For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               Treenighetssøndag

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom. 5,6


 

Brevet til Filemon

Filem 1:1 - 25

    1 Paulus, Kristi Jesu fange, og vår bror Timoteus - til vår kjære venn og medarbeider Filemon, 2 og til vår søster Appia, og til vår medstrider Arkippus, og til menigheten i ditt hus: 3 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! 4 Jeg takker alltid Gud når jeg minnes deg i mine bønner. 5 For jeg hører om din kjærlighet og den tro som du har til Herren Jesus og til alle de hellige. 6 Jeg ber om at deres samfunn med deg i troen må være virksomt ved innsikt i alt det gode vi har i Kristus. 7 For jeg har fått stor glede og trøst ved din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt styrket ved deg, bror. 8 Derfor, selv om jeg i Kristus med stor frimodighet kunne pålegge deg å gjøre det som er din plikt, 9 så vil jeg heller be deg om dette, for kjærlighetens skyld. Slik som jeg er, den gamle Paulus, nå også Kristi Jesu fange, 10 ber jeg deg for min sønn, Onesimus, som jeg har fått her i mine lenker. 11 Før var han unyttig for deg, men nå er han nyttig* både for deg og meg. Nå sender jeg ham tilbake til deg. 12 Ta du imot han! Det er mitt eget hjerte. 13 Jeg hadde ønsket å beholde ham her hos meg, slik at han i ditt sted kunne ha tjent meg mens jeg er i lenker for evangeliets skyld. 14 Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre dette, så ikke din godhet skulle være som av tvang, men av fri vilje. 15 Kanskje ble han nettopp derfor skilt fra deg for en stund, for at du kunne få ham igjen til evig eie - 16 og da ikke lenger som trell, men som mer enn en trell: som en elsket bror. Slik er det i høy grad for meg, og hvor meget mer da for deg, både i kjødet og i Herren. 17 Så sant du holder meg for din medbror i troen, så ta imot ham som meg selv! 18 Har han gjort deg noen urett, eller er han deg noe skyldig, så skriv det på min regning! 19 Jeg, Paulus, skriver med min egen hånd: Jeg skal betale det! - for ikke å si deg at du til og med skylder meg deg selv! 20 Ja, bror! Måtte jeg nå ha nytte av deg i Herren! Gled mitt hjerte i Kristus. 21 I tillit til din lydighet skriver jeg til deg. Jeg er viss på at du vil gjøre enda mer enn det jeg ber deg om. 22 Og gjør dessuten i stand et gjesterom for meg! For jeg håper at jeg ved deres forbønn skal bli gitt tilbake til dere. 23 Epafras, min medfange i Kristus Jesus, hilser deg. 24 Det samme gjør mine medarbeidere, Markus, Aristarkus, Demas og Lukas. 25 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd.

   Da Gud skapte mennesket og satte det i hagen, da skapte Han dem til mann og kvinne, står det. Det skal vi merke oss i dag. (1 Mos 1:27). Ingen tilbøyelighet eller legning i mitt kjød eller sjelsliv som strider mot Guds åpenbarte vilje, kan jeg skyte inn under at jeg er jo skapt slik. Det hører du stadig sagt i dag: Gud har jo skapt meg slik! Nei, om Guds skapelse står det: «Og Gud så alt det Han hadde gjort, og se, det var overmåte godt.» (1 Mos 1:31). Men så skjedde det et fall. Siden har ikke noe i skapelsen kunnet kalles «overmåte godt» i den betydning vi leser om det her, utenfor den nye fødsel ved Guds ord og Ånd. Men der det har skjedd en ny fødsel ved Ordet og Ånden, der kan den tre ganger hellige Gud igjen feste blikket på et menneske og si: Det er overmåte godt!
   Den gjenfødte selv derimot kan aldri feste blikket på seg selv og si: Det er overmåte godt – uten i troen på Guds ords vitnesbyrd. Aldri ved det han selv ser og registrerer.

    Hva er et gjenfødt menneske? Det kunne vel holdes mange og lange bibeltimer om det – men her skal vi si det slik: Det er en trell – en Onesimus – som har rømt fra sin herre, og har tatt sin tilflukt til Herren.
   Apostelen Paulus – som her skriver til denne troende rikmannen Filemon – han skriver i Rom 7:14-15: «For vi vet at loven er åndelig, jeg derimot er kjødelig, solgt til trell under synden.»  Trell under synden! Hvem er herre her? Jo, synden. Og så utbreder han i det neste verset hvordan denne trelldommen arter seg i praksis – så får du se om du kjenner deg noe igjen i det: «Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg.»
   Ser du! Denne herre har et fullkomment nakketak på sin trell. En ubrytelig lenke!
   Det er her – inn i denne situasjonen Jesus roper – og det finnes ingen annen mulighet: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» (Matt 11:28). Altså: Røm fra din herre, ved å fly til meg! Og det er jo også dette vi kontinuerlig gjør som kristne – vi rømmer fra denne forferdelige herre som stadig på nytt vil trellbinde oss, til Herren.
   Du skjønner, denne herre som vi nå har rømt fra, han har ikke gitt opp håpet om å få eie oss igjen. Det merker du vel daglig, du som vandrer i lyset, i sannheten! Men det som bevarer oss i friheten, er denne visshet vi eier, grunnet i Guds eget ord, at vi er kommet fra den sterke til den sterkeste. Det Han har gjort til vår frihet fra trelldommen, det kan ikke gjøres ugjort. Hør! Det har Han gjort for deg, én gang for alle! (Hebr 7:27).

