For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               5 søndag i åpenbaringstiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Vitnet og vitnesbyrdet!

Joh 1:19 - 34

   19 Dette er Johannes' vitnesbyrd, da jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham: Hvem er du? 20 Da bekjente han og nektet ikke, han bekjente: Jeg er ikke Messias. 21 Og de spurte ham: Hvem er du da? Er du Elias? Og han sier: Det er jeg ikke. Er du profeten? Og han svarte: Nei. 22 Da sa de til ham: Hvem er du? - så vi kan gi dem svar som har sendt oss. Hva sier du om deg selv? 23 Han sa: Jeg er en røst av en som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei jevn, som profeten Jesaja har sagt. 24 De som var utsendt, var fariseere. 25 Og de spurte ham og sa til ham: Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias og heller ikke Elias eller profeten? 26 Johannes svarte dem: Jeg døper med vann, men midt iblant dere står den dere ikke kjenner, 27 Han som kommer etter meg, Han som jeg ikke er verdig til å løse skoremmen for. 28 Dette hendte i Betania på den andre siden av Jordan, der Johannes døpte. 29 Dagen etter ser han Jesus komme til seg, og sier: Se der Guds lam, som bærer verdens synd! 30 Det var om Ham jeg sa: Etter meg kommer en mann som er kommet foran meg, fordi Han var før meg. 31 Og jeg kjente Ham ikke. Men for at Han skulle åpenbares for Israel, derfor er jeg kommet og døper med vann. 32 Johannes vitnet og sa: Jeg har sett Ånden komme ned som en due fra himmelen, og Han ble over Ham. 33 Jeg kjente Ham ikke. Men Han som sendte meg for å døpe med vann, Han sa til meg: Ham du ser Ånden komme ned og bli over, Han er den som døper med Den Hellige Ånd. 34 Og jeg har sett det, og jeg har vitnet at Han er Guds Sønn.

   «Dette er Johannes' vitnesbyrd!» (v.19a). Slik begynner vår tekst. Med andre ord: Dette er vitnesbyrdet til Ham som Gud har utsendt til å vitne om det lys som nå skulle komme til verden! Det er jo det som sies da. Det er Guds røst - Guds budskap. Et sant vitne, en sann forkynner, som en sier - han er ikke en som er stor i seg selv, men bare en som låner tunga si til Gud.
   Han er riktignok opplyst ved Den Hellige Ånd - ellers ville han jo ikke være i stand til å utlegge Guds ord rett - men nettopp fordi han er opplyst ved Den Hellige Ånd er han også en vismann. Og hva er det som preger en vismann? Er det bare det at han har fått en stor innsikt for eksempel? Nei, han er også klar over hvor mye som står igjen, som han ikke har innsikt i. Derfor følger det, hva vi kan kalle en naturlig ydmykhet på dette å være opplyst ved Ånden - i motsetning til tilegnet kunnskap. Som gjør oppblåst ifølge apostelen. (1 Kor 8:1).
   I tillegg er den som er opplyst ved Ånden smertelig klar over egen forgjengelighet. Det vil si sin synd og syndens følger. Derfor kunne vi forvente å møte noe helt annet, om vi bare hadde Jesu vitnesbyrd om ham: «Sannelig sier jeg dere: Noen større enn døperen Johannes er ikke oppreist blant dem som er født av kvinner.» (Matt 11:11; Luk 7:28). Vi ville vel forvente at han hadde et vitnesbyrd om seg selv. Hei, hva sier du om deg selv? Men det hadde ikke Johannes! Han var ikke engang klar over at han var den Elias som profeten vitner om. Jesus måtte åpenbare det for disiplene. Han var seg bevisst at han hadde et særlig kall fra Herren, men ikke noen tittel å rose seg av. Det var ikke noen tittel som skulle gi hans vitnesbyrd og budskap tyngde, men at han hadde fått det av Herren!

   Enn vi? Jeg er prest! Generalsekretær! Misjonssekretær! Misjonær! Pastor! Ja, hva så? Da vil jeg jo spørre vedkommende: Hva sier du? Hva vitner du? Ikke om deg selv, men om Jesus! Har du et budskap fra Herren? Om ikke, da var det jo bedre at du drev med noe annet! Jeg er jo bare et vitne! Alle disse titlene vi har funnet på, for likesom å hausse oss opp til noe mer enn andre, er jo bare menneskepåfunn. Hold det for hva det er. Det sier iallfall ikke noe sant om den ånd som eventuelt bor i vedkommende.

   Disse Johannes sto overfor her, var jo nettopp slike som kalte seg selv ved navn. Navn som gjorde dem eksklusive i forhold til den øvrige massen. Prester og levitter, det vil si, fariseere og skriftlærde. Og så hadde du saddukeerne og noen som kalte seg esseere, og sikkert andre teologiske grupperinger også som verken du eller jeg har hørt om. De hadde studert Skriftene hele sitt liv, men må komme til Johannes og spørre om, hvem han er! Og når det gjelder Herren selv, må denne Guds mann vitne og si om dem - deres åndelige tilstand blir trukket frem i lyset: «Midt iblant dere står den dere ikke kjenner.» (v-26). Og en av de fremste blant dem - Saulus fra Tarsus - var så forblindet av sin teologi, at han forfulgte Jesus, inntil Herren i sin nåde møtte ham som et lyn ute på Damaskusveien.

