For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               Kristi åpenbaringsdag

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom. 5,6


Herren - den oppstandne!

1 Kor 15, 20 - 25

   20 Men nå er Kristus oppstått fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn. 21 For ettersom døden kom ved et menneske, så er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. 22 For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus. 23 Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden. Deretter skal de som hører Kristus til, bli gjort levende ved Hans komme. 24 Deretter kommer enden, når Han overgir riket til Gud og Faderen, etter at Han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde. 25 For Han skal herske som konge til Han får lagt alle sine fiender under sine føtter.

   Sønnen - Gud skapte alle ting ved Ham. I begynnelsen var Han, Han var Ordet og Ordet var Gud! (Joh. 1,1). Nå ser vi at Han også er den Gud virker gjennom, både til å føre de falne tilbake til seg, og legge sine fiender under seg. Han er Gud kommet i kjød, og når Han har fullført sin gjerning fullt ut, da har Han ført alt tilbake til Gud: «Deretter kommer enden, når Han overgir riket til Gud og Faderen, etter at Han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde.» (v.24).
   Det blir snart noe rotete for oss dette med treenigheten, ikke sant? Men det kan vi likevel ikke forstå. Men Gud ikler seg kjød, fremstår i verden som Jesus Kristus - Jesu fra Nasaret - og slik fører Han alt tilbake til det opprinnelige. Til sist går Han selv opp i det opprinnelige - for å forsøke å forklare med ord hva som skjer. Skriften fremstiller det slik: «Men når alt er underlagt Ham, da skal også Sønnen selv underlegge seg Ham som la alt under Ham, for at Gud skal være alt i alle.» (1 Kor. 15,28).
   Vanskelig å forstå, ikke sant? Men det vi trenger å vite, og kan glede oss over, det er løftet fra Gud selv om, at Han ved sin Sønn, Jesus Kristus, skal bringe alt tilbake i harmoni - kosmos ut av kaos. De krefter som forstyrrer hele skaperverket skal være tilintetgjort, leser vi i teksten vår. Og det vi virkelig kan glede oss over, når det gjelder dette, det er at vi er gjort delaktige i det ved Ham, slik at vi en gang skal ha del i denne harmoni, denne paradisiske tilstand. Det har Han kjøpt oss med sitt eget blod! Og fordi dette er løsepengen, kan disse motstandskreftene - disse fiendekreftene - aldri, aldri seire over oss. For de kan ikke gjøre denne løsepengen verdiløs, eller ikke verdifull nok til å kjøpe synderen fri - for den er en fullgod betaling, ikke bare for vår, men for hele verdens synd! (1 Joh. 2,2).
  
   Vi skal oppstå fra de døde - det vil si, fris ut av syndens lønn - fordi Han er oppstått for oss! Oppstanden til vår rettferdiggjørelse, som Skriften vitner om det! (Rom. 4,25). Som en kjent teolog sier: Ordet rettferdiggjørelse kan lett føre tankene våre hen på, at dette dreier seg om noe Gud gjør med oss. Altså noe Gud gjør i oss - gjør oss rettferdige. Men det dreier seg i virkeligheten om en domshandling. Han erklærer oss rettferdige for Jesu skyld - Han vi tar vår tilflukt til midt i vår faktiske urettferdighet! Derfor er rettferdigsigelse et bedre uttrykk for det. Men når vi nå kjenner innholdet av dette, så er det greit å bruke rettferdiggjørelse.

   «Men nå er Kristus oppstått fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn. For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus. Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden. Deretter skal de som hører Kristus til, bli gjort levende ved Hans komme.»
   Paulus var fullt viss på, og forkynner - i Guds sted - at den dag han dør går han hjem til Herren! «Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være med Kristus, for det er så mye, mye bedre.» (Fil. 1,23). Likevel er dette fremstilt som en slags mellomtilstand, hvor man er bevisst og sammen med Herren, men venter på legemets oppstandelse, det som sover i jorden, for å bruke et bibelsk uttrykk for det. Det som skal oppstå som et herlighetslegeme, som han vitner, apostelen, i Fil. 3,21: «Han skal forvandle vårt fornedringslegeme og gjøre det likt med sitt herlighetslegeme ved den kraft Han har til også å legge alle ting under seg.»

E.K.

   Jesus har seiret allerede - og nå ruller likesom det hele frem mot den dag da dette skal åpenbares og settes i verk fullt ut! Det er ingen tvil om enden på det. Til og med djevelen er seg det bevisst - for mot Faderen har Han ingen makt - derfor raser han i stor vrede, står det, fordi han vet at han bare har en liten tid. Han vet altså at Jesus har seiret! Vet du det? Vet du virkelig det? At Han ikke bare har nedkjempet den onde for deg, men også beseiret din synd? Han har hatt et endelig oppgjør med den - og har tatt den bort! Å gråte over sonte synder er som å gråte over betalte regninger, er det sagt. Regninger som en annen har betalt for deg!
   Dette vi leser om i teksten vår, er det vi synger om i en sang: Vår fremtidsdag er lys og lang! Hør det! Smak på det! Lys og lang! «Men vi venter etter Hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor» (2 Pet. 3,13), vitner Peter. Han som vandret så lang tid her på jord sammen med den oppstandne frelser. Vi har altså å gjøre med et øyenvitne til Hans oppstandelse. Og hør hva han sier om denne nye himmel og nye jord - han venter den etter Hans løfte! Han har lovt oss dette! Han som ikke bare forkynner sannhet, men bærer navnet - Sannheten!

   I Åp. 21,2, leser vi om den kommende tid: «Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom.» Her ser vi Hans løfte oppfylt! Stige ned ut av himmelen fra Gud! Denne nye himmel og nye jord, er altså en Guds gave til oss! Det er noe som blir gitt oss fra himmelen! Og hør du! Det er allerede gitt oss del i dette, i Jesus Kristus! Dette er så visst at selv djevelen - denne veldige åndsmakt - må gi seg overfor det! Det står om disse som har nådd himmel og salighet, at «de har seiret over ham (djevelen) i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet.» (Åp. 12,11).
   Hvordan kunne de seire over ham i kraft av det, dersom det ikke var deres? Tror du han da ville gitt seg? Nei, men nå vet han at dette er sant, og derfor må han også gi tapt overfor det! Overfor dette har han ingen makt! Jesus har virkelig seiret over ham - og hvor? «Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok Han bort da Han naglet det til korset. Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da Han viste seg som seierherre over dem på korset.» (Kol. 2,14-15). På korset! Tenkte du ordet om korset var noe svakt? Ja, sett med verdens blinde øyne, er det nettopp det - men den som har fått sine øyne åpnet ved Den Hellige Ånd, ser det som det mektigste ord på denne jord: Der snudde Han alt! Der seiret Han én gang for alle! Og det var for meg!

   Skal du ikke tro dette nå? Selv djevelen tror det - ja, vet det - selv om han ikke har noen ytte av det, men tvert imot. Hva med deg da, som dette Jesu verk virkelig gjelder, skal du holde Ham for upålitelig, Han som forsikrer deg omdette - ja, sverget ved seg selv - da Han ikke hadde noen større å sverge ved! (Hebr. 6,13).
   Slik har Han åpenbart seg for oss!