. Hvile fra dette jaget etter å tilfredsstille noe hungrig og tørst noe, der i vårt indre. I primitive samfunn ber de til stokk og stein, i vårt samfunn er det materialismen som er blitt dyrket i mange år, noe som mer og mer viser seg ineffektivt i denne sammenheng. Det gir ikke hva det lover. Så får vi allslags religiøse uttrykksformer. Å, dette jaget! Her sier også Augustin noe alvorlig: «Den som ikke kjenner deg, kan komme til å påkalle noe annet istedenfor deg.»
   Hva da med terebinter? Det er et stort tre, blir opptil ti meter høyt, opprinnelig fra Midtøsten og er blitt dyrket der i tusenvis av år. Og hør på det som da kommer: «Det var et viktig tre for utviklingen av bofast jordbruk.» Bofast! At man slo seg til ro på ett sted. «Nå har jeg funnet det jeg grunner Mitt salighetens anker på,» som Brorson skriver i en sang.
   Du er vel kommet til ro i din salighetssak? Eller er det slik at det ennå står noe tilbake? Noe du må gjøre? Noen spesiell handling, noen spesiell gjerning? Er du fremdeles urolig med tanke på ditt gudsforhold? Hva leste vi her at denne Herrens salvede - som jo er Jesus - skal utrope?: «Et nådens år fra Herren!» (v.2).
   Når det skulle utropes et nådens år fra Herren, hva kan da årsaken til din uro være? Her hos profeten er dette et løfte om en kommende hendelse, men vi er kommet lenger i denne utviklingen enn som så. Nå er det ikke lenger tale om et løfte, men om en oppfyllelse av løftet! For denne Herrens salvede har vært her i verden, har lest dette ordet opp i synagogen i Nasaret, og konkludert aldeles klart: «I dag er dette Skriftens ord blitt oppfylt for ørene deres.» (Luk 4:21).
   Dette «i dag,» som Jesus uttaler her - det hadde vært nok for oss om det ble uttalt i dag, mens vi sitter her og hører, men det er mer enn det, det ble uttalt for vel 2000 år siden!

   Men når Jesus uttaler dette i synagogen i Nasaret er det en del av teksten Han ikke tar med, og det har vi all grunn til å takke Gud for, vi som ennå har muligheten til å høre om denne fullbrakte frelse. Han siterer ikke: «- en hevnens dag fra vår Gud.» (v.2). Og hvorfor ikke? Fordi det var ikke det som ble oppfylt den dagen, det var ikke det som ble oppfylt ved Jesu første komme. Det er noe som ennå hører fremtiden til. Det som i Skriften også kalles «den kommende vrede.» (Matt 3:7; Luk 3:7). Den kommende! En alvorlig påminnelse. Altså noe som nærmer seg! Tenk deg en som kommer borti veien - det er bare tale om noen tid, så er han her! Der hvor du befinner deg! Når vi ser på vår tid, kan det tyde på at det er meget nær - men i dag, mens du sitter her og hører Herrens ord, heter det fremdeles et nådens år fra Herren! Derfor taler også Guds ord alltid om i dag, når det gjelder vår frelse, vår sak innfor Gud: «I dag, om dere hører Hans røst, da forherd ikke deres hjerter!» (Hebr 4:7). I dag! Det er jo akkurat nå det, mens du sitter her.

E.K.

   Er det lite Han er kommet til deg med? «Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de elendige. Han har sendt meg til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og frigjørelse for de bundne, til å utrope et nådens år fra Herren... ...til å trøste alle sørgende, til å gi de sørgende i Sion hodepryd istedenfor aske, gledes olje istedenfor sorg, lovprisnings drakt istedenfor en avmektig ånd. De skal kalles rettferdighetens terebinter, Herrens plantning til Hans ære.»
   Guds menighet er ikke et sted hvor du skal settes til alle mulige oppgaver, men et sted hvor den trette kan få slå seg ned - bosette seg - og finne hvile. Så er det Herren som skal utruste den enkelte gjennom å gi sine nådegaver. Hvor mange drives ikke ut av mennesker, men uten å ha nådegave til det de settes til. Ta du det rolig - det er allerede besluttet, og det hos Gud selv, hva du skal være og virke. Be om at det må skje, som Han vil, og ikke hva mennesker vil. Det er tale om et nådens år, hvor Herren kaller de trette til hvile hos seg! Trette av det indre drivet, at du alltid må yte mer. Denne følelse av at Gud ikke er fornøyd med deg. Denne søken etter fred, etter visshet om frelse. Å, om jeg bare kunne finne ro! Det er et indre rop hos mange, mange også midt i menigheten.
   Her kommer evangeliet - som jo nettopp er for slike - og forkynner at Gud er fornøyd, at du alt har fått alt dette du lengter etter. Du har fått det alt i Jesus! Da begynner freden å sige inn i urolige hjerter. «Som det avvente barn er min sjel hos meg,» sier salmisten. (Sal 131:2).
   Da - når evangeliet lyder til tro og tillit - begynner det å skje, det teksten taler om her, noe byttes ut med noe annet: «- hodepryd istedenfor aske, gledes olje istedenfor sorg, lovprisnings drakt istedenfor en avmektig ånd.» Det har sin grunn i at det store plassbytte også begynner å gå opp for hjertet. Det store plassbytte, at Jesus tok din plass - synderens - så du kunne få Hans plass - den hellige og rettferdiges!
   Har ikke det gått opp for deg ennå, at du - du som nettopp fordi du er så elendig og full av synd og svikt, har tatt din tilflukt til Jesus, og regner med Hans blods renselse - har en fullkommen hellighet og rettferdighet innfor Gud? Nå, der du sitter! og for evig!
   Hvordan kan det være mulig, at jeg eier dette fullkomne for evig her og nå? Fordi Han du eier dette i blir for evig den samme! «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.» (Hebr 13:8). Begynner du å regne med noe annet, ditt kristenliv, din tjeneste, de frukter av ditt kristenliv du måtte mene å se, eller noe som helst annet, da er det store muligheter for at det Augustin fryktet for skjer nettopp i ditt liv: «Den som ikke kjenner deg, kan komme til å påkalle noe annet istedenfor deg.»

   Dette viser nettopp mangel på kjennskap til den eneste sanne Gud som har åpenbart seg for oss mennesker ved sin Sønn, Jesus Kristus, og den gjerning Han fullførte på jord. Kort sagt: Gud er fornøyd med Jesus, i ditt sted!
   I teksten vår leste vi om en del «istedenfor,» og når det gjelder deg stilt overfor Gud, heter det: Jesus istedenfor deg! Ta imot det med all velvillighet og vær fornøyd med nåden, for noe annet får du ikke av Gud. Men har du fått den, da har du fått alt! «Jesus, Jesus! Alt det du treng for himmel og jord, er gøymt i det eine ord.»