For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               15 søndag i treenighetstiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom. 5,6


Ham være ære!

Ef. 3, 13 - 21

   13 Derfor ber jeg at dere ikke må tape motet på grunn av de trengsler jeg lider for deres skyld. De er jo en ære for dere! 14 Derfor bøyer jeg da mine knær for Faderen, 15 Han som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden. 16 Jeg ber om at Han etter sin herlighets rikdom, ved sin Ånd må gi dere å styrkes med kraft i det indre menneske, 17 at Kristus må bo ved troen i deres hjerter, 18 for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er, 19 og at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde. 20 Men Han som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber eller forstår, etter den kraft som er virksom i oss - 21 Ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus, gjennom alle slekter i alle evigheter! Amen.

   To spørsmål til å begynne med her: Hvem er Han som bør æres her? Det er Faderen, skriver apostelen til denne menigheten. Og: Hvor bør Han æres? Vi leste det nettopp: «Ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus!»
   At vi skal ære Ham i menigheten, det er lett forståelig for oss - men i Kristus Jesus? Merk deg hva som står: I Kristus Jesus! Er det lett forståelig for deg? Ja, det er det for den som har hørt og merket seg Jesu ord, og vet hvem Jesus egentlig er. Hør bare hva Han sier til sine så ofte uforstående disipler ved et tilfelle: «Tror du ikke at jeg er i Faderen, og Faderen i meg? De ord jeg taler til dere, taler jeg ikke av meg selv, men Faderen, som blir i meg, Han gjør sine gjerninger. Tro meg at jeg er i Faderen, og Faderen i meg.» (Joh. 14,10-11). Og som Han sier i Joh. 10,30: «Jeg og Faderen er ett
   Da skjønner du hva det vil si å ære Faderen i Kristus Jesus - og dette er du kalt til! Å tro på Jesus er jo å ha kommet til tro på hvem Han er, og hva Hans gjerning var her på jord. Og hvem er Han så? Jo, Han er ett med Faderen. Og når det kommer til Hans gjerning her på jord, så kan vi lese blant annet: «Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så Han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen.» (2 Kor. 5,19).
   Hva er grunnen til at du ikke tilregnes dine synder? Hva er grunnen til at det i det hele tatt er noe som heter syndenes forlatelse? Hva er grunnen til at du ikke må gå evig fortapt på grunn av din synd imot Guds bud? Hva er grunnen til at du skal få eie himmel og salighet i stedet for en evig dom? Jo, Gud var i Kristus og forlikte verden med seg selv. Er det ikke grunn da for oss, å ære Ham som var i Kristus Jesus?
   Bare still spørsmålet: Hvorfor ville Han gjøre dette for meg? Du vet jo hva det kostet Ham, selv om du ikke kan se dypet i Kristi lidelser. Da blir det å være en kristen ikke noe selvsagt og hverdagslig, men et under. Gud gjorde dette for meg!

   «- for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er, og at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde,» skriver apostelen her. (v.18-19).
   Kjenne Kristi kjærlighet! Hvordan?
   Mange tenker som så, at det må jo vise seg i livet mitt. Altså, at alt legger seg til rette for meg, og at Gud hjelper meg i alle ting. Som en slik god fe fra eventyrets verden altså. Og det er sant, at det er tilfeller hvor Gud griper inn så konkret på denne hjelpende måten, at du kan se det. Du fikk konkret hjelp i en vanskelig situasjon. Og det har vi lov til å be om også. Men hva når du ikke får det slik? Er du ikke gjenstand for Guds kjærlighet da?
   Slik er det mange som lever sitt såkalte kristenliv - og det er tungt! Jeg har sett mennesker som har regnet dette for sannheten, og endt opp i den største bitterhet og anfektelse - for Gud handlet jo ikke, som de så det, til deres fordel. Og da elsket Han dem jo ikke - om det da i det hele tatt finnes noen Gud, som bryr seg om oss.
   Guds ord forkynner: «For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud.» (Rom. 8,28). Her står det at alle ting tjener til det gode for deg, du som har tatt din tilflukt til Jesus - men det er jo ikke det samme som at du skal gå klar alle plager her i verden. Hva sier Guds ord om dine plager - de du nødvendigvis må møte i løpet av livet? «Når du går gjennom vann, er jeg med deg, og gjennom elver, skal de ikke overskylle deg. Når du går gjennom ild, skal du ikke svies, og luen skal ikke brenne deg.» (Jes. 43,2).
   Når du går gjennom - ikke utenom! Du må ikke låne øre til de mange sjarlatanene som lar sin røst høre i dag. De som lover deg ting, Gud aldri har lovt deg i sitt ord. Det er mange som berømmer dette Visjon Norge - det er en velsignelse, for Guds ord når ut til så mange gjennom det - men det er én ting svært mange ikke tenker på, at gjennom det når slike røster frem til mange som ellers ikke hadde blitt utsatt for det.
   Når du setter deg ned for å høre Guds ord, så skulle du være trygg for at det du hører ikke fører deg på villspor. Men slik er det altså ikke alltid i denne verden! Når du hører mye fint sagt om Jesus, så må du etterprøve om det virkelig samsvarer med budskapet om Skriftens Jesus, og ikke er eventyr om Ham. Men nå er jo gjerne situasjonen den, at de heller taler om Ånden enn om Jesus selv, for de synes å ha lite bruk for Ham som slepte seg ut til Golgata i deres sted, for å sone for deres synder. De vil helst ha kraft og herlighet og materiell velstand. Ja, hvem vil ikke det - det ligger jo til vår natur - og derfor dras også så mange med i dette.

