For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               Juledag

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Gud har talt!

Hebr 1:1-3

   1 Etter at Gud i fordums tid mange ganger og på mange måter hadde talt til fedrene gjennom profetene, 2 har Han nå i disse siste dager talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Han innsatt som arving til alle ting. Ved Ham har Han også skapt verden. 3 Han er avglansen av Hans herlighet og avbildet av Hans vesen, og Han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at Han hadde fullført renselsen for våre synder, satte Han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.

   «Etter at Gud i fordums tid mange ganger og på mange måter hadde talt til fedrene gjennom profetene.» (v.1).
   Han har talt, ja – men har du noen gang stanset for dette: Hvorfor har Han talt? Mange ganger og på mange måter.
   Jo, det er din Skaper som ville nå nettopp deg, der du vandrer dine egne veier mot fortapelsen, uten kjennskap til Ham. Han har altså noe helt bestemt Han vil ha sagt deg: «Etter at Han hadde fullført renselsen for våre synder, satte Han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.» (v.3b).
   Ja, stans nå for det: Etter at Han -. Vi taler altså om noe som er ferdig. At Han har satt seg vil si, at Han har gjort det som skal gjøres. Nå går dette budskapet ut over verden.
   En må tenke på hedningene også i denne sammenheng – vi som har fått se, vi har fått noe å forkynne. Ikke et budskap om deg og ditt, og alt det du må være og gjøre, som du så ofte kan få inntrykk av, når en hører forkynnelse i dag, men et budskap om at Han har gjort alt ferdig for deg. Kom for alt er ferdig! lyder det i Matt 22:4.

   Mennesket er så vrangt siden fallets dag, det har en inngrodd tro på sin egen betydning som sitter dypt forankret i selve vårt vesen. Jeg må da gjøre noe for Gud! Ja, dette Jeget – det vil ikke settes utenfor.
   I gitte situasjoner kan det være med på hva som helst, bare ikke dette å ikke bli regnet med, satt til sides som ubrukelig.
   Til og med innbydelsen som går ut fra Herren: Kom – det er ferdig – brukes til egen vinning, ved at dette at jeg kommer blir lagt til frelsesgrunn, i stedet for Herrens budskap: Alt er ferdig! Derfor hører du langt flere vitnesbyrd om at jeg sa ja til Jesus, enn: Jeg fikk se at Gud hadde gjort alt!
   Å ta imot Jesus er ikke en viljebeslutning fra vår side, som å rekke opp hånden eller gå frem og bøye seg. Du kan gå frem til alteret og bøye deg, og gå tilbake til stolen og være like fremmed for livet i Gud, som du alltid har vært.
   Nei, et menneske behøver ikke å løfte en finger for å få del i denne frelsen, for det er tale om en frelse som er ferdig før du hører om den. Derfor burde vi nok tale mer om å motta frelsen, enn å ta imot. Det første peker bedre hen på det passive fra vår side.
   Det er altså spørsmål om dette Herrens budskap – alt er gjort! – har funnet rom i ditt hjerte. Om dette budskap har fått rettet ditt hjerte på Jesus! Da er du frelst! Da har det skjedd et Guds under! Det å få del i den ferdiggjorte frelsen er altså Den Hellige Ånds gjerning, ved det ordet som Han forkynner. Så dette Herrens kom, er i grunn ikke en oppfordring til deg om å foreta deg noe bestemt i den forstand. Hvor skal jeg komme? For å bøte på det setter de frem en alterring, en såkalt botsbenk, eller du får rekke opp hånden, så du kan få legge din gjerning til Guds frelse. Men dette er menneskepåfunn!
   Nei, dette Herrens kom, er et helt bestemt budskap: Jesus Kristus og Ham korsfestet! Ser du Ham som henger der på korset? Ikke lukk øynene og forsøk å se Ham for deg, men hør Herrens ord! Han ble hengt på et kors for dine synders skyld, til en soning for dem! Det er Herrens kom! Alt er ferdig, det er hva korset sier. Det er gjort renselse for dine synder. Det sto mellom deg og Gud, det har Han tatt bort.
   Før Lammets blod var utøst på jord, sto synden mellom deg og Gud, og stengte deg for evig ute, med mindre du hadde fått se inn i og kommet til tro på det blod som engang skulle bli utøst. Nå står Jesus som en mellommann mellom deg og Gud og lukker deg inn i Hans rike.

