«For Guds folk er hvilen tilbake,» heter en sang i Sangboken. I et av versene der leser vi: «Her går de foraktet, har møye, Anfektelser, strid og besvær.»
   Det var ikke så mye av det i Johannes' liv, der han sto midt i tjenesten. Om han ikke hadde så store tanker om seg selv - det er jo han som sier om sitt forhold til Jesus: «Han skal vokse, jeg skal avta» (Joh 3:30) - så h adde han en høy stjerne hos folket. Vi leser jo, at fariseerne og de skriftlærde ikke torde si noe ufordelaktig om Johannes, for de fryktet for folket. «For alle mente om Johannes at han virkelig var en profet.» (Mark 11:32).
   Også fariseerne og de skriftlærde - selv om de ikke likte ham noe særlig, for han vitnet jo om Jesus, og Jesu vei, fremfor - ja, i stedet for dem, og deres - så var han uangripelig for dem.
   Hans tjeneste satte hele Israel i kok - en vekkelse vi best forstår litt av, idet vi leser i Skriften: «Da drog Jerusalem og hele Judea og hele landet ved Jordan ut til ham og ble døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder.» (Matt 3:5-6). Og han talte til og med landshøvdingen like opp i ansiktet, og minnet ham på at han levde i synd! (Mark 6:18).
   Og nå sitter han altså her, i et mørkt fangehull. Det som nok slet mest på Johannes i denne situasjonen, var høyst sannsynlig denne nærmest rungende stillheten fra Guds side. Hvorfor kom ikke Jesus og besøkte ham? Det er jo tydelig av denne teksten, at han fikk ha besøk av sine disipler. Hvorfor kom ikke Jesus! Dag etter dag gikk, og Han kom ikke. Kunne Han være Messias, som behandlet ham så tøft? Han hadde jo stått i tjeneste for Ham! Var Han virkelig Messias? - og brydde Han seg i det hele tatt om en slik en som meg, nå når jeg ikke kunne tjene Ham? Kjenner du det igjen?
   Tenk Johannes - den største født av kvinner, som det står (Matt 11:11 og Luk 7:28) - måtte bli frelst av nåde! Det gikk ingen særlig vei for ham inn i Guds rike - det vil si, i himmel og salighet. Hans tjeneste, og troskap i tjenesten kunne ikke frelse ham! Også den var mangelfull for Den Hellige! Hva da med vår? Det sier noe meget alvorlig og sant om den synd som bor i deg!
   Hvorfor måtte en mann som Johannes også gå den samme vei som deg, inn i himmelen! Jo, det ligger også i dette Jesu vitnesbyrd om ham - født av kvinner! Han var altså ikke avlet på guddommelig vis, slik som Jesus, men på samme vis som du og jeg. Og dermed hadde han også del i det samme fall, som du og jeg.
   Han hadde Den Hellige Ånd fra mors liv av (Luk 1:15), og vi leser fra Luk 1:41: «Og det skjedde at da Elisabet (Johannes' mor) hørte Marias hilsen, da sprang barnet i hennes liv.» En påminnelse og en advarsel til dem som hevder at et spedbarn ikke kan tro! De er ellers flinke til å hevde og forkynne at ingenting er umulig for Gud! Men slik ender det, når man gjør troen til noe som stammer fra en selv, og ikke er en Guds gave! Vi skal gi dem rett i det, at her var det riktignok ikke et spedbarn som trodde, og merket Jesu nærvær, men et foster - om det gjør saken bedre for dem. Jeg ville ikke tro det!

   Jesus sier - som allerede nevnt - at Johannes var den største født av kvinner, men Han sier også noe mer i den forbindelse: «Men den minste i Guds rike er større enn han.» (Matt 11:11 og Luk 7:28).
   Det var ikke bare mange i Guds rike, som var større enn Johannes - men alle! Den minste der var større enn ham! Det var vel noe for den store vekkelsesforkynneren å innse det! Skal du inn der Johannes, da må alt ditt eget legges av, og så må du gå inn på en annens regning! Heller ikke Johannes kom igjennom dette nåløyet Jesus talte om til sine disipler! Hør du som er her nå: For deg å gå inn i himlenes rike, det er som for en kamel å gå gjennom et nåløye! - med andre ord, umulig!
   Nå skal vi jo ikke holde oss til drømmer, men jeg hadde engang en drøm som er illustrerende i denne sammenheng iallfall: Jeg satt i en togkupé - som jeg jo ofte gjorde i virkeligheten også, under mine mange reiser med Ordet - og fant ut at jeg ville inn i neste kupé, men da jeg kom til døra, så var den så usannsynlig trang. Jeg prøvde å komme sideveis igjennom, og snart på den ene måten, snart på den andre, men til mer jeg strevde dess trangere ble den, og jeg kjente panikken begynte å komme!