   Men vi leste jo i teksten vår om å «kjenne Kristi kjærlighet.» (v.19). Kjenne! Det er altså mulig! Hvor, og hvordan? I sitt første brev, skriver apostelen Johannes: «Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved Ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.» (1 Joh. 4,9-10).

E.K.

   Ved dette! Altså at Gud kom i Kristus Jesus, og gav seg selv for deg! Dette står fast uansett hvordan din situasjon er her i verden! Dette står fast også når du er i vanskeligheter - og du har Hans løfte på, at Han skal føre deg gjennom. Dette må du få ha ditt blikk festet på! Han gav seg selv for deg!
   Du hørte om dem, for hvem alt samvirker til det gode. Ja, sier du kanskje da - men det er for dem som elsker Gud det. Elsker jeg Gud? Og så ser du på deg selv. Men det vokser da ikke noen kjærlighet til Gud, ut av å se på seg selv. Det er å underlegge seg lovens vilkår det. Johannes peker på, hva du skal feste blikket på, hva du skal være oppmerksom på - nemlig at Han gav seg selv for deg, mens du ennå var skrøpelig - ja, Han døde til fastsatt tid for ugudelige. (Rom. 5,6).
   Til fastsatt tid! Han var altså tatt ut til nettopp dette - å dø i ditt sted! Å dø til en soning for dine synder! Det ligger altså en vilje bak dette. Gud ville at Han skulle dø, for at du skulle leve ved Ham! Det var jo det vi hørte, ikke sant?: «Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved Ham.» Her må du se! Dette må du feste ditt blikk på, sier Johannes: «I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.»
   Begynner dette å gå opp for deg, så uteblir nok ikke kjærligheten til Gud heller: Gud elsker - ikke på grunn av noe ved meg, som holder mål på noen måte, men fordi Han elsker! Det er Guds vesen å elske, fordi Han er kjærlighet (1 Joh. 4,8 og 16) - og så handler Han ifølge denne sin kjærlighet: Han gir seg selv for deg!

   Vi leste tidligere her, at Han «la ned i oss ordet om forlikelsen.» Det er Åndens ord det! Og det er nettopp det du har sittet og hørt nå! Du har sittet og hørt ordet om forlikelsen - det ord som Gud selv har lagt ned i sine, ved Den Hellige Ånd! Lar du det få synke inn? Tenk Gud er forsont med meg i Kristus!

   «Jeg ber om at Han etter sin herlighets rikdom, ved sin Ånd må gi dere å styrkes med kraft i det indre menneske, at Kristus må bo ved troen i deres hjerter, for at dere, rotfestet og grunnfestet osv.» (v.16-17).
   Ved sin Ånd må gi dere å styrkes med kraft i det indre menneske. Dette kan bare skje ved Hans Ånd! Så langt har de rett, de som forkynner falskt om Ånden - men de løsriver Ånden fra Ordet om Jesus, så det blir en upersonlig kraft som skal virke i deg. Vi styrkes ved Ånden, med kraft i vårt indre menneske, ved at Jesus Kristus blir malt for våre hjerter som korsfestet. Ham som vi leser alt dette gode om, Han kom hit til jord i ens ærend - å gi seg selv i døden for meg! Han har ordnet min sak, fullkomment! Hans gjerning har Guds segl! Det er godkjent av Faderen, det Jesus gjorde for deg! Som vi jo hørte, var det Faderen selv som var i Ham og fullførte verket. Skulle Han da ikke godkjenne det!
   Og så leser vi følgene av at Ånden gjør denne gjerning - nemlig å herliggjøre Jesus for oss - «at Kristus må bo ved troen i deres hjerter.» Og så kommer det noe som vi skal merke oss til slutt: «- for at dere, rotfestet og grunnfestet osv.» For at! Vi er ikke i stand til å rotfeste og grunnfeste oss selv! Nei, det skjer ved budskapet som vi hører, og som Den Hellige Ånd levendegjør for hjertet. Ikke bare mens vi hører, men også når vi går videre - Ordet som er kommet inn gjør sin gjerning. Han anvender det på oss! Han bruker det til å minne oss på, osv. Og så vokser vi i tro - i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus (2 Pet. 3,18).
   Dette er det altså ikke vi, men en annen som gjør - Den Hellige Ånd, som er den tredje person i guddommen. Det er altså Gud som tenkte ut sin frelsesplan, det er Han som gjennomførte den, etter å ha forutsagt den på utallige vis gjennom historien, og det er Han som bringer deg til tro på Ham, som frelsesplanen ble fullført ved, og det er Han som bevarer deg i den! Han er begynnelsen og enden, Alfa og Omega! «Han som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber eller forstår, etter den kraft som er virksom i oss -» (v.20). Mer enn alt! Prøv å fatte den! Denne kraft er virksom i deg ved evangeliet! Den skal bevare deg her i verden, og til sist bære deg over til himmel og salighet!

   «Derfor bøyer jeg da mine knær for Faderen, Han som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden!» (v.14-15).