Israel Murschel sier: om den hvilende tro

"Jeg vendte en gang mitt blikk inn i meg selv og så da et bilde av Guds ansikts lys i meg. Jeg følte, at det uendelige ble lukket opp i min sjels innerste dyp. Det oppsto en hellig taushet i meg, så at alt utenfor meg var stille og alt i mitt indre hvilte.
I mitt hjerte, som var vendt mot himmelen, følte jeg den største glede. Jeg glemte alt og fornektet helt meg selv. Jeg så kun deg, Gud! Da var skilleveggen mellom Gud og min erkjennelse forsvunnet, det var intet dekke over min andakt, mitt sinn var helt forandret. I en overveldende grad fikk jeg lov til å skue og føle glede, jeg fant meg selv i Gud og Gud i meg. Jeg glemte meg selv over deg, min Gud, og min forstand ble helt opplyst av Helligånden."