For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               1 Mai

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom. 5,6


Den første fulle visshet!

Hebr 3:7-14

   7. Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører Hans røst, 8. da forherd ikke deres hjerter - som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen, 9. der deres fedre fristet meg ved å sette meg på prøve, enda de så mine gjerninger i førti år. 10. Derfor ble jeg harm på denne slekt, og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte, de kjenner ikke mine veier. 11. Så sverget jeg i min vrede: Nei, aldri skal de komme inn til min hvile! 12. Se til, brødre, at det ikke hos noen av dere er et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud. 13. Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ikke noen av dere skal forherdes ved syndens svik. 14. For vi har fått del med Kristus, så sant vi inntil enden holder fast ved den første, fulle visshet.

   Må Gud gi oss nåde til å se!
   Det går frem av teksten her, at det er noe alle troende, alle Guds barn, har felles - nemlig, den første fulle visshet!
   Her går jo apostelen så langt som til å forkynne at vi har fått del med Kristus, så sant vi inntil enden holder fast ved den første, fulle visshet! Altså, uten dette, ingen del med Kristus! 
   Du kan jo heller ikke holde fast ved noe du ikke har! Så når apostelen formaner dem til å holde fast ved det, så forutsetter han jo at de faktisk har det, og forstår hva han taler om.
   Enn du, forstår du hva han taler om, når han taler om den første fulle visshet?
   Det er altså et øyeblikk, eller en tid i enhver troendes liv, da det går opp for hjertet, at «Han er frelser min!» En personlig forvissning om at Jesu gjerning er min gjerning for Gud, Jesu person er Guds gave nettopp til meg!
   Og uten denne hjertets forvissning og dermed fortrøstning til Jesus - der hvor den er ukjent - der er det fremdeles vantroen som råder, der er ikke slangens hode knust, kan vi si, og den person har ingen del med Kristus! - Er ennå i sine synder, er ennå fortapt!
   Og videre: Der hvor dette er kjent, der formanes du til å holde fast, nettopp ved det - og det inntil enden!
   Det kommer altså aldri noen tid i ditt liv, da du mer og mer kan legge dette bak deg, og så fortsette som en kristen på et annet grunnlag - nei, dette er nemlig det eneste grunnlag å være en kristen på! Jesu gjerning for deg!
   Derfor er det også det eneste djevelen frykter skal finne rom hos deg - for da er du tapt for ham! Men vunnet for himmelen!

   Den første fulle visshet! Det er hva Den Hellige Ånd virker - det er hva Den Hellige Ånd ønsker å virke i deg som hører Ordet forkynt: - den fulle visshet! - Og det er også, hva Han ønsker å holde ved like hos deg!
   Apostelen Jakob taler om det samme, og skriver slik om det: «Den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.» (Jak 1:25).
   Frihetens fullkomne lov! - Kan du bli mer fri, enn at en annen har gjort gjerningen for deg, og at alt som skal virkes i ditt liv, skal virkes ved at du blir i denne Hans gjerning!
   Du er kristen, sier du! - Er du kommet ut i fritt rom eller inn i et bur? Det kan ofte være grunn til å stille det spørsmål. Bare i den uke som nå er gått, hvor ofte har det gledet ditt hjerte at Jesus brakte sitt offer for din synd? Eller bekjenner du deg som en kristen på noe annet grunnlag? er det din bekjennelse du hviler på, eller Han du bekjenner?Hvor har du blikket festet i denne sammenheng, på deg selv eller på Ham?

   Så sier han noe meget alvorlig, apostelen her, og det sier han til brødrene: «Se til, brødre, at det ikke hos noen av dere er et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud.» (v.12).
   Dette er altså mulig! Det finnes da altså falske brødre blant oss, som gir sitt bifall til kristendommens ytre form, til virksomheten, og også til læren om den frie og uforskyldte nåde, men som ikke selv lever i den, men har et ondt og vantro hjerte, som støter dette Guds ord fra seg, og tramper på det! Roser det med munnen samtidig som man lukker hjertet for det, og ikke vil verken høre eller tro det til frelse, og til «del med Kristus,» som vi leser det her.

