For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               12 søndag i treenighetstiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Jeg overgav dere ...!

1 Kor 15:1 - 10

   1 Jeg kunngjør dere, brødre, det evangelium som jeg forkynte for dere, det som dere også tok imot, som dere også står fast i. 2 Ved det blir dere også frelst dersom dere holder fast ved det ord jeg forkynte dere - om dere da ikke forgjeves er kommet til troen. 3 For jeg overgav dere blant de første ting det som jeg selv mottok: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, 4 og at Han ble begravet, og at Han oppstod på den tredje dag etter Skriftene, 5 og at Han ble sett av Kefas, deretter av de tolv. 6 Deretter ble Han sett av mer enn fem hundre brødre på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. 7 Deretter ble Han sett av Jakob, deretter av alle apostlene. 8 Men sist av alle ble Han òg sett av meg som det ufullbårne foster. 9 For jeg er den ringeste av apostlene, jeg er ikke engang verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet. 10 Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og Hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle - det vil si: ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.

   Her er atskillig å merke seg i denne teksten, og vi når vel ikke lenger enn å skrape litt på overflaten. Det er dybder i Guds ord som du ikke når ned til den første dag på veien.
   Det er det som er så tragisk ofte, at vi tror om oss selv at vi har forstått det hele så greit. Paulus sto overfor en del slike noen han også, og hadde noe å forkynne dem: «Hvis noen mener at han har kunnskap om noe, så har han ennå ikke kjent det slik han burde.» (1 Kor 8:2). Og i 1 Kor 4:5-8: «Døm derfor ikke noe før tiden, før Herren kommer. Han skal føre frem i lyset det som er skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd. Da skal enhver få sin ros av Gud. Brødre, for deres skyld har jeg overført dette på meg selv og Apollos, for at dere av oss kan lære at en ikke skal gå ut over det som er skrevet, så ingen av dere skal bli oppblåst, for den ene mot den andre. Hvem gir vel deg forrang? Hva har vel du som du ikke har fått? Men har du fått det, hvorfor roser du deg da som om du ikke hadde fått det? Dere er alt blitt mette! Dere er alt blitt rike! Uten oss er dere blitt konger! Ja, gid dere var blitt konger, så vi kunne herske sammen med dere!»
   De var gått ut over det som var skrevet. Altså ikke dypere inn i, men ut over. De var begynt å synse og mene sitt eget - komme med åpenbaringer og dermed regler og veiledning ut over det som før var skrevet. derfor ser du her i teksten, når apostelen taler om hva han har forkynt dem bruker han gjentatte ganger begrepet: «- etter Skriftene.» Altså det som før er skrevet! Det som er åpenbart i Guds ord!
   Når det gjaldt vitnesbyrdet om Jesus, kunne han altså henvise til det som var skrevet. Når jeg sier til deg i denne stund: Jesus har sonet dine synder og vunnet deg en fullkommen og evig rettferdighet - da kan jeg henvise til Skriftene. Guds ord sier altså det! Og du vet, når Skriften sier det, da er det ikke lenger noe rom for - nei, da sømmer det seg ikke med noe Ja men, som vi er så flinke til å komme med. Ja men, sier vi - og så er det ett eller annet som leder vår oppmerksomhet bort fra det klare Ordet. Nei, når Skriften vitner det, da er bare Amen som sømmer seg! Når Ordet forkynner deg at Gud har gitt deg en hel og full frelse i Jesus Kristus, Guds Sønn, da kan du med full visshet si: Amen!
   Ikke fordi du føler deg så viss og så djerv, men fordi Ordet er visst! Det er på Ordets grunn! Gud lyver ikke! Han bedrar ingen!
   Hør nå hva Paulus forkynte: «For jeg overgav dere blant de første ting det som jeg selv mottok: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, 4 og at Han ble begravet, og at Han oppstod på den tredje dag etter Skriftene, 5 og at Han ble sett av Kefas, deretter av de tolv. 6 Deretter ble Han sett av mer enn fem hundre brødre på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. 7 Deretter ble Han sett av Jakob, deretter av alle apostlene. 8 Men sist av alle ble Han òg sett av meg som det ufullbårne foster.» (v.3-7). «- sist av alle ble Han òg sett av meg.» Vi har altså med et øyenvitne å gjøre her. To ganger etter Jesu oppstandelse møtte denne apostelen Ham ansikt til ansikt. Og han var ikke alene om det - ved ett tilfelle åpenbarte Jesus eg for mer enn fem hundre brødre på én gang - og av dem var de fleste ennå i live da dette ble skrevet. Du kunne altså oppsøke flere hundre mennesker og få Jesu Kristi oppstandelse bekreftet. Og hva forkynner dette øyenvitne - denne utvalgte apostel - deg? Jo, «at Kristus døde for dine synder etter Skriftene, og at Han ble begravet, og at Han oppstod på den tredje dag etter Skriftene.»
   Hva er det som skjer her? Jo, som du vel vet, sa Gud til disse to i Eden: «Den dagen du eter av det treet jeg har forbudt dere å ete av, den dagen skal dere visselig !» Så kom altså døden inn i verden ved synden. Og da får plutselig dette budskapet mening, ikke sant? For hva er det du hører her? Jo, ganske enkelt at en er død for synden, i synderens sted!
   Ja men, hvis synden er tatt bort, da er jo også syndens lønn, som er døden, borte! Ja nettopp! Det er jo det Ordet forkynner oss så klart, men som vi har så vanskelig for å fastholde! Men jeg gikk ikke ut over Skriftene, sier Paulus, jeg holder meg nettopp til dem, når jeg forkynner deg dette.

