For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               2 søndag i åpenbaringstiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom. 5,6


Ved Guds nåde!

2 Kor. 8, 1 - 9

   1 Brødre, nå vil vi fortelle dere om den nåde Gud har gitt menighetene i Makedonia. 2 De har vært hårdt prøvet i trengsler, men likevel er det av deres overveldende glede og deres dype fattigdom strømmet frem en rikdom på oppriktig godhet. 3 For de gav etter evne, det kan jeg bevitne, ja, over evne, av egen drift. 4 De bad oss inntrengende om den nåde å få være med i fellesskapet i tjenesten for de hellige. 5 Og de gav ikke bare slik vi hadde håpet, men de gav seg selv, først til Herren og så til oss, ved Guds vilje. 6 Så bad vi Titus om å fullføre den gaven som han før hadde begynt å samle inn hos dere. 7 Dere har jo overflod på alt – på tro, på ord, på kunnskap, på iver, og på kjærlighet mellom dere og oss. Så bli nå rike også i dette kjærlighetsverk! 8 Jeg sier ikke dette som et påbud. Men ved å nevne de andres iver, vil jeg prøve kjærligheten hos dere, om den er ekte. 9 For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at Han for deres skyld ble fattig da Han var rik, for at dere ved Hans fattigdom skulle bli rike.

   Det er noe som heter årsak og virkning - og det er hva apostelen ettersporer her hos disse korinterne. Og så viser han til menighetene i Makedonia - hvordan de har opptrådt i forhold til dette med å være med i - og ikke minst ofre for - tjenesten for evangeliet. Det var snakk om en innsamling av midler dette. Alt det en kristen gjør, det er i egentlig forstand en tjeneste for evangeliet. Når du for eksempel gir en gave, så er det vel ikke for å støtte en organisasjon - i egentlig forstand - det er vel for at evangeliet skal bli videre utbredt, ikke sant?
   Det er lett å miste fokus her. Når du ber for en forkynner for eksempel, så tjener du evangeliet.
   Men det er en hemmelighet her, som også kommer frem i denne teksten, om vi bare får øyne til å se det, og forstand til å forstå det - en opplyst forstand, en forstand som er opplyst ved Ordet og Ånden. Derfor er jeg ikke så veldig glad i dette uttrykket: «Tjenesten for evangeliet!» - selv om det er helt innenfor å bruke det. Men det fokuserer i for stor grad på hva vi gjør, ut fra oss selv, og fører veldig mange inn i en trelldomstjeneste. Du skjønner, det er evangeliet selv som gjør deg til en tjener for det! Altså, ikke vår tjeneste for evangeliet, men evangeliets drift. Vi er tjenere for evangeliet - det er riktig nok - men det er evangeliet som driver.
   Om jeg spør en forkynner: Hvem har sendt deg? Hvem? Kanskje han svarer Gud, eller Jesus. Da vil jeg spørre er det en tjeneste under loven? Går du, eller løper du, fordi du har fått beskjed - fått ordre - om det? Da er du ikke en sann forkynner! Nei, evangeliet har sendt meg! Jo da, Gud har sendt meg! - Jesus har sendt! - sant nok, men de driver meg ved sitt evangelium! Jeg kjenner dem ved evangeliet! Ved nåden! Jeg håper du har en åndelig forståelse av det jeg nå prediker for deg, min venn!
   Legg merke til det første apostelen skriver her - det er ikke en berømmelse av hva menighetene i Makedonia gjør eller har gjort, men hør: «Brødre, nå vil vi fortelle dere om den nåde Gud har gitt menighetene i Makedonia.» (v.1). Virksomheten i disse menighetene i Makedonia var altså et resultat av Guds nåde! Guds nåde var blitt forstått og mottatt i sannhet. Derfor denne kjærlighetstjeneste!
   Dette vitner jo apostelen også om sin egen tjeneste - det skriver han også til korinterne: «Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og Hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle - det vil si: ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.» (1 Kor. 15,10). «- det vil si: ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.»
   I sitt første brev skriver apostelen Peter: «Som nyfødte barn må dere lengte etter den uforfalskede åndelige melk, for at dere ved den kan vokse til frelse - så sant dere har smakt at Herren er god!» (1 Pet. 2,2-3).
   «- så sant dere har smakt at Herren er god!» Det er altså en forutsetning! Det er ved denne uforfalskede åndelige melk - som han kaller det - det hele skjer hos en troende. Det er altså noe Gud gjør!
   Vi vil også stanse for det velsignede ordet hos apostelen Johannes i 1 Joh 4,10: «I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.» Og i det 19 vers i samme kapittel: «Vi elsker fordi Han elsket oss først.»
   Og det er nettopp hva Paulus her minner korinterne om: «Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at Han for deres skyld ble fattig da Han var rik, for at dere ved Hans fattigdom skulle bli rike.» (v.9).
   Han minner dem om det de allerede kjenner! Og dette er nødvendig for oss også - vi må minnes på, igjen og igjen, hva dette egentlig dreier seg om, for vi flytter så snart det hele over på oss selv.

   Skal peke kort på noe i den forbindelse - vi taler om lutheranere, om reformerte, ortodokse, forskjellige kristelige retninger. La oss bare stanse for det lutherske - det sant lutherske - når det gjelder troen. Det er veldig viktig! - har du sett det, da faller så mye av disse spørsmål det har vært strid om på plass for deg. En sier: Jeg tror! Jeg tror, så nå kan jeg døpe meg, for eksempel. En døper seg da altså på sin egen tro. Altså den tro en mener seg å finne hos seg selv! En lutheraner gjør ikke det - jeg taler da om en som lever i den åpenbaring, som i sin tid skapte reformasjonen - han gransker ikke seg selv om han tror, men han ser på Jesus! Hva han har i Ham!Det er altså ikke min tro jeg bygger noe som helst på, men Han jeg tror på! Jesus er min tro, kan du si. Ser du dette! Å, for en hvile! Som han skriver så fint i sangen: «Å tro det er ikke å tro at du tror, men barnlig å klynge deg fast til Guds ord!»
   Se på Jesus!

