|
Her er noen ting som har stanset meg særlig i denne teksten, men den
er så innholdsmettet at en kunne holdt mange bibeltimer over den,
om Herren gav nåde til det. Blant annet viser den oss klart, at Skriften,
og det vil si Gud, kun tillater seksuelt samliv innenfor ekteskapet
- noe vi trenger å høre i vår tid skulle jeg tro. Hovedsaken er at
en er glad i hverandre, sies det gjerne i dag. Det sier ikke Guds
ord! Var ikke Maria og Josef glade i hverandre? Og i tillegg var de
trolovet, leser vi. Det var noe langt mer alvorlig og bindende enn
våre forlovelser - det var absolutt forpliktende, et løfte om ekteskap
som kun kunne oppheves ved skilsmissebrev. Men hør hva som står skrevet
her: «Hans mor, Maria, var trolovet med Josef, men før de var
kommet sammen, viste det seg at hun var med barn.» (v.18). «Før
de var kommet sammen!» Da det viste seg at Maria var med barn,
visste Josef at det ikke var ham, for de hadde ikke vært sammen på
den måten ennå. Til tross for at de altså var glade i hverandre, og
hadde gått inn i et så vidt forpliktende forhold til hverandre, var
de ikke sammen på den måten før ekteskapet var inngått.
Trenger du å vite noe mer enn det, om denne saken? Ja,
da skyldes det kun at du vil omgå Guds od, og Guds vilje, for å kunne
leve ditt eget.
Men så står det noe fint om Josef her: «Josef,
hennes mann, var rettferdig.» (v.19). Rettferdig! Vi
tenker jo gjerne på det som noe veldig konsekvent. Rettferdigheten
skje fyldest! Ikke sant? Og det er jo sant. Men her ser vi også en
annen side ved det. Det står videre, etter at Josef har fått betegnelsen
rettferdig - at «han ville ikke føre skam over henne og ville
skille seg fra henne i stillhet.» Altså, i sin rettferdighet
ville han skåne henne! Han ville ikke lage noen offentlig sak
av det, for da ville hun etter loven blitt steinet. Så ja, Josef var
virkelig glad i Maria! Og Josef - og et hvilket som helst annet rettferdig
menneske - forsto ikke nødvendigvis Guds vei for det, men måtte opplyses
gjennom en drøm - en åpenbaring!
Men her er vi inne på noe som er virkelig viktig for
oss, for dette har jo til syvende og sist med Herren å gjøre, og Hans
forhold til oss. Vi leser i det Gamle Testamente løftet om Hans komme,
så mange steder, og blant annet i Jes 11, om denne kvist av Isais
stubb som skal skyte frem. En kvist av tørr jord, som det også står
i Jes 53:2.
Men der i Jes. 11, leser vi: «Og Herrens Ånd skal
hvile over Ham – visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den
Ånd som gir kunnskap om Herren og frykt for Ham. Han skal ha sitt
velbehag i frykten for Herren. Han skal ikke dømme etter det Hans
øyne ser, og ikke skifte rett etter det Hans ører hører, men Han skal
dømme de små i samfunnet med rettferdighet og skifte rett med rettvishet
for de saktmodige på jorden.»
Noen underlige uttrykk dette: «Han skal ikke dømme
etter det Hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det Hans ører hører.»
Det er jo det vi holder for å være de klareste bevis - jeg så det
med mine egne øyne, jeg hørte det med mine egne ører, sier gjerne
vi. Og da står vel en sak klar!
Ja, det gjør det hva selve den utførte handling angår,
men du ser og forstår ikke alltid beveggrunnen - hva som rører seg
bak, hvorfor det er blitt slik med vedkommende osv., men Gud ser dypere
- Han ser hjertet. Og hva ser Han da? Jo, Han ser nettopp det som
Per Nordsletten vitner om i sangen sin - og som enhver sann kristen
også kan vitne: En eneste masse av synd! Det er helt i samsvar med
Guds ord, som har dette å si om menneskehjertet: «Svikefullt
er hjertet, mer enn noe annet, det kan ikke leges. Hvem kjenner det?»
(Jer 17:9). Ikke bare er det svikefullt, mer enn noe annet,
men det er også hinsides legedom! Jesus sier om det, ved et tilfelle:
«Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette
er det som gjør mennesket urent. For fra hjertet kommer onde tanker,
mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott. Disse ting er
det som gjør mennesket urent. Men å ete med uvaskede hender gjør ikke
mennesket urent.» (Matt 15:18-20).
Nå taler vi som Guds ord, og ikke det som det naturlige
menneske liker å høre om seg selv.
