Rusbrochius sier:

"Når Herrens Ånd drager oss innad, da viser Han oss kjærligheten selv og gjør oss frie, løser oss fra alle skapninger, utgyter sin nådes fylde i oss og lærer oss å øve den fullkomne kjærlighet.
Det er den beskuelse, den smak, den erkjennelse, den kjærlighet, som er mellom Gud og oss, og som den ene finner i den annen for endelig å smelte hen i kjærlighet.
På denne måte smaker og føler vi Hans trøst, og Han spiser og drikker med oss og vi med Ham."

og:

"Likesom den oppgående sol i et øyeblikk kaster sine lysstråler fra øst til vest og opplyser og oppvarmer allting, således opplyser Kristus, den evige sol, menneskets innerste, nemlig hjerte og følelser, og gjennomtrenger og opptenner det med sin glans på mindre enn et øyeblikk.
Men de deler av mennesket som knytter seg til de ytre sanser, og som ved Guds nåde i det ytre øver seg i å gjøre godt, de frembringer vel mange dyder og gode gjerninger, men den indre gledes vin og den åndelige trøst smaker de kun meget sjelden og sparsomt. Derfor må de som følelig ønsker å få del i Kristi lys, av all kraft holde seg i de øverste deler."

og:

"To ånder, nemlig Guds Ånd og vår ånd kjemper mot hverandre. Gjennom sin Ånd kommer Gud på en måte ned i oss, og derved røres vi med kjærlighet. Men vår ånd bøyer seg på grunn av den elskende kraft til dels ned i Gud igjen, hvorved Gud atter røres.
Ved at disse to rører hverandre oppstår det en kjærlighetens kamp. Guds Ånd og vår ånd kaster deres ild og stråler på hinannen. Og idet de viser hverandre deres ansikter, skjer det at den ene neier og bøyer seg etter den annen med den største heftighet."

og:

"De mennesker som i en god mening øver seg i å gjøre gode gjerninger i det ytre, de frembringer mange gode frukter, men den indre glede og den åndelige trøst smaker de kun i en meget ringe grad."