    Vi kan jo spørre: Vil du bli noe stort i Guds rike? Eller vil du i det hele tatt bli noe som helst i Guds rike? Da må du først regne på kostnadene! Det minner Jesus oss på, ved et tilfelle. (Luk 14). Du har jo hørt Jesu ord: «Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike!» (Matt 19:24; Mark 10:25; Luk 19:25).

E.K.

   Et kjent vers for oss alle, skulle jeg tro.
   Men så sier jo Jesus også i den forbindelse: «Men alt er mulig for Gud!» Og da er det likesom så greit igjen! Så det så greit ut for Johannes, der han satt? Og det endte jo ikke der - en dag sto plutselig bøddelen i døra, med sverdet i hånda!
   Ingenting er umulig for Gud - ja, takk og lov for det! Men hør nå Herrens ord: «- ingen av dere kan være min disippel uten at han oppgir alt han eier.» (Luk 14:33).
   Det er jo dette som skjer! Alt det du eier, må du bytte i det Han eier! Og desto mer du eier, desto vanskeligere blir jo det! Det ligger jo i sakens natur det, vet du. Så blir det bare mulig for Gud! Så står det så fint her om Johannes: «- da sendte han bud med sine disipler og spurte Ham!» Og spurte Ham! Spør du ofte Jesus du? Nå stolte ikke Johannes lenger på noe som helst som kom fra ham selv - nei, ikke på noe annet enn det som kom direkte fra Ham (Jesus).
   Og han får svar - Jesus gjorde tegn og under for å stadfeste for folket, hvem Han var, men det er noe i dette svaret vi skal stanse særlig for: «- evangeliet forkynnes for fattige. Og salig er den som ikke tar anstøt av meg.» (v.5-6).
   Du har hørt hva Per Nordsletten skriver i sangen: «Vår store Gud gjør store under, Det største har Han gjort mot meg» - når da? - «Den dag Han kastet mine synder I nådehavet bakom seg, Og meg utvalgte til sin brud, Å du forunderlige Gud!»
    «Og meg utvalgte til sin brud!» Meg! Hvem er den mann som har skrevet dette? Det er han som i en annen av sine sanger skriver: «Kan du have meg kjær, Selv så heslig jeg er? Da er du en forunderlig Gud!» Evangeliet forkynnes for fattige! Og mottas av fattige! Også Per Nordsletten måtte igjennom dette nåløyet ved et Guds under!
   «Og salig er den som ikke tar anstøt av meg.» Først forkynner Han at evangeliet forkynnes for fattige - og merk deg: - for fattige! - og så kommer altså dette: «Og salig er den som ikke tar anstøt av meg.» Som ikke tar anstøt! Hører du det, du fattige? Det er det du er kalt til, når du hører evangeliet for fattige - å ikke ta anstøt! Å ikke unndra deg til fortapelse, som det står i Hebr 10:39. Og merk deg også hva som sies i verset før - i det 38 vers: «- dersom han unndrar seg, har min sjel ikke behag i ham.» Herren som taler her.
   Du er også i kveld kalt til å tro dette evangelium som forkynnes for fattige, du som kjenner deg så fattig, at du vanskelig kan tenke deg at Jesus i det hele tatt ville se i din retning. Ja, kan hende føler du deg til og med som Per Nordsletten gjorde - heslig! Det er nettopp det Han gjør med dette budskapet - ser i din retning - det er evangeliet for fattige!

   Det er så vanskelig for oss dette - for vi ser etter det som er stort og fint i verdens øyne, og kan derfor vanskelig tro, at Jesus vil ha med elendige folk å gjøre. De som det ikke lykkes for!
   Det er jo dette det pekes på i teksten her også - og det er Herren selv som taler: «- hva gikk dere ut for å se? - en mann kledd i fine klær? Se, de som bærer fine klær, er i kongenes hus.»
   Slik har jo som oftest disse såkalte «kirkens menn» menget seg med de store, opp gjennom historien, dessverre. Har du stanset for ordet dessverre noen gang? Sammensatt av to ord: dess og verre! Altså - desto verre! - og det må en virkelig kunne si i dette tilfellet! De har befunnet seg der oppe blant makteliten. Men Jesus vandrer ennå blant de elendige Han!
   Det skal du ta deg til hjerte, i kveld! Det vil si - ikke ta anstøt av Ham!
   Det var mange i Israel som ikke tok anstøt av Jesus, og ble frelst, men de aller fleste gjorde det - også av de fattige! De som evangeliet i første rekke ble forkynt for!
   Det er tragisk! Men tenk på alle dem - alle de som var og kjente seg vel så fattig som du gjør - ja, som ikke fant noe å bygge på - som i dag synger lovsanger i himmelen til Ham som kjøpte dem til Gud med sitt blod!
   Vi må for all del ikke la det gå oss forbi! Ikke her i kveld, og heller ikke siden!
   For Herren lyver ikke for oss! Han er det sanndrue vitne!