For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               2 søndag i advent

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom. 5,6


Pris Gud!

Rom. 15, 4 - 13

   4 Og alt som før er skrevet, det er skrevet til lærdom for oss, for at vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som Skriftene gir. 5 Må så tålmodets og trøstens Gud gi dere å ha ett sinn innbyrdes, etter Jesu Kristi forbilde, 6 for at dere samstemmig og med én munn kan prise Gud, vår Herre Jesu Kristi Far. 7 Ta dere derfor av hverandre, likesom også Kristus tok seg av oss, til Guds ære. 8 For jeg sier: Kristus er blitt en tjener for de omskårne for Guds sannferdighets skyld, for å stadfeste løftene til fedrene. 9 Men hedningene skal prise Gud for Hans miskunn, som det står skrevet: Derfor vil jeg prise deg blant hedningene og lovsynge ditt navn! 10 Og igjen sier han: Gled dere, hedninger, sammen med Hans folk! 11 Og igjen: Lov Herren, alle hedninger, og pris Ham, alle folk! 12 Og igjen sier Jesaja: Isais rotskudd skal komme, Han som skal stå frem og herske over hedningefolkene. Til Ham skal hedningene sette sitt håp. 13 Må så håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan være rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft.

   Det første vi møter i denne teksten, er apostelens formaning til oss troende, om å ha det samme sinn overfor hverandre som Jesus har overfor oss. Og vi vet at Jesu holdning - eller sinn - overfor oss, førte til mer enn ord, Han handlet, eller Han tok seg av oss, som vi leser her. (v.7).
   Har ikke Jesus tatt seg av deg? Vitner du at du er blitt en kristen? Om så virkelig er tilfelle, hva skyldes vel det? Det er vel ikke din fortjeneste? Nei, det skyldes ene og alene at Han har tatt seg av deg. Og har du nå vært kristen noen år - mange år kan hende - hva skyldes vel det? Har du bevart deg selv disse år ved nitidig egeninnsats? Nei, det skyldes ene og alene at Han har tatt seg av deg. Han har satt deg inn i sitt rike, og Han bevarer deg for himmelen - og så skulle ikke du ta deg av din medvandrer! Du synes snart det blir for mye forlangt av deg, kanskje? Tenk da noe på, hva det kostet Jesus å tilveiebringe frelse for deg. Hvor mye Han har tilgitt deg gjennom åra osv.
   Så la den saken stå fast - du blir aldri fritatt fra å ta deg av dine medvandrere!
   Du vet, det tales så mye om at vi må forkynne mer hvordan vi skal leve som kristne. Er det i virkeligheten så mye å si om det? Det er greit nok, når det gjelder barn og ungdom, eller tilfeller hvor det åpenbart blir handlet direkte imot Guds ords åpenbaring om saken - men du som er en voksen kristen, vet du ikke hvordan du skal leve som kristen? Nå har du jo hørt noe om det her ut fra apostelens formaning - du behøver vel ikke å høre det igjen og igjen! Nå vet du jo det!

   Det er noe ganske annet som må innprentes meg igjen og igjen, fordi jeg ikke makter å holde fast på det en gang for alle - og iallfall ikke så fast som jeg ønsker - det er evangeliet! Det som taler om at jeg ikke skal frelses ved noen egen gjerning, eller ved noen egen kvalitet - heller ikke ved hvordan jeg er overfor min medvandrer, men ved Guds miskunn, som vi leser det her: "Men hedningene skal prise Gud for Hans miskunn!" (v.9). Hørte du det? Hørte du det virkelig? Hørte du det slik, at neste gang du har falt i en konkret synd, eller du bare får lys over det som virkelig bor i ditt hjerte - noe som har skremt de sanne troende til alle tider - at du da ikke forsøker å pynte på noe, eller gjøre noen botshandlinger, men tror evangeliets ord, midt i din nød, og takker Gud for Jesus Kristus, midt i din synd? Da har du hørt evangeliet rett!
   Botshandlinger - var ikke det noe de gamle pietister talte om da? Er ikke det noe som hører middelalderen til? Hvorfor tror du soldaten går kledd som naturen omkring seg? Det vet du jo. For at du ikke skal se ham før han setter kula si i deg!
   Det er jo ikke noe som er så farlig som det som kommer kamuflert! Som du ikke kjenner igjen for hva det virkelig er. Og kristenheten i dag er full av botshandlinger, og full av avlat! Luther tordnet imot avlat riktignok, men dersom du tror han fikk avskaffet det, da tar du kraftig feil! Så lenge selvrettferdiggjørelsens ånd er i verden, er også dette et alvorlig problem for oss. For det er et langt mer alvorlig problem for oss enn hva vi til vanlig tenker - den som holder seg til noen gjerning, om så den minste, minste, han mister sin frelse i Jesus Kristus! Er det da alvorlig dette?
   Nå er det jo ikke slik at en kjøper avlatsbrev fra et kirkesamfunn, slik som på Luthers tid, men hva er det dette viser seg i? Hva er kamuflasjen? Jeg må ta meg sammen! Dette som er drevet frem, ikke av kjærlighet til Jesus, og glede i Hans evangelium, men av en dårlig samvittighet! Jeg må gå inn for å lese mer! Jeg må gå inn for å be mer! Jeg må gå mer på møter! Jeg må engasjere meg mer i virksomheten! Og så dette - litt ekstra i kollekten! Kort sagt: Jeg må leve mer som en kristen!