   I dag sies det så ofte: Det betyr ikke noe om du er lutheraner eller det eller det, det er ikke doktriner det kommer an på og lignende. Det er et gedigent bedrag! Og bedrag kommer ikke fra Herren!

E.K.

   Lære uten liv, er vel dødt, riktignok, men intet liv uten læren! Da er du overgitt til svermeriet! Hva du føler og kjenner og opplever osv.

   Merk deg hva apostelen peker på her, når det gjelder disse troende - og som han fant stor glede i: «- de gav ikke bare slik vi hadde håpet, men de gav seg selv, først til Herren og til oss, ved Guds vilje.» (v.5). Ser du?: «Vi elsker fordi Han elsket oss først.» Her ser apostelen en direkte frukt av evangeliet! Han ville aldri finne på å berømme tjenesten i seg selv, for all tjeneste som ikke har denne årsak, det er lovgjerninger og bringer tvert imot Guds forbannelse ned over det mennesket som gjør dem.

   Ser du hvor avkledd mennesket blir sitt eget, i møte med evangeliet? For den eneste drakt, den eneste kledning du får eie innfor Gud, heter Guds nåde! Guds nåde i Jesus Kristus, vår Herre! Som det heter i en kjent bedehussang: «I Hans røde purpurskrud Elsker meg Gud Fader.» Du hører vel Ordet fra påsken i Egypten da?: «Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi. Intet dødelig slag skal ramme dere når jeg slår landet Egypt.» (2 Mos. 12,13).
   Det er det samme budskap til deg i dag: «Når jeg ser blodet, vil jeg gå deg forbi. Intet dødelig slag skal ramme deg når jeg tar et oppgjør med denne ugudelige verden!»

   Det er blodet som gjør hele forskjellen! Ikke din iver, ikke din tjeneste - nei, ikke noe som har med deg å gjøre. Når du gjør noe av egen drift, av samme årsak som disse Makedonierne, da skaper det glede både i himmel og på jord - men da på grunn av det som har skapt - eller født - denne driften, nemlig evangeliet! Du har sett Guds nåde imot deg - du har smakt Hans godhet!

   Det går så vanskelig opp for oss, at det Gud finner fullkommen glede i - det er sitt eget! Og når Han finner sitt eget i et menneske, så gleder Han seg i det. I det!

   Korintermenigheten begynte etter hvert å bli innadvendt. Den ble mer og mer opptatt med seg selv. den ble det vi i dag ville kalle særlig karismatisk. Den ble opptatt med nådegavene, det som skjedde med og hos dem osv. Åndens gjerninger og manifestasjoner - ja, vi kjenner den utvikling fra vår egen tid også! Uten Ånden kan vi ikke gjøre noe, sier de gjerne da. Ja, så sant! Men hvordan ter Ånden seg først og fremst? Hva er Hans oppgave her på jord? Å herliggjøre meg, sier Jesus. (Joh. 16,14). Og der hvor Jesus blir herliggjort, forklart for hjertet som frelser, som nåde og sannhet, der skapes en drift! Gud og menneske, de som var fiender, elsker nå hverandre! Det er et Guds under! Og det er et under som bare kan virkes ved evangeliet!
   Ånden er kommet for å bevisstgjøre! Merk deg det! Det er sindighets Ånd du har fått, vitner Skriften. (2 Tim. 1,7). Når du ser mye av det som skjer i dag, skulle en tro Ånden tvert imot gjorde bevisstløs.

   Har det vært noen Ånd og talt her i kveld? Har Ånden talt til deg? Ja, da er du i tilfelle blitt sittende igjen med Ordet om Jesus! Ellers er det en annen ånd!
   Man kommer ikke inn i Guds rike, inn i himmelen, ved noen egen drakt - men kun ved den drakt som henger der hjemme, og venter på at den fortapte skal vende hjemover. Den er fullkommen! Det er den drakt Jesus sydde ferdig alene, ved sin gjerning på jord - idet det var en stedfortredende gjerning! Gud være takk for det!
   Alt i Guds rike er nåde! Hør hva som blir sagt i teksten vår om tjenesten for de hellige: «De - makedonierne - bad oss inntrengende om den nåde å få være med i fellesskapet i tjenesten for de hellige.» (v.4). «- den nåde å få være med!»
   Guds nåde er frelsesgrunnen, og den er også drivkraften i alt i Guds rike! Så hør Guds nåde forkynt! Les om den! Be om den! Be om at den må bli stadig klarere for deg! For du som sitter her nå, du er faktisk gjenstand for den - så sant du ikke er av dem som bevisst har vist den fra deg - og det trenger du å få stadig mer innsikt i. Da vil du bli en glad kristen! Glad også når du ikke er glad, om du kan forstå det. Du vil finne fred, for det er hva Jesus er! Du vil finne hvile for din sjel, som Skriften kaller det.
   Det er en fred Satan og ditt eget elendige hjerte alltid vil forsøke å forstyrre, ved å få deg til å se på alt annet enn Ham, når det gjelder ditt åndelige liv, og ditt forhold til Gud. Din synd, dine svikt, alle dine mangler osv. Men hør du: Du skal få se på Jesus, og bli fornøyd med Ham! Du skal få lov til det! For Gud er fornøyd med Ham! - det vil si, med Hans gjerning