   Er du en av dem? Han sier jo: «- se til, brødre!» - Altså må det være noe du kan prøve deg på!
   Hør her: Du må gjerne sitte her med en skepsis til alt jeg måtte komme til å si og mene - men hvordan står det til, når jeg forkynner deg den frie og uforskyldte nåde i Kristus? - Når jeg forkynner deg, at Han har båret din synd som det Guds Lam? - Når jeg forkynner deg, at Han som den lydige sønn, oppfylte Guds hellige lov, til fullkommenhet? Tar du imot det? Er det et ja og et amen av hjerte - dette må jeg ha, dette er min eneste redning: Jesus gjelder i mitt sted for den hvite trone? Det er jo ikke mitt ord! - Det er Guds ord!
   «Se til, brødre!»

   Det er de som elsker formaninger høyere enn evangeliet - ja vel, men også i teksten vår hører vi: «- forman hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ikke noen av dere skal forherdes ved syndens svik.» (v.13).
   Her er det noe vi oppfordres til å formane hverandre om, hver dag! Nemlig dette, at vi må holde fast ved den første fulle visshet inntil enden! Og det er altså her vi først og fremst advares mot å forherdes ved syndens svik.
   Hva er dette for noe? - Det vet du vel du som er bevandret i Guds ord - eller har det gått deg forbi?
   Vi forstår det vel bedre, når vi hører hva Jesus sier om synden: «Synd, fordi de ikke tror på meg.» (Joh 16:9).
   Og vi går tilbake til fallets dag, og ser hvilken synd de da falt for, og hva som da kom inn i mennesket, inn i deg: «- øynene deres vil åpnes, dere vil bli slik som Gud og kjenne godt og ondt.» (1 Mos 3:5).
   Forstår du noe mer om, hva syndens svik da er for noe! Det er jo å falle for denne løgn på ny! Og det endatil etter at du er blitt fridd ut fra den, ved sannhetens ord, evangeliet! Og det skjer, så snart sannhetens ord begynner å komme i bakgrunnen for deg! Derfor står det også her: «- forman hverandre hver dag
   Det var denne synd jødene, og i særdeleshet fariseerne og de skriftlærde levde i - og apostelen Paulus, han som selv hadde vært så tungt involvert i denne løgnforkynnelse, han beskriver deres tragedie slik blant annet: «For det vitnesbyrd gir jeg dem at de har nidkjærhet for Gud, men uten den rette forstand. Da de ikke kjente Guds rettferdighet, men søkte å grunnlegge sin egen rettferdighet, gav de seg ikke inn under Guds rettferdighet.» (Rom 10:2-3).
   Det er altså dette å ville være noe for Gud ut fra noe i en selv, og ikke i og ved Jesus alene.
   Hva gjorde de egentlig, da de søkte å grunnlegge sin egen rettferdighet? Jo, de handlet helt og fullt i samsvar med, og i tro på djevelens løgn fra fallets dag! Men for alle andre, som så det utenfra, så det ut som om de handlet i tro til Gud!

   Men så fortsetter Paulus med å peke på den sanne vei, Guds vei - og måtte denne visshet være i vårt hjerte - og om ikke, måtte den blomstre opp der nå i denne stund! «Kristus er lovens endemål, til rettferdighet for hver den som tror.» (Rom 10:4).
   Kristus, hører du! - Kristus, Guds gave! Han finner du, ikke i ditt hjerte, men for Guds trone, hvor Han taler nettopp din sak! Om du så er så kald i hjerte og følelsesliv som is der du sitter nå! Du skal ikke feste blikket på ditt eget hjertes eventuelle varme eller kulde, eller noe som helst annet, men på Ham som også i denne stund gjør tjeneste i himmelens helligdom - det er nemlig din frelses grunn!
   Det er dette som er så underlig for oss - at denne ditt hjertes fulle visshet, den finner du ikke i ditt eget hjerte, men i Ordet! – Den har sin grunn i Ordet alene!


   Eg ville gjerne eiga ei tru så sterk og stor,
Ei
tru som kunne synast i gjerning og i ord.
Men når mi tru sig saman og alt mitt eige verk,
Då har eg berre Jesus, og då er trua sterk.

E.K.