   Ja, det er så bakvendt for ss dette, at vi ikke skal gjøre noe, men bare høre om noe en annen har gjort for oss. Men det skal vi vite, selv om vi ikke kan lodde dybdene i det, det var ikke noe lite Jesus gikk innunder for din skyld. Hadde vi bar ant noe av det, ja, da skulle vi virkelig takke Gud for mellommannen. Vi ser noe av det i Getsemane, hvor Hans svette rinner som blod, som det står. Han skal nemlig møte Den Hellige som synder!
   Hvor lite vi egentlig forstår av denne alvorlig sak, det viser seg i tilliten og håpet knyttet til dette pusleriet vi holder på med. Jeg kommer noe til kort her og noe der – Gud hjelp meg litt her og litt der, så jeg kan bli noe – det vil si – føle meg noe bedre.

E.K.

   Se på israelsfolket, der Moses fører dem ut til Sinai, hvor Gud åpenbarer sin hellighet. De ropte til Moses, om at han måtte gå i stedet for dem – la oss slippe! Der er det syndige mennesket i møte med Den Hellige Gud.
   Der er altså Moses et forbilde på Jesus, Han som gikk i stedet for oss – Stedfortrederen!
   Det var ikke noe mindre vi trengte, og det var ikke noe mindre vi fikk. Vi hadde krenket Den Hellige med vår synd, og vi krenker fortsatt Den Hellige med vår synd. Ta Jesus bort, så er det hva du står igjen med!
   Når du tenker noe ondt om et annet menneske, med andre ord, en nedlatende holdning, når du baktaler eller hvilken som helst synd du måtte komme på, da krenker du Gud. Det er Ham du synder imot. All synd er synd imot Gud, for det er Han som har sagt deg: Synd ikke!
   Derfor er det heller ikke noe som heter mer eller mindre synd, for all synd er et opprør mot Gud. Vi bryter Hans bud og lov!
   Så sier Herren ved profeten Jesaja - Jes 53:5: «Men Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på Ham, for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår har vi fått legedom.»
   Ved Hans sår! – hørte du det? Etter vår gamle natur leter vi etter legedommen i oss selv – om vi kunne finne noe der, som sier at alt er i orden.
   Hos profeten Nahum står det i 3:19a: «Det er ingen lindring for din skade, ulegelig er ditt sår.» Og hos profeten Jeremia 30:12: «For så sier Herren: Ubotelig er din skade, ulegelig ditt sår.» Kan det sies om meg og deg?
   Ja, det er nettopp hva Herren sier om meg og deg! Vi leser Rom 8:7: «Kjødets attrå er jo fiendskap mot Gud, for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det.» Med andre ord: Ubotelig skadet!
   Kjødets attrå – det vi vil etter vår natur, vår naturlige vilje. Det kan ikke forandres – kjødet vil alltid sin egen vei! Her er ingen forskjell på en kristen og en hedning.

   Det tales om å gjøre Guds vilje, men hva er nå det fremfor alt? Det er å motta meg, sier Jesus. Den som Han, Faderen, har utsendt! Har du gjort det? Ja, da har du gjort Guds vilje, Guds gjerning, og hva stilling er du da kommet i? Jo, ved Hans sår har du fått legedom! Legedommen er altså i dette, at Han står for Gud såret for mine overtredelser. Da skal du slippe å svare for dem selv – det er Guds ords klare tale om den saken.
   Men tar du ikke imot dette Guds Lam som er slaktet for verdens synd – ja, da må du selv svare regnskap for ditt liv ned til den minste detalj. Og tenk da på Jesus i Getsemane, og se Ham på korset – lovens forbannelse! Herren skal gjøre så at «Himmelen over ditt hode skal være som kobber, og jorden under deg som jern.» (5 Mos 28:23).
   Himmelen som kobber! Du har vel hørt Jesu rop fra korsets tre - Matt 27:46: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» - og det kom ikke noe svar! Himmelen var som kobber – ugjennomtrengelig!
   Lovens forbannelse – å streve i sitt ansikts sved for å behage Gud, bare for å komme til kort og stupe i en evig fortapelse. Dersom du ikke gjør etter alt det som står skrevet i lovens bok, så du gjør det – ja, da skal himmelen over deg være som kobber, og jorden under deg som jern.
   Det står fast også i dag! Utenfor Jesus gjelder det helt og fullt. Det er den ugudeliges nød. Så gå ikke ut av møtet her i kveld, uten å være viss på, at du har din sak i orden med Gud. Det er nemlig mulig, for Herrens budskap er klinkende klart. Det står om profetene at den Ånd som var i dem – Kristi Ånd – forut vitnet om Kristi lidelser og herligheten deretter.
   Så enkelt er altså frelsesbudskapet forkynt oss fra Guds side – det er Kristi lidelser!

   Hva leste vi vel ikke i teksten vår: «Nå i disse siste dager har Han talt til oss gjennom Sønnen!»