For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               Høsttakkefest

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom. 5,6


Ved Kristi vitnesbyrd!

1 Kor. 1, 1 - 9

   1 Paulus, ved Guds vilje kalt til Kristi Jesu apostel, og Sostenes, vår bror - 2 til den Guds menighet som er i Korint, de som er helliget i Kristus Jesus, kalte, hellige, sammen med alle som på hvert sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn, deres og vår Herre: 3 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! 4 Jeg takker alltid min Gud for dere, for den Guds nåde som er gitt dere i Kristus Jesus. 5 For i Ham er dere blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap, 6 fordi Kristi vitnesbyrd er blitt grunnfestet i dere, 7 slik at dere ikke mangler noen nådegave mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse. 8 Han skal også styrke dere inntil enden kommer, så dere må være ulastelige på vår Herre Jesu Kristi dag. 9 Gud er trofast, Han som kalte dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.

   Det er flere ting jeg ønsker å stanse for og dele med dere her – en ting som jeg har stanset for gang på gang i møte med den pinsekarismatiske forståelsen av Ånden og nådegavene, og grunnen for dette i den kristne menighet.
   Men først dette som apostelen taler om og begjærer for korintermenigheten her i vers 8, med tanke på dens endelige møte med Herren selv, på den siste dag. Han skriver om noe de for all del må bli bevart i – nemlig ulastelighet. Ulastelighet! - altså dette at de ikke kan klandres eller lastes for noe som helst på den dagen, det vil nettopp si, at de blir funnet ulastelige for Ham.
   Ulastelig! - du og jeg ulastelig! I Hebr. 12,12, skriver apostelen til menigheten: «Rett derfor opp de slappe hender og de svake knær!» For et syndig menneske å stå overfor noe slikt, som å finnes ulastelig for Gud, det kan nettopp forårsake en tilstand av å synke sammen i avmakt – jeg får jo ikke til å være slik! Iallfall ikke så det holder for Gud! At Den Hellige skal se på meg arme stakkar og finne meg ulastelig!
   Finnes det da noen forklaring, noen løsning, på dette som tvert imot kan gi styrke i armer og ben - for å bli i bildet?
   Når Guds ord taler om ulastelig – slik vi finner det både i Det Gamle og Det Nye testamente, hva er det da tale om? Jo, det er tale om to slags ulastelighet! En som har med livet her på jord å gjøre, og en som vi har for Gud.
   De er grunnet på to forskjellige ting. Om den jordiske kan vi lese om de hellige i Det Gamle Testamente, at de var ulastelige i sin ferd, og det oppfordres også de Nytestamentlige kristne å være – søke å være – ulastelige i sin ferd. Det går altså på dette å gjøre rett og skjel for seg. Gi keiseren hva keiserens er, som Jesus sa for eksempel. Betal din skatt, driv ikke hor, bryt ikke ekteskapet, stjel ikke fra noen, lev ikke slik at du åpenbart kan klandres osv. Dette oppfordrer Guds ord deg om. Dette er apostlers formaninger, de som talte på Herrens vegne – så dette kommer vi ikke utenom. Blir du mo i knærne nå? Ja, skal du stå for Gud med det, så er det absolutt grunn til det, ikke sant? Din fred forstyrres! Men da må en jo spørre: Hvilken fred er det da du har? Er det da den fred Jesus gir til sine? Hør Hans egne ord i Joh. 14,27: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere.» Og så kommer dette velsignede: «La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!»
   Du som mister freden, så snart du hører et formaningens ord – la meg stille deg noen få spørsmål nå, med bakgrunn i det vi nettopp har holdt frem: Vil Gud at du skal betale din skatt? Ja! - uten tvil. Men blir et menneske rettferdig for Gud fordi han samvittighetsfullt betaler sin skatt? Med andre ord: Blir han frelst ved det? Nei! - absolutt ikke.
   Vil Gud at du skal sky hor og ikke bryte ekteskapet? Ja! - uten tvil. Men blir et menneske rettferdig for Gud fordi han skyr hor og ikke bryter ekteskapet? Med andre ord: Blir han frelst ved det? Nei! - absolutt ikke.
   Vil Gud at du ikke skal stjele? Ja! - uten tvil. Men blir et menneske rettferdig for Gud fordi han ikke stjeler? Med andre ord: Blir han frelst ved det? Nei! - absolutt ikke.

   Vil Gud at du skal leve slik at du ikke kan åpenbart klandres? Ja! - uten tvil. Men blir et menneske rettferdig for Gud fordi det lever på en slik måte, at andre mennesker ikke kan finne noe å klandre? Med andre ord: Blir han frelst ved det? Nei! - absolutt ikke.
   Og slik kunne vi fortsette med alt som har med dette vårt liv på jord å gjøre. Begynner et menneske å se dette – ja, da kan det sies om det, som Jesus sa til en skriftlærd i Mrk 12,34: «Du er ikke langt borte fra Guds rike!»

E.K.

   Apostelen Paulus, da han levde under loven som fariseeren Saulus, sier om seg selv i Fil. 3,6: «- i rettferdighet etter loven uten lyte.» Uten lyte! Med andre ord, ulastelig!

  
Men hvis ikke noe av dette kan frelse deg, hva er det da som kan? Hva er det for en ulastelighet apostelen taler om her i teksten vår?
   Nå skal du få høre et ord i fra Ef. 5,25-27: «Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den, for» - det vil si, i den hensikt! - «å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet, slik at Han kunne stille menigheten frem for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig.»
   Altså – hvordan fikk vi del i denne ulastelighet som består for Gud? Jo, ved at Han gav seg selv for oss! Som vi også leste det i vers 2 i teksten vår, i apostelens innledningshilsen til menigheten: «- til den Guds menighet som er i Korint, de som er helliget i Kristus Jesus!» Helliget i Kristus Jesus! I Ham er vi hellige og ulastelige for Gud! Han er dette for oss! Han er dette i vårt sted! Som Han sier det i sin yppersteprestelige bønn i Joh. 17,19: «Og jeg helliger meg for dem, for at også de skal være helliget i sannhet.»

  
At dette vitnesbyrd virkelig finner rom i ditt hjerte, og i menigheten som sådan – får det noen konsekvens? Ja, det leste vi også i teksten her, og det blir en klar Skriftens forkastelse av den søken etter Ånden, som vi ser så mye av i dag – som tvert imot er det motsatte av sunn åndelighet etter Guds ord, men heller er det som iallfall i tidligere tider kaltes svermeri.
   Hør nå hva apostelen forkynner: «- i Ham er dere blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap, fordi Kristi vitnesbyrd er blitt grunnfestet i dere, slik at dere ikke mangler noen nådegave mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse.» (v.5-6).
   «I Ham – i Ham! - er dere blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap!» Hvordan og ved hva er det gått til? «- fordi Kristi vitnesbyrd er blitt grunnfestet i dere!» Hører du dette? Hva er følgen videre? «- slik at dere ikke mangler noen nådegave!»
   Fordi Kristi vitnesbyrd er blitt grunnfestet i deg! Er det dette de taler om i dag? Nei, de søker Ånden direkte! Men Åndens oppgave er å herliggjøre Jesus for ditt hjerte, slik at vitnesbyrdet om Ham kan bli grunnfestet i deg! Det er altså Skriftens vitnesbyrd om Jesus, det er tale om! Det er det du skal vokse i nåde og kjennskap til! Der hvor Ånden får gjøre denne sin gjerning, der er også Ånden med alle sine gaver.

   Det finnes også en annen ånd, som også gjør tegn og under – det skal vi ikke si så mye om nå, hovedsaken er at du og jeg får se inn i sannhetens ord og vitnesbyrd – men apostelen fryktet at denne ånd hadde fått inngang nettopp hos korinterne, en annen ånd, som han kaller det i 2 Kor. 11,4. Så det er grunn til å synge som de gamle gjorde, også i dag: «Vokt meg vel på ferden, Redd jeg er for verden. Redd jeg er for meg!»

   Vi kan vel si ut fra Skriften: Lev ulastelig! - men tro på Jesus!