   Nei, det er altfor vanskelig for meg dette, sier du kanskje. Du skulle bare vite hvor ustadig jeg er, hvor ofte jeg faller - jeg får ikke orden på meg selv, jeg får ikke bukt med dette, og jeg får ikke bukt med hint. Som om det var dette det dreide seg om - å få skikk på deg! Det kan jo ikke engang Gud få til! Har du ikke lest hva som står skrevet: «For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet.» (Rom 8:3).
   Hva sier dette om ditt kjød? Umulig! Vi kan gå til Det Gamle Testamente og se hva som står skrevet der om samme sak: «Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, det kan ikke leges. Hvem kjenner det?» (Jer 17:9). Kan ikke leges! Umulig! Hva sier Jesus selv om det, der Han taler om denne kamelens gang gjennom nåløyet: «For mennesker er det umulig!» (Mark 10:27).

E.K.

   Og så sitter du gjerne der nå og vurderer deg selv, om du holder mål eller ikke. Er ikke Ordet klart nok? Du holder ikke mål! Ikke under noen omstendighet, og aldri i evighet - det er umulig!
   Og hør også hva denne store apostelen har å si om seg selv - han slo så visst ikke om seg med store titler: «- jeg er den ringeste av apostlene, jeg er ikke engang verd å kalles apostel.» (v.9). Han hykler jo ikke - han mener det fullt ut: Jeg er ikke verd å kalles apostel! Men jeg er jo det allikevel! Og her er jo den åpenbarte hemmelighet: Hvordan kan jeg som visst og sant er en synder, en som ikke er himmelen verdig, likevel høre himmelen til som en tvers igjennom hellig for Gud? Han sier det her Paulus: «Men av Guds nåde er jeg det jeg er.» Av Guds nåde! Hva er denne Guds nåde? Er det en slik inngytt kraft i deg, som noen lærer, slik at du nå er blitt så mye annerledes enn før, og kan leve etter Guds bud som du burde? Nei, Guds nåde åpenbart er jo Jesus Kristus, Han som kjøpte deg til Gud med sitt blod! «Han som elsket meg og gav seg selv for meg,» som Paulus skriver i Gal 2:20.
   Og elsket Han bare Paulus slik, slik at Paulus nå kunne finne seg en munkecelle å gjemme seg bort i, for å nyte dette for seg selv? Nei, Han elsker også deg med den samme kjærlighet! Det er apostelens budskap til deg!

   Og også når det gjelder den kristne virksomheten - altså dette som apostelen virket som kristen - har han ikke noe annet å vise til enn Guds nåde. Det var den som drev ham! Ikke å undres på at djevelen vil holde dette skjult for deg. Du må bare passe deg! Det er farlig å tro for lett osv. Nei, det du må spørre om er - hvem er det jeg tror på? Ikke om du tror for lett, eller nok, eller kvaliteten på din tro og slikt noe, men om det er Jesus du tar din tilflukt til ut fra det Skriftene har forkynt deg.
   Hør hva han forkynner her: «- og Hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle - det vil si: ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.» (v.10).
   I dette han sier her ligger det noe som vi bør merke oss nøye, for det åpenbarer noe dypt: «- det vil si: ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.»
   Altså ikke dette, som vi kan møte så mye av - at nå har Jesus gjort så mye for meg, at nå skylder jeg Ham å gi noe tilbake, i en slags takknemlighet likesom. Nei, det holder ikke! Du vil gå deg ut på det, for du vil ikke være i stand til å holde fast ved en slik takknemlighetsfølelse. Hva når de tunge dagene kommer f.eks.? Nei, ingen kan tjene Gud av hjertet på lovens vei! Apostelen ble levende i erkjennelsen av den Guds nåde som var åpenbart ham i Jesus Kristus! Den nåde som er utøst over synderen Paulus. Det var det som drev ham! Han som hadde gjort så mye ondt! Han som var så full av synd og fiendskap! Han som må si om seg selv: «- jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor intet godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke.» (Rom 7:18).
   «- å gjøre det gode, makter jeg ikke.» Vil du gjøre noe for Jesus? Be om å få se stadig dypere inn i hva Han har gjort for deg! Det kommer ikke til å bli uten frukt - men det blir ikke frukt du kan henge opp som diplomer på veggen hjemme! Det blir frukt av Guds Ånd!

   «Jeg kunngjør dere, brødre, det evangelium som jeg forkynte for dere, det som dere også tok imot, som dere også står fast i. Ved det blir dere også frelst dersom dere holder fast ved det ord jeg forkynte dere - om dere da ikke forgjeves er kommet til troen.» (v.1-2).
   Det går altså an å være kommet forgjeves til troen! Og det har sin årsak i, at man av en eller annen grunn - det være seg den svarteste synd, eller den mest ypperlige gudsfrykt og åndelighet, det er likegyldig - viker av fra evangeliet!
   Hva skriver han her om dette evangelium han har forkynt dem, som de også tok imot og sto fast i? Jo, at «ved det blir dere også frelst dersom dere holder fast ved det ord jeg forkynte dere.» Ved det! Verken mer eller mindre!
   Og da skjønner vi jo, at det er langt flere farer ute og går her, enn disse vi gjerne umiddelbart tenker på, nemlig alt som vil legge noe til eller trekke noe fra evangeliet! Uansett hvilken form det kommer i.

   Så ber vi etter Herrens vilje: «Hellige oss i sannheten, ditt ord er sannhet!» (Joh 17:17).