For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               Julenatt / ottesang

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Til frelse for alle!

Tit 2:11 - 15

   11 For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker. 12 Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er, 13 mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet, 14 Han som gav seg selv for oss for å løse oss ut fra all urettferdighet, og rense for seg selv et eiendomsfolk, som med iver gjør gode gjerninger. 15 Tal dette, og forman og irettesett med all myndighet. La ingen forakte deg.

   Guds nåde er åpenbart! Det er den første sannhet vi blir presentert for i teksten her. (v.11a). Han har altså ikke talt i det skjulte, som Han sier ved profeten Jesaja blant annet: «Ikke i det skjulte har jeg talt, ikke på et sted i et mørkt land. Jeg har ikke sagt til Jakobs ætt: Søk meg uten nytte!» (Jes 45:19). Heller ikke er det åpenbart og tiltenkt bare noen bestemte mennesker, men «til frelse for alle mennesker!» (v.11b). Da skal du altså høre og ta det til deg slik - for det er ifølge teksten vår her, Guds vilje og mening - : «Guds nåde er åpenbart til frelse for meg
   Er det ikke nettopp det du spør etter da - ofte langt mer engstelig enn hva du gir utrykk for overfor andre mennesker, kan hende -: Hva er egentlig Guds frelse? Hva består den i og hvordan går det til, at et menneske blir frelst? Kan hende har du søkt i så mange ting - kan hende ser du nettopp i dag innover i ditt eget hjerte og utover over din egen livsførsel etter svaret. Er det noe som viser, at nettopp jeg har en nådig Gud? Du har hørt så mange kristnes vitnesbyrd, men det synes alltid å være «haker» ved. Det er alltid noe du må oppfylle eller oppleve. Men alt du har forsøkt har «falt i fisk.» Aldri ble det noen glede eller fred, for ikke å snakke om fryd - samme hva du forsøkte og hvor ivrig du enn gikk inn for det. Alltid kom du mer tomhendt ut av det, enn du gikk inn. Slik føltes det iallfall.
   Det er ikke noe dårlig tegn det. Det viser at du har hatt, og har, med sannhetens Ånd å gjøre. Du har med Ham å gjøre, som ikke er sendt for å føre mennesker vill, men til sannhets erkjennelse. Men du har ennå ikke fått klarhet i hvor du skal vende blikket. Du prøver å stirre på to mål samtidig. Ennå er du utsatt for forvirrende åndsmakter i frelsesspørsmålet.
   Hør! Legg øret riktig inntil, og bli stille: «For Guds nåde er åpenbart!» Hørte du det? Stå stille litt nå, før du går videre! Og videre: «- til frelse.» Hørte du det også? Og videre: «- for alle mennesker.» Fikk du også det med? (v.11). Dersom du nå har hørt det da, hvorfor ser du fremdeles hit og dit? Innover og utover! Det er jo alt i Guds nåde! Det er åpenbart! Den største synd du fra nå av begår, etter å ha hørt dette, det er å se etter og søke frelsen i noe som helst annet.
   Og denne salige, forunderlige nåde, som faktisk frelser oss inn i Guds himmel, så elendige og forkomne som vi nå engang er - den har også denne egenskap, til stor forundring og helt uforståelig for det fariseiske sinn riktignok, men likevel så sant, at «denopptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er.» (v.12). 
  Den
gjør det! Jeg er viss på, at du må høre dette mer enn én gang, ikke minst på grunn av ditt eget medfødte trellesinn, og all den loviske, fariseiske forkynnelse, som har gjort seg gjeldende fra apostlenes dager og inntil nå. Den gjør det! Guds nåde gjør det! Ikke loven og alle dens bud, men Guds nåde! Der hvor den får lyse inn i og varme opp det steindøde og åndelig iskalde hjerte.
   Men vi skal også alvorlig merke oss denne egenskap ved Guds nådes åpenbaring: Den gjør faktisk det! Den opptukter oss både til å si ifra oss på den ene side, og til å ta til oss på den annen, i den verden som nå er! (v.12). Den får med andre ord helt håndgripelige følger. Så den virker ikke, som mange kan tenke om det, et åndelig slendrianliv, hvor ingenting, eller iallfall svært lite, har noen stor betydning, for alt er jo av nåde. Nei, den gir oss riktignok ikke evnen til å bli fullkomne her i verden, i oss selv, men den gir oss en dyp sorg over at vi ikke er det, og en inderlig lengt etter å bli det. Og hvorfor det mon tro? Jo, først av alt fordi Guds Hellige Ånd ved dette er blitt virksom i oss, og som det heter i teksten her, at «vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet.» (v.13).

