Pierre du Moulin sier: om den hvilende tro

"Sjelen opplever en ubeskrivelig verdighet og glede når den fornemmer Guds kjærlighet til oss, som igjen frembringer vår kjærlighet til Ham, hvilket gir seg utslag i at Gud og den troende sjel omfavner hinannen (dog kan Guds Ånd og vår ånd ikke forenes fullstendig, så lenge vi er her på jorden).
Det er den sanne fred som overgår all forstand og bevarer våre hjerter og tanker i Kristus Jesus. Det er den troende sjels forklarelse og pantet på dens herliggjørelse. Det er trolovelsen med Kristus, bryllupspakten.
Alle riker i verden, alle kongers skatter og rikdommer, alle sanselige gleder ved deres hoff er for intet å regne mot dette.
Hvis denne guddommelige omfavnelse varte ved, så ville det menneske som slik skuet og elsket sin Gud, snart bli fullstendig forvandlet til det samme bilde fra herlighet til herlighet. Ja, det ville, likesom Elias, bli bortrykket og hentet hjem til himmelen."

og:

"Jeg er ikke i tvil om at mange av dem som har sann gudsfrykt, og som tror på Jesus Kristus, allikevel klager over at de ikke sterkt nok og ikke ofte nok kan føle Åndens frukter. De lengter alvorlig etter at Åndens segl skal trykkes enda dypere i deres hjerte.
Slike mennesker skal være tilfredse og håpe godt for seg selv. For på samme måte som det er de lærdeste folk som klager mest over deres uvitenhet på mange områder, slik er det ofte også dem som mest frykter og tjener Gud som er minst tilfredse med seg selv, hva deres gudsfrykt angår.
Det finnes mange som virkelig har grepet Kristus, men som ikke føler at de har grepet Ham. Erfaringen viser oss, at mange av dem som kommer til Kristus og omfavner Ham av hjertet, dog gjennom mange år ikke har kunnet føle noen trøst i sjelen."

og:

"Så lenge Gud unner oss den nåde, at vi elsker Ham og stoler på Ham, da er det best at vi nøyes med Hans nåde; for Hans kraft fullkommes i vår maktesløshet.
Det er umulig annet, enn at kjærlighet og tro vil medføre noen glede og trøst. Kanskje kommer det ikke hurtig, dog vil det uten tvil komme.
La oss vente på det med håp og tålmodighet og ikke hindre det eller holde det tