For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                              Fastelavnssøndag

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom. 5,6


Hans nåde er nok!

2 Kor 12:1 - 9

   1 Jeg må altså rose meg, enda det ikke er til gagn. Men jeg kommer nå til syner og åpenbaringer fra Herren. 2 Jeg kjenner et menneske i Kristus - om han var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det - en som for fjorten år siden ble rykket like inn i den tredje himmel. 3 Jeg kjenner dette menneske - om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det. 4 Han ble rykket inn i Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er tillatt for et menneske å tale. 5 Denne mannen vil jeg rose meg av, men meg selv vil jeg ikke rose meg av - uten av min skrøpelighet. 6 For om jeg likevel skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke bli en dåre. For det jeg sa, ville være sant. Men jeg lar det være, for at ingen skal ha høyere tanker om meg enn det han får ved å se meg og høre meg. 7 Og for at jeg ikke skal opphøye meg av de overmåte store åpenbaringer, har jeg fått en torn i kjødet, en Satans engel som skal slå meg, for at jeg ikke skal opphøye meg. 8 Om denne bad jeg Herren tre ganger at den måtte vike fra meg. 9 Men Han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg.

   Paulus er en sann evangelieforkynner, en sann nådeforkynner, men han er også en sann læremester i kristendomsutøvelse. Altså et sant forbilde.
   Altså da ikke slik å forstå, at se nå her hvor fantastisk flott jeg lever som en kristen, i betydningen: Se hva jeg får til - og bli nå lik meg! Nei, men han er i sitt liv, i sitt samfunn med Herren blitt en åpenbaring av hvordan Herren tar seg av sine, og hvordan en sann troende ser på ting.
   Vi skal sette opp en kontrast nå - Per Nordsletten var en forkynner som reiste i vårt land, sto i vekkelser og førte mange til tro på Jesus ved den nådegave som var gitt ham - sangene hans har vi i Sangboken vår, og i en av dem leser vi: «Ifra hode til fot, Hjertets innerste rot, Kun en eneste masse av synd!» Kunne han ut fra dette han her hadde sett i samfunn med Herren, vitne som vi ofte hører det i dag: Du vet vel om at jeg er verdifull!
   Nei, men nettopp på grunn av dette var det en som var blitt så uendelig verdifull for ham - nemlig Han som var kommet til jord for å være en frelser for slike noen!
   «Dog får jeg være Kristi brud, Å du forunderlige Gud,» som han uttrykker det i en annen sang. Dog! Altså til tross for denne min elendighet! Det klages så ofte over at det ikke er vekkelse i våre dager - og når det er, så er det så lite gjennomgripende. Det rører bare mennesket på overflaten, likesom. I følelseslivet. Det er vel ikke å undres på at det ikke blir vekkelse, når sannheten ikke blir forkynt, eller tildekket! Hva slags vekkelse skulle vel det bli? Ikke av Gud iallfall! Det forstår vi jo.

   Paulus skriver her, at han måtte ha en torn i kjødet, for at han ikke skulle opphøye dette sitt eget. For at ikke det som var av ham selv, skulle vokse og virke. Det sier oss noe særdeles viktig - dersom vi vil høre og la oss lære av Guds ord - både om oss selv, og hvordan Gud i sin hellighet ser på dette vårt eget.
   Hva tror du henger der på Golgata kors? Jesus vil du vel si da. Ja, det er rett det, men hvorfor henger nå Han der, Han som var både rettferdig, hellig og uten synd både i kjød og gjerning? Hvorfor henger Han der? Jo, som vi synger det i en annen sang: «Fordi dine synder er der.» Dine synder er der! Og så kan vi vende tilbake til Per Nordslettens sang: «Kun en eneste masse av synd.» Det er altså du, med alt ditt, som henger der i Ham! Så mye er det verd for Gud!
   Men Gud er ikke uten nåde! Det er vår redning! Det er ingen redning i å være en stor synder. En skulle nesten tro det, når en hører enkelte vitne. Men det er heller ingen redning i å være en mindre! Det er det vel enda flere som forsøker å trøste seg til - at det må da bedre min situasjon innfor Gud noe iallfall, at jeg ikke er blant de største forbrytere! Men det gjør ikke det! Det eneste som bedrer din situasjon innfor Gud, det er nåden i Guds hjerte, og at du derfor tar din tilflukt til den, der den er åpenbart deg - nemlig i Jesus Kristus, Hans liv, Hans gjerning og Hans død! Gud naglet deg og ditt til korsets tre, og der skal du få regne med at det fremdeles er i Guds øyne, når all slags ondt veller opp i deg fra denne giftige kilden i ditt eget hjerte. Det har allerede fått sin dom, og er tatt bort fra Guds åsyn!
   Hvorfor tror du de gamle ba slik i kirken: «Som har krenket deg i tanker, ord og gjerninger, og kjenner den onde lyst - eller onde begjær som de sa det i riktig gamle dager - i mitt hjerte?» I mitt hjerte! Og hvorfor tror du de vil ha dette bort i dag? Jo, fordi lyset går ut! Og går det ut, da blir vi jo stående igjen i mørket, og da må vi prøve å innbille oss ting, så godt vi kan, men vi ser ikke lenger klart!

   Som forkynner setter jeg så pris på det Paulus skriver her: Han taler om det å rose seg mot disse som kritiserer ham - han kunne godt gjøre det, sier han, for det han sa ville være sant, men tilføyer så: «Men jeg lar det være, for at ingen skal ha høyere tanker om meg enn det han får ved å se meg og høre meg.» (v.6). Alt dette skrytet av mennesker! Nei, la meg få høre om Jesus!
   Som det fortelles om en som begynte på misjonsskolen Fjellhaug for mange år siden - han hadde vel forventninger med tanke på alle disse kjente navn han nå skulle møte ansikt til ansikt - hva sier han så? Jo hør!: Jeg ble forundret over hvor små de store var.
   Nei, likesom Den Hellig Ånd selv er kommet for å herliggjøre Jesus, og ikke seg selv, er det også vår oppgave!
   Paulus var rykket inn i den tredje himmel - det vitner han om, men selv da som om det bare skulle være en han kjente - men om det han så og hørte der, sier han, at det er «det ikke er tillatt for et menneske å tale.» (v.4). Det var usigelig! I dag kan du gå til kristne bokhandler og kjøpe den ene bok etter den andre som mennesker som angivelig skal ha vært i himmelen. Er det usigelig det de har sett og hørt der, der de har vandret omkring med Jesus, som de hevder? Nei, de har jo skrevet bøker om det!

E.K.

   Hold deg langt borte fra det! Jeg skal gi deg iallfall to ord til som avslører dette, i tillegg til det vi nå har hørt av Paulus. Det er ord av Jesu egen munn: Først svaret den rike mann i fortapelsen får av Abraham, da han ber om at Lasarus, som også var død, måtte sendes til hans brødre med vitnesbyrd - for da ville de nok komme til tro. Hør Herrens ord: «Men han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde.» (Luk 16:31).
   Men nå i våre dager skulle Jesus altså nettopp satse på dette?
   Et annet ord av Herren: «For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være Han som kommer i Herrens navn!» (Matt 23:39).
   Vi ser kun Jesus i Den Hellige Ånds vitnesbyrd om Ham!

   Til slutt, noen ord om denne berømte tornen i kjødet. Når folk taler om torn i kjødet, så omtales det gjerne som en ren plage. Som om Gud skulle ha noen glede i å plage mennesket. «For det er ikke av hjertet Han plager eller bedrøver menneskenes barn,» står det. (Klag 3:33). Han gjør det altså - Han plager og bedrøver menneskenes barn, men ikke av hjertet! Det er altså ikke plagen i seg selv som er av Guds hjerte, men frukten av den. Det er fordi det må til, om du skal bli berget, eller brukelig for Han, så lenge du er her. Hvor mange er ikke blitt stanset opp, og berget for evigheten nettopp ved at det kom noe på i livet - og hvor mange er ikke blitt bevart hos Herren ved det samme? Ja, det vil først evigheten åpenbare! Gode dager er ei alltid det beste!
   Det er jo dette som åpenbares oss i det som skjedde med Paulus her. Det var til gagn for Paulus dette - og også for de mennesker han skulle forkynne for - det bevarte ham i nåden! Uten dette ville Paulus gått tapt! Han fikk denne plagen som en gave! Heller ikke han så det av seg selv, før Herren åpenbarte ham det - tre ganger ba han derfor om at den måtte bli tatt fra ham. Og hør hva denne plagen, denne tornen var: «En Satans engel som skal slå meg!» (v.7). En Herrens apostel plaget av en demon! kan det være mulig? Ja, det var ikke bare mulig, det var endatil en Guds gave! Men så er det jo mulig også i dag!

   Hør! Du skal få be Herren fri deg fra alt som måtte plage deg her på jord - og gagner det deg, så gjør Han det og i sin tid, det har du Hans ord på - men du skal slippe å tro at det er noe galt i ditt gudsforhold om det ikke skjer!
   Det er dette som er så velsignet med det sanne Guds ord - det setter i frihet! Under alle forhold skal du få regne med nåden, du som har tatt din tilflukt til Ham! Det eneste som viser deg med full sikkerhet, at Herren elsker og vil ta imot også deg, er Golgata! Er dette at Han sendte sin Sønn hit ned!
   Din skrøpelighet, som du nok ofte ser som et hinder, det er tvert imot Guds mulighet! Det så Paulus gjennom dette. Paulus ble vis! Paulus fikk et svar på sin bønn, som gjorde ham vis, og denne visdom deler han så med oss: «Men Han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg.» (v.9).
   Du blir vel heller skremt du, når du ser og erfarer din skrøpelighet? Men igjen: Den er Guds mulighet! For det er Kristi kraft som skal gjøre det - det er Kristi kraft som skal virke i verden, ikke du! Men jeg må vel erfare Kristi kraft i meg? Var det det Paulus erfarte? Nei, han erfarte jo egen skrøpelighet! Men da han visste at Kristi kraft derfor var virksom, gikk han i tro!
   Å, vi har mye å lære, ikke sant? Men sier Herren: «Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» (Joh 8:32).
   Hva sier så Ordet om Guds sanne menighet i verden? Vi skal ta med ett og samme ord både fra Det Gamle Testamentet og Det Nye, og se at det alltid har vært slik: Først David: «Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.» (Sal 44:23). Og så Paulus, som henviser nettopp til dette ordet fra Salmenes bok: «Som skrevet står: For din skyld drepes vi hele dagen, vi blir regnet som slaktefår.» (Rom 8:36). Slaktefår! Men i disse elendige er altså Guds kraft virksom i verden! Ikke i de store, men i de små! Og da kan vi jo spørre: Er det blitt mørkt i vår tid?
   Hvor er du, min venn, som sitter her i kveld, i forhold til dette?
   Hans nåde er nok!