   Og hvordan ønsker du så å møte Ham? I hva tilstand? Er det ikke nettopp derfor din store sorg, at du er så langt fra fullkommen? At du sporer så lite av den sanne kjærlighet, tro, vilje osv.? En kristen blir jo aldri fornøyd med å være slik. En kan møte en del, som nettopp synes å være fornøyd med å være syndere! - Jeg tenker da på bekjennende kristne- for Jesus kom jo for syndere, sies det da. Her har de åpenbart misforstått noe grundig, og denne misforståelse kan bare bero på, at de nettopp ikke er opplyst ved sannhetens Ånd. Ja, dessverre, det er så ille fatt! 
   Nei, det er ikke dette som er årsaken til glede hos en kristen, som lever i nåden - nei, der er hele årsaken til glede, nettopp nåden. Synden er meg en like stor byrde nå - for ikke å si større - enn da jeg gikk vakt og strevde under loven, men nå ser jeg inn i noe som er så mye, mye større, nemlig Guds nåde, som er åpenbart til frelse for alle mennesker! Det vil si, for alle syndere!
   Årsaken til denne så utbredte villfarelse, som nevnes her, ligger nok i at man riktignok kaller seg synder, for man har innsett, at ingen er jo fullkomne og vi feiler alle, men man er ikke blitt en fortapt synder innfor den Hellige Gud. Bare den som innser, at han ikke har krefter til å komme seg til land ved egen hjelp, griper begjærlig etter livbøyen som er kastet ut. Den som tror han kan svømme inn ved egen hjelp, han bare ler av livbøyen og de som har kastet den ut, selv om han kan gi både den og de som har kastet den ut ros for den gode menings skyld - men virkelig bruk for den? Nei!

   Men hva er så denne nåde egentlig! Er det bare en forestilling vi må prøve å tilegne oss, fordi Gud nå sier oss, at det er slik? Det ville jo vært stort det også, om Gud bare hadde sagt oss, at Han ville være oss nådig - men så var det opp til oss å gripe denne nåden - gripe og holde fast på livbøyen om du vil. Så opplever jeg at jeg makter jo heller ikke det! Jeg er fortapt og ser ingen vei - men da ser jeg hva? - da ser jeg blodet, ja blodet! Nå heter det jo, at denne nåde er åpenbart! Det vil altså si, at den er synlig i verden. Hvor ser jeg så den? Å du, for et viktig spørsmål jeg da stiller! - For kan jeg se den, da kan jeg også være viss på min frelse! Det står også i teksten her: «Han som gav seg selv for oss for å løse oss ut fra all urettferdighet.» (v.14a). 
   Guds nåde er altså åpenbart i Jesus Kristus, Hans liv og Hans død. Se på Golgata, der er Guds nåde åpenbart til frelse for alle mennesker, der gir Han seg selv for oss! 
    Og til hva, du som spør etter et hellig liv? Du som så gjerne vil være rett innfor Gud. Du som tynges av din synd, dine mange fall og åpenbare svakhet og skrøpelighet. Til hva? «For å løse oss ut fra all urettferdighet!» Der er det altså skjedd! Og enda mer: «- og rense for seg selv et eiendomsfolk.» Alt ved det som skjedde der! Du betales ut! - Du kjøpes fri!
   Dette er det eneste som kan drive bort og ut, alle disse forvirrende og forførende åndsmakter - som det ikke er noe mindre av i vår tid - og som møter opp nettopp der hvor evangeliet blir forkynt for et menneske. Her peker Den Hellige Ånd veien ut for deg: Se på Jesus!

   Og så står det om noe som skal særprege dette eiendomsfolk: «Som med iver gjør gode gjerninger.» (v.14). Kan du ha del i dette forunderlige og salige budskap for din egen del, uten trang til å bringe det videre? Nei, til mer dette er klart for hjertet, til mer ønsker du å gi det videre. Det er mye bra du kan gjøre for andre, men dette er det største! Du har jo nettopp fått se, at det er åpenbart til frelse for alle  mennesker.

 


   Av nåde alt jeg får
Hos Gud fra først til sist,
Av
nåde leges mine sår
Av legen Jesus Krist.

E.K.