Syndenød

   - det er det begrepet jeg ønsker å stanse noe for, og da ikke bare et foredrag om syndenød, men et møte med en som er nettopp i syndenød. Vi leser fra

Sal 51:1-17

   Til sangmesteren. En salme av David, 2 da profeten Natan var kommet til ham, etter at han var gått inn til Batseba. 3 Vær meg nådig, Gud, i din miskunnhet! Utslett mine overtredelser etter din store barmhjertighet! 4 Tvett meg vel, så jeg blir fri for misgjerning, og rens meg fra min synd! 5 For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd står alltid for meg. 6 Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort - for at du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer. 7 Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd. 8 Se, du har lyst til sannhet i det innerste av hjertet! Så lær meg da visdom i hjertets dyp. 9 Rens meg fra synd med isop så jeg blir ren! Tvett meg så jeg blir hvitere enn snø! 10 La meg høre fryd og glede, la de ben som du har sønderknust, fryde seg. 11 Skjul ditt åsyn for mine synder, og utslett alle mine misgjerninger! 12 Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inne i meg! 13 Kast meg ikke bort fra ditt åsyn! Ta ikke din Hellige Ånd fra meg! 14 Gi meg igjen din frelses fryd, og hold meg oppe med en villig ånd! 15 Så vil jeg lære overtredere dine veier, og syndere skal omvende seg til deg. 16 Fri meg fra blodskyld, Gud, min frelses Gud! Så skal min tunge juble over din rettferdighet. 17 Herre, lat opp mine lepper! Så skal min munn kunngjøre din pris.

   Det står i salmen før denne vi leser fra - Sal 50:15: «- og kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg.» - og her er vi vitne til et menneske i dyp nød – nemlig David – og det er ikke nød for at hans fiender er etter ham, eller at det går dårlig i landet eller i krig eller lignende, som David ofte var innfor Herren med – vi kan legge alle ting frem for Gud i bønn, sies det, og det er absolutt sant, men er redd det fremfor alt er slike ting i livet som bringer mennesker til Herren med sin nød i våre dager – her er vi vitne til en nød som har sin grunn i noe ganske annet, og som vi møter mindre av i vår tid. Her er ikke tale om nød på grunn av vanskelige, trasige omstendigheter av forskjellig slags, men genuin syndenød. Det er nå ikke det rundt meg som er problemet og volder smerte og angst, men det som bor i meg, og hva det har drevet meg til å gjøre i tanker, ord og gjerning - Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort, bryter salmisten ut her.
   Den synd han har begått, og det med velberådd hu, han visste hva han gjorde, den har vakt ham for og gitt ham en dyp innsikt i hva synden er for noe, og hva det vil si å stå for Gud med synd. Jesus som et forbilde i Getsemane, svettet blod i den situasjonen. Det er jo ikke et fall salmisten er skyldig i – det vil si, at han ble overrumplet av noen synd, som kan skje enhver av oss før vi vet ordet av det, som det gjerne sies, men det var gjennomtenkt og planlagt – det var hor, utroskap, svik og drap med påfølgende løgn og bedrag for å skjule det han hadde begått, og det som nevnt villet og planlagt det hele. Nå står – eller vi får heller tro, ligger han innfor Ham som han erkjenner har sett/vært vitne til det hele. Han for hvem intet er skjult. Og David ser – all synd er først og fremst synd imot Gud, Han som opprinnelig skapte oss til hellighet og rettferdighet, og ikke synd og urenhet og urettferdighet. Det er Hans bud og vilje jeg har overtrådt.
   Hvem kjenner seg igjen i denne nød i dag? Gjør du? Om ikke, så skyldes det vel kun at du ikke har den innsikt i hva synd er og gjør med et menneske i forholdet til Gud, som salmisten her har. Det får evige konsekvenser for meg, om det så er en flekk av synd tilbake, den dag jeg står for Gud!
   Vi taler slik for å frem det store alvoret i dette – om så bare en flekk og lignende – men virkeligheten er slik: Enten står du for Gud helt og holdent ren tvers igjennom og er et frelst menneske med destinasjon evig salighet i Guds himmel, eller så er du helt og holdent uren tvers igjennom og er et fortapt menneske med destinasjon den evige avgrunn. Det er ikke noe midt imellom her.
   Men det er noe vi må merke oss nøye her – David unnlater ikke å gjøre som Herren har bedt ham om: «Kall på meg på nødens dag!» Herren har selv sagt at jeg kan kalle på Ham i min nød! Hva slags nød? Det står det heldigvis ikke noe om. Da kan jeg få tro at også denne min nød, er en nød jeg kan komme frem for Ham med, og det også med blikket festet på hele løftet: «- så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg.»
   Gud er altså den som kan vende min nød til fryd! Er det mulig, når det nå ligger så tunge ting på meg? Ikke bare på min samvittighet, om det kan sies på den måten, men som helt konkrete forferdelige synder! Å være en synder er ikke lenger bare et munnhell, men virkelighet! – og da blir det et levende, bergende, frelsende ord, som kommer meg i møte, når jeg hører eller leser fra Hebr 4:15: «For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd.»