   Og da skal vi se på noen fine ting ut fra dette brevet til Filemon. Onesimus var åpenbart ikke en slave som bare hadde rømt slik hals over hode, på et øyeblikks innskytelse - nei, han hadde visstnok sørget for seg selv. Det vil si, at han hadde tatt eiendeler fra Filemons hjem som ikke tilhørte ham. Han stjal altså. Det er noe av bakgrunnen for at Paulus skriver det han skriver til Filemon: «Før var han unyttig for deg, men nå er han nyttig* (Onesimus betyr nyttig) både for deg og meg. Nå sender jeg ham tilbake til deg. - og da ikke lenger som trell, men som mer enn en trell: som en elsket bror.» (v.11og16).
   Denne trellen var nemlig en som ble kristen etter at han hadde rømt fra Filemon. Hvordan det gikk til går ikke klart frem, men han ble iallfall nært knyttet til Paulus under hans fangenskap i Rom. Denne er det Paulus her går i forbønn for.
   Paulus ville sende ham tilbake til Filemon, men da åpenbart kun i den forvissning om at Filemon ikke lenger ville anse ham som trell, men nettopp som en elsket bror, som han skriver.

E.K.

   Kan vi være så sikre på det, ut over det Paulus skriver her? Ja, nå skal du høre hva Herren har påbudt i Mose lov, når det gjelder dette – og la det få gå til hjertet: «Du skal ikke sende en trell tilbake til hans herre når han har rømt fra sin herre og har flyktet til deg. Han skal bli hos deg i ditt land på det sted han velger, i en av dine byer, hvor han helst vil være. Du skal ikke være hård mot ham.» (5 Mos 23:15-16).
   Å, det å få se Herrens omsorg for de elendige slik som her! «Han skal bli hos deg i ditt land på det sted han velger, i en av dine byer, hvor han helst vil være.» Og så dette: «Du skal ikke være hård mot ham.»

   Nå har denne trellen rømt og kommet til Paulus – og jeg ber deg, du som lytter til Guds ord nå – se Herren Jesus selv i dette vi nå skal lese, og se deg selv i det! Vi leser her i vers 18 og 19: «Har han gjort deg noen urett, eller er han deg noe skyldig, så skriv det på min regning! Jeg, Paulus, skriver med min egen hånd: Jeg skal betale det!» Dette er selve evangeliets kjerne og ånd! Dette er Jesu Kristi Ånd og sinn!
   Hør nå, du som kjenner deg så anklaget – hva han sier til den som måtte ha noe å kreve av deg: «Har han gjort deg noen urett, eller er han deg noe skyldig, så skriv det på min regning!» Skriv det på min regning! sier Jesus. Hva sa den barmhjertige samaritan til ham som drev herberget, der den syke og forslåtte ble lagt inn? Det står i Luk 10:35: «Neste dag tok han frem to denarer, gav dem til verten og sa: Plei ham! Og hva mer du måtte legge ut, det skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake.» Det skal jeg betale! Å, måtte du få se det!
   Og så skrev Paulus: «Jeg, Paulus, skriver med min egen hånd:» (med andre ord: Jeg står inne for dette! Jeg garanterer dette!) «Jeg skal betale det!»
   Jesus har som kjent skrevet med mer enn sin egen hånd – Han har skrevet med sitt eget blod! Jeg har betalt! Den gamle herre har ingen rett på deg lenger! Han følger etter deg, og av og til kaster han seg over deg også – men han må la deg gå igjen, for det er en annen som har retten på deg nå.

   Hør nå, hva Herren uttaler om den trell som har flyktet fra sin herre til Ham – vi kan omskrive noe det vi leste fra 5 Mos 23, uten å forgå oss mot Ordet – for Herren vil aldri pålegge mennesket noe Han ikke står inne for selv – så hør: «Han skal bli hos meg i mitt land på det sted han velger, i en av mine byer, hvor han helst vil være. Jeg skal ikke være hård mot ham.» Hørte du? Hørte du virkelig? Det er en stor grad av frihet her, ikke sant? Det er ingen ny slavedriver vi er kommet til, men Han som løser bånd og setter fanger fri.
   Det skal vi alltid ha for øye, når vi ber Herren om noe – vi får det, om det er gagnlig for oss! Han er ingen hård herre! Det var her denne stakkaren med den en talenten tok så feil – han som gravde den ned – hør hva han sier: «Herre, jeg visste at du er en hård mann.» (Matt 25:24). Det gikk ham ille!
   Nei, Herren er så visst ingen hård mann – tvert imot, Han gikk inn i en voldsom smerte og død nettopp for din skyld! Derfor: Fortsett å rømme til Ham, hvor galt det enn føles og ser ut – eller som de sa før: Kom til Jesus med din synd!
   Det var slutt på trelldommen for Onesimus, både timelig og åndelig, etter å ha møtt budskapet fra Paulus' munn.