Christoph Friederich Richter sier: Om den hvilende tro

"Man kan vel ikke nekte at nådens bevegelse ofte viser seg så sterkt og overstrømmende i sjelen, at disse levende vannstrømmer også løper ut i våre ytre sanser, så de også kan fornemmes der.
Men imidlertid er det slik, at det som smakes og føles gjennom det ytre menneskes sanser, ikke helt er saken selv, men kun skal betraktes som et gjenskinn og en avglans av det guddommelige lys som gjennomstrømmer sjelen så sterkt.
derfor kan denne fornemmelse også lett formørkes, ja, helt forsvinne på grunn av ytre hindringer, selv om Guds rike i menneskets sjel er noe bestandig, som varer ved."

og om mangelen på følelig nåde:

"Frykt derfor ikke selv om solen går ned, og mørke skjuler jorden. Jesus sier jo selv: "Det er gagnlig for dere at jeg går bort" (Joh. 16,7).
Hvorfor er du så redd, når du ikke ser den og ikke føler dens kraft og kjærlighet? Den kommer igjen og vil atter glede ditt hjerte. Du skal kun være tålmodig.
Selv om troens natt er over deg, så hviler du dog i din moders skjød, og hun vil gi deg himmelsk kraft og beskjenke deg med kjærlighet.
Si ikke til deg selv: Jeg kan umulig utholde denne natt, jeg vil stå opp og lete etter min venn, kanskje finner jeg Ham, så Han kan fordrive den natt som plager meg slik.
Nei, du skal bare være rolig. Nå er det ikke mulig å finne solen, det er forgjeves at du bekymrer deg. Det skal være slik nå; det er nødvendig for at det kan skapes noe nytt av deg. Sov derfor og la ditt hjerte våke. For når dag og natt skilles, da vil din venn komme, da skal du se Ham igjen og bli bestyrket i nåden.
- Hvis du vil tro rett, må du kunne vente og være tålmodig; for troen fører deg gjennom mørke og ad øde veier.
Jo mere de ting som møter deg (både i ditt indre og i det ytre), synes å gå i mot Guds ords forjettelse, desto mere sikkert skal du tro, at Gud har skjult sin herlighet under dette. Ja, du skal vite, at jo mere de synlige ting strider i mot Guds ord, desto mere må du glede deg. For da det er umulig, at Gud kan lyve, så må Han mene noe særlig med å la deg oppleve dette.
- Hvis du regner med, at troens kamp vil vare livet i gjennom, så vil det bevare deg fra å bli utålmodig, selv når Guds løfter ikke blir innfridd."

og:

"Hun er et Guds barn og den aller høyestes utvalgte. Dette ord kan kun tilegnes ad troens vei; det skal tros av henne, ikke føles. men når troens lys en gang bryter gjennom natten og lar dagen opprinne i hennes sjel, så vil solen gå frem som en brudgom, og hun vil selv bekjenne at hun den gang var et Guds barn, også da fristeren sa til henne: Du er det ikke.
Hvis hun etter å ha bedt ikke føler seg trøstet, må hun tro at det er meningen det skal være slik nå. Hun skal si til seg selv: Jeg vil vente så lenge som min Jesus ønsker det:"