E.K.

   Nå har det med meg å gjøre! Nå er det et budskap fra himmelens Gud nettopp til meg! Jeg er den skrøpelige som falt igjennom og fulgte synden i meg fremfor Guds vilje som jeg jo visste hva var! Likevel gjorde jeg den ikke, men tvert imot det som var ondt i Herrens øyne! Er du da i behov av en yppersteprest som kan ha medlidenhet med deg? Da blir ikke dette, og lignende vers i Skriften, bare som et vakkert dikt du kan lese til å løfte hjertets stemning, men som et brød du eter til liv, til redning fra den evige død!
   Det er nettopp hva David erfarer her – Gud står ved sitt løfte, som også Jesus sier oss med klare ord i Joh 6:37: «Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg. Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut.» Slett ikke!
   Men hvem er nå de som Faderen gir til Jesus? Det er ifølge Jesu egne ord i Joh 6:45: «- hver den som hører av Faderen og lærer, kommer til meg.» Med andre ord, den som Faderen lærer/opplyser, han søker tilflukt hos den frelser Faderen selv har gitt ham! Som han skriver i en av sine sanger Per Nordsletten: «Hvor skal jeg hen med denne nød? Jo, ile til min frelsers skjød!» Det er eneste redning nå!
   Som vi ser David gjøre her i salmen til tross for de store synder! – Og som du forhåpentligvis også ser – han ble slett ikke støtt ut! Herren bedrar ingen, men er som vi leser i Joh 14:6 – selve Sannheten! – det er både Hans tittel og Hans navn!
   Hørte for en del år siden en eldre dansk forkynner preke i Stavanger. Han var bibelskolelærer og sa noe om elevenes bønner nå for tiden. De takket Gud for helse, for fint vær, for at de fikk ha det så godt og lignende – og det var det jo ikke noe galt i, men han savnet de bønner som elevene i tidlige tider først og fremst bar frem, om syndenes forlatelse, at Gud måtte tilgi dem for Jesu skyld, for at Jesus var villig å dø i deres sted, for deres synder og lignende.
   Noe var altså gått tapt underveis! – Det vi kaller en sannhets erkjennelse! Derfor kommer også mennesker i dag så ofte til en annen Jesus enn Ham Skriften taler om, om de da i det hele tatt bryr seg om dette som har med Guds å gjøre.
   Men du som hører nå – se det bekreftet også i denne gamle tekst fra Salmenes bok, det Jesus så mange år senere vitnet i Israel: «Gå bort og lær hva dette betyr: Barmhjertighet er det jeg vil ha, ikke offer! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.» (Matt 9:13). Og i Matt 9:12: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt.»
   «Herre, lat opp mine lepper! Så skal min munn kunngjøre din pris,» leser vi i det siste verset i teksten her. (v.17). Ja, den som har hatt et sant møte med Herren og Hans utfrielse taler ikke lenger om seg selv i noen rosende toner, men kunngjør Hans pris!

   Gud være lovet, min sjel er frelst, i kraft av blodet, av blodet!