   Du ser her hjalp ikke med titler og langvarig utdannelse. Paulus var opplært ved Gamaliels føtter - den fremste skolen i Israel. Johannes levde alene som en eremitt ute i ørkenen. Det er Ånden det kommer an på.

   Å få Den Hellige Ånd! Hvor går Den Hellige Ånd inn? Hvem får Den Hellige Ånd? Er det noen forutsetning for dette? Må du gjøre noe særskilt? Kreves det en viss kvalitet hos deg? Noe Gud kan ha behag i?

E.K.

   Da må vi jo først spørre: Hva er Den Hellige Ånds fremste gjerning? Vi ser det blant annet i teksten her - i Johannes' vitnesbyrd: «Jeg har sett Ånden komme ned som en due fra himmelen, og Han ble over Ham. Jeg kjente Ham ikke. Men Han som sendte meg for å døpe med vann, Han sa til meg: Ham du ser Ånden komme ned og bli over, Han er den som døper med Den Hellige Ånd. Og jeg har sett det, og jeg har vitnet at Han er Guds Sønn.» (v.32-34).
   Ånden vitnet om Jesus! Kastet lys over Ham. Og Jesus selv sier i Joh 16:14: «Han skal herliggjøre meg.» Han er altså den som skal føre deg til Jesus. Føre deg inn i Jesus, og Jesus inn i deg, så dere blir ett. Tror du at du kan gjøre det selv?
   Hva blir da svaret, på det spørsmål vi stilte: Hvordan får du Den Hellige Ånd? Jo, ved å ta imot Hans budskap! Ved å ta imot den Han vitner om - som er en og samme sak. Da finner vi svaret i Jesu egen person - hva slags folk er det som får en så stor nåde, at Gud selv tar bolig i dem, og gjør dem til sitt tempel?
   Hør noen vitnesbyrd fra Skriften - og da mener jeg virkelig hør! «For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.» (Matt 18:11; Luk 19:10). Fortapt! Det var da en underlig kvalifikasjon! Videre: «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.» (Matt 9:13; Mark 2:17; Luk 5:32). Syndere! Enda en underlig kvalifikasjon! Og så kan vi ta med Rom 5:6: «For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.» Ugudelige! Hva slags kvalifikasjon er nå det?
   Slike vitner altså Den Hellige Ånd for - at Jesus tar imot slike, for at de skal ta sin tilflukt til Ham.
   Legg merke til disse tre - vi nevnte dem i denne rekkefølge: Fortapt! Syndere! Ugudelige! Du vet fortapt, det kan vi forbinde med noe uskyldig, ikke sant? Du har falt i sjøen. Er gått gjennom isen, og ingen sjel er å se noe sted. Du har gått deg vill osv. Altså, du er ikke nødvendigvis skyld i det selv. Vi vet at det å være fortapt i bibelsk forstand, det er vi ikke uskyldige i, men vi kan snart komme på den tanke. Jesus skal likesom komme og fri oss fra en ond okkupant. Men så bruker Skriften altså også andre betegnelser: Syndere! Da begynner vi å ane og se noe annet, ikke sant? Og så går den likesom like til topps og setter sitt stempel der: Ugudelige!
   Da skjønner vi at redningen ikke har sin grunn i den som blir reddet, men i den som redder! Helt og fullt!
   Johannes' vitnesbyrd gjelder, og er like aktuelt i dag: «Dagen etter ser han Jesus komme til seg, og sier: Se der Guds lam, som bærer verdens synd!» (v.29). Som bærer også din synd!

   Syndenes forlatelse - det er løsningen! Gud måtte som menneske vinne seg retten til å gi syndenes forlatelse. Det var derfor Han var her på jord! Idet Gud har forlatt et menneske dets synd, har det menneske gått over fra døden til livet, ifra Satans makt og til Gud, ifra mørke til lys, ifra å være en synder for Gud fortapt ved hva som bor i en, til en fullkomment hellig skapning uten lyte, til et evig samfunn med den levende Gud, til en rett til himmel og salighet - og igjen: Hva har forårsaket alt dette? Syndenes forlatelse! Så det er en stor ting! Den er gitt deg i det Herrens legeme og det Herrens blod som ble gitt og utgytt for deg!

   Dette er hva Den Hellige Ånd kaller deg til, idet Han vitner at alt dette er gitt deg av Faderen i Hans Sønn, Jesus Kristus. Så ta imot det rike som er beredt deg fra før verdens grunnvoll ble lagt! Det er for dem som tror! Så la det nå få tale helt ut med deg, så du ser at det som er ved Sønnen gjort, gjør sjelen hvit som sne!