Henrik Müller sier:

"Troen er ikke bare en innbilning, som svever i hjertet likesom en gås på vannet. Men den er en levende, åndelig flamme, som Helligånden tenner i hjertet, så det ønsker og gjør det, som Gud vil.
Likesom ild oppvarmer vann, således gjør Helligånden hjertet varmt gjennom troen, så det blir bløtt og bøyelig og i stand til å utføre alt godt."

og:

"Det gjør ikke noe, at din tro stønner og bever, når du bare kjemper i mot dens svakhet og ikke helt lar den synke."

Og om den hvilende tro:

"Selv om det i våre dager ikke er noen som blir bortrykket som Paulus ble det (2 Kor. 12, 2 - 4), så kan en sjel dog henrykkes sådan i Gud at den glemmer seg selv og alle skapninger og kun hviler søtt i Ham.
Men kun den som har erfart det, forstår dette. Og den som har erfart det, kan dog ikke uttrykke hvordan han har kunnet motta en sådan himmelsk og hemmelig åpenbaring. For Gud er et ubegripelig og uutsigelig gode.
Det er imidlertid verd å bemerke, at når et menneske ønsker å bli nedsenket i Gud og smake all Hans godhet, så må dette menneske først være blottet for kjærlighet til det skapte. For hvordan kan Gud speile seg i noe som er overmalt med bilder av det skapte? Et speil mottar kun et bilde."

og:

"Et kyss er en virkelig og hjertelig stemme hvormed den enes kjærlighet tales inn i den annens hjerte. Når Gud nå ved sin Ånd overbeviser oss i våre hjerter om sin kjærlighet, så oppstår den sanne sjelefryd. Derfor kalles Helligånden også kjærlighetens Ånd, fordi Han gir oss pantet på Guds kjærlighet i hjertet. Det er det søte kyss, Guds himmelske tale i oss."

og:

"Denne vederkvegelse fyller sjelen med guddommelig lys. Når Gud således drar hjertet til seg, gir Han det opplysning og belæring.
den som har denne erfaring og følelse vil jeg kalle et opplyst menneske, om han så ikke kunne lese en eneste bokstav:"

og:

"Derfor er denne følelse ikke nødvendig for at et menneske kan bli frelst. Kristus sier: "Den som tror... skal bli frelst" (Mrk. 16, 16).
Troen bygger ikke på følelser, men på Guds forjettelser. Ja, det er et utslag av troens største kraft, når den uten og i mot alle følelser dog holder fast ved Guds løfter.
Om Abraham står det, at "han trodde mot håp med håp" (Rom. 4, 18). Og nettopp derfor holder Gud ofte sin trøst tilbake, for å prøve troen, om den holder fast ved Guds ord...
Ja, om du så sier at du ikke føler noen tro, så skal du vite, at troen ofte er i hjertet uten at den kan føles. Ofte ligger det en liten gnist i den tykke aske, og man ser den ikke."

og:

"Somme tider gir Gud de nyomvendte lutter sukker og honning og lokker dem derved til seg, fordi de ennå er skrøpelige. På denne måte gjør Han den søte verden bitter for dem og forsøter omvendt den bitre kristendom. Han lar sin guddommelige kjærlighets ild brenne hos dem, drar og lokker deres vilje med all slags velgjerninger, for at de skal kjenne Hans gode vilje mot dem og lovprise den.
De gamle kristne derimot, gir Han ofte grovt brød å spise og lar dem kun sjeldent smake noen sødme. Ofte lar Han glede og sorg, lykke og ulykke veksle i deres liv, for at de kan lære å fordøye den hårde føde og deres indre menneske derigjennom vokse og styrkes i Kristus.
David sier: "Sannelig jeg har fått min sjel til å være rolig og stille, som et avvendt barn er min sjel i meg (Slm. 131, 2), og hermed mener han, at han nå ikke lenger blir trøstet så varig og sterkt som før. Likesom en mor venner sitt barn fra når det blir større og sterkere, slik tar også Gud de mere voksne kristne bort fra sitt bryst og lar dem en tid lang være ute glede, så de kan lære å kjempe mot de svære anfektelser.
Gud lar kun de åndelig spede smake sin sødme og styrke på en følelig måte, for at de skal vokse og styrkes."

og om bønnen:

"Når du ber skal du legge nøye merke til dine tanker og bemerke, om og hvordan Helligånden leder deg. Føler du at ditt hjerte beveges, så slipp ordene i din bønn og følg i stedet dine tanker.
Hvis du blir hengende ved ordene og lar bevegelsen bruse frem og gli forbi, er du likesom de som samler skall og agner sammen, men lar korn og kjerne fly bort.
Utslukk ikke Ånden og dens bevegelser, men prøv å få den lille gnist til å vokse. Motsett deg ikke, men følg dine tanker slik som Ånden leder deg. Når du føler bedrøvelse skal du ikke rive deg bort, men være stille; husk, at Gud gjennom bedrøvelse vil forberede deg til glede."

og:

"Vi behager Gud aller mest, når vi i dypeste ydmykhet regner oss selv for uverdige til å motta denne guddommelige åpenbaring, så vi overlater det til Ham, om Han vil føre oss gjennom roser eller torner, om Han vil smykke oss med glede eller lidelse.
Når et menneske er kommet så langt at han kan takke Gud, uansett hva han enn føler, da er det menneske nådd meget vidt i sitt kristenliv, og han er bedre stilt, enn om han hver dag mottok tusener glimt v Guds nåde."

og:

"Fortvil ikke dere fromme, om dere enn føler dere noe sløve til det gode. Tap ikke motet om deres hjerte ikke drages sådan av helligånden som dere gjerne ville! Prøv dere selv om dere er alvorlig bedrøvet over denne mangel, og om dere lengter etter Åndens påvirkning. For da er nettopp det Helligåndens gjerning i dere."