Dette ser altså Han, men det virker ikke vrede hos Ham,
men medynk! Han vil så inderlig fri mennesket fra dette, slik at det
kan bli det Han skapte det til å være. Men hvordan - når dette hjertet
ikke kan leges? Du leser det i teksten her: Det skulle komme en unnfanget
ved Den Hellige Ånd - det vil si, en som selv var ren, og «du
skal gi Ham navnet Jesus, for Han skal frelse sitt folk fra deres
synder,» hører vi engelens ord her. At Han heter Jesus
knyttes altså direkte opp til dette, at Han skal frelse oss fra våre
synder. Hva innebærer så dette navnet? Det er et navn - i motsetning
til lovens strenge bud - til å berolige synderen.Se, Gud er med
oss! Det er hva navnet betyr: Den ved hvem Gud frelser syndere! Eller
rett og slett: Guds frelse!
E.K.
|
Det er jo også hva Jesus sier med rene ord: «Jeg er kommet for
å kalle syndere!» (Matt 9:13). Og som apostelen vitner
om Ham i 1 Tim 1:15: «Det er et troverdig ord, fullt verdt å
motta: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og
blant dem er jeg den største.»
Altså, ikke for å dømme syndere, men frelse!
Hvordan? Her er vi ved et springende punkt - her går en skillevei
midt gjennom kristenheten! Noen oppfatter det slik at Han kom for
å ta synden bort fra oss, ved at Han likesom tar den ut av oss, slik
at vi blir stadig bedre mennesker - eller bedre syndere, om du vil.
Vi blir likesom stadig mindre syndere, og mer hellige. Slik kan du
høre mange vitnesbyrd: Gud løste meg fra det og det! Fint det om Gud
har løst deg fra enkelte grove ytre synder, for at du i det hele tatt
skal kunne fungere, men det er ikke slik Han frelser deg fra dine
synder, men ved soning! Han har gjort soning for dine synder!
Han har tatt dem på seg - tatt hele ansvaret for dem - og naglet dem
til korsets tre! Det er en helt annen vei! Den ene taler om en gradvis
frelse, den andre om en frelse i ett nu! Den ene flokken går på en
religiøs vei til fortapelsen, med alt annet som er utenfor Jesus,
den andre flokken går på Guds vei til himmel og salighet - ja, har
allerede fått del i det her og nå, mens de ennå vandrer på jord! De
har rett og slett tatt sin tilflukt til Ham som kom og gjorde opp
deres regnskap!
«Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn.» (v.23).
Jomfruen, leser vi her. Altså en som ikke visste av mann, som
hun selv sier, da hun får budskapet om at hun skal føde Guds Sønn.
(Luk 1:34). Det er de i dag som vil oversette dette med en ung
kvinne. Du må aldri låne øret til det, for det er et direkte angrep
på Jesus selv. Han gjøres til noe annet, og mindre enn hva Han i virkeligheten
er, og ender opp som en som det ikke er frelse i.
Men det er jo ikke noe underlig ved at en ung kvinne
føder et barn. Det skjer jo hele tiden! men hvorfor må det nødvendigvis
være så underlig da? sier du kanskje. Jo, fordi dette skulle være
et tegn for folket! Selvfølgelig mer enn et tegn - Han måtte
unnfanges ved Den Hellige Ånd, for at Han skulle være ren for synd
selv, så Han dermed kunne gjøre soning for oss - det vil si: Gå i
vårt sted! Men også et tegn! Det var kongen i Israel, Akas
- en ugudelig konge, som fikk lov til å kreve et tegn av Herren, noe
han avviste under en påtatt ydmykhet. I virkeligheten led han under
det samme som så mange andre, en ønsker ikke Gud for nær innpå seg
- får en beviset på Hans eksistens får det jo konsekvenser for en!
Og da leser vi hos Jes 7:10-14: «Og Herren ble ved å tale til
Akas og sa: Krev et tegn av Herren din Gud! Krev det i det dype
eller i det høye der oppe! Men Akas svarte: Jeg vil ikke kreve noe
og ikke friste Herren. Da sa profeten: Hør da, dere av Davids hus!
Er det for lite for dere å trette mennesker siden dere også tretter
min Gud? Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en
jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi Ham navnet
Immanuel.» Som altså betyr: Gud er med oss!
Så, min venn, hør hvordan teksten vår begynte - ta det
til deg akkurat som det står, og ikke la noen rokke ved det for deg,
for det var for deg Han gjorde dette - hør!: «Med Jesu Kristi
fødsel gikk det slik til.» (v.18a). Det gikk nettopp slik
til! Hvordan? «Hans mor, Maria, var trolovet med Josef, men
før de var kommet sammen» - med andre ord en jomfru!
- «viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige
Ånd.» (v.18b).
Fornektelse av dette er å forkynne en annen Jesus, enn
Ham sim Faderen sendte til jord. At det gikk slik til som vi leser
her, er avgjørende for om det er frelse for deg i Ham! Det er ikke
frelse i noen annen Jesus, enn Ham som ble unnfanget ved Den Hellige
Ånd, og født av jomfru Maria! Men i Ham er det til gjengjeld frelse
for alt som heter menneske på jord. For alle som ved sannheten vil
la seg overbevise om hjertets sanne tilstand, og frelsen i tilflukten
til Jesus, Guds Sønn, og Guds Lam!
Noen annen vei finnes jo ikke.
|
23
søndag i treenighetstiden