E.K.

   Ja, men er ikke alt dette bra ting da? Burde vi ikke legge oss dette på sinne? Gjør ikke også Skriften det? Jo - men ikke som avlat! Det er allerede betalt for deg, forstår du! Helt frem! Det er det som gjør dette så alvorlig! En setter evangeliet til sides ved det! For du prøver jo å kjøpe deg fri! Du prøver å kjøpe deg en god samvittighet! Alt ved noe annet enn det blod som fløt der på Golgata!
   "Men hedningene skal prise Gud for Hans miskunn," leste vi jo. Var ikke du til stede da vi nå nettopp leste det i teksten vår? Jo, det var du jo! Men hvis det er ved Guds miskunn, hva er alt det andre du holder på med da?
   Ja men, da kan jeg jo bare leve i synd da! Har du ikke lest hva Skriften forkynner om synd? At menneskets synd er en sorg for Gud! At den som synder skal dø! At Jesus Kristus, Guds egen Sønn, måtte som det Guds Lam, gå til korsets tre for våre synders skyld! Hvordan kan du da, som en kristen, tenke at det er fritt frem å synde? Nei, det er fri adgang til Jesus for syndere! Det er det vi forkynner - Kristus korsfestet!
   "Og igjen sier Jesaja: Isais rotskudd skal komme, Han som skal stå frem og herske over hedningefolkene. Til Ham skal hedningene sette sitt håp." (v.12).
   "Isais rotskudd skal komme, Han som skal stå frem." Nå nærmer vi oss jul igjen! Hvem var det som kom? Det var dette Isais rotskudd - Davids sønn! Og så står det så velsignet: "Til Ham skal hedningene sette sitt håp." Igjen hører du: Til Ham! Det er nemlig i Ham Guds miskunn er vist oss! Det er hva julen dreier seg om! Det som går hus forbi de fleste! Ikke bare de som fyller kjøpesentrene, og ikke vet seg noe mer - ikke bare de som fyller kirkebenkene, denne ene dagen i året - men også mange av dem som tar dette på alvor, som vi sier. Kanskje atskillige i denne forsamling også.
   Hva håper du på? Hva setter du din lit til? Er det blitt slik for deg, at det eneste du har å håpe på, er Guds miskunn? Ja, da kan du ta til deg apostelens ønske og bønn her: "Må så håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan være rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft." (v.13).
   Min første tid som kristen vanket jeg i kristenmiljøer, hvor det var så om å gjøre å se glad ut. Hva skulle vel ellers de ufrelste tenke! Men skal vi ta oss til noe slikt, blir det jo bare hykleri! Vi er ute av stand til dette - men hør apostelen her: "Må så håpets Gud fylle dere -." Og så påpeker han: "- så dere kan være rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft!"
   Ser du - ikke kan jeg tro, og ikke kan jeg håpe, men ved Den Hellige ånds kraft! Hvilken kraft er det da tale om? Er det den kraft som får enkelte til å stå frem som noen slike svulmende superkristne? Nei, som du leser i Ordet: "Evangeliet er en Guds kraft til frelse!" (Rom. 1,16). Evangeliet! Det som Den Hellige Ånd levendegjør for oss! "Han skal herliggjøre meg," vitner Jesus selv om Ham - "for Han skal ta av mitt og forkynne det for dere." (Joh. 16,14).
   Hva er det Jesus har forkynt deg? Jo, i denne sammenheng: "Det er fullbrakt!" (Joh. 19,30). Dette er den Guds miskunn du blir frelst inn i himmel og salighet ved - om du nå holder deg til den, og ikke vender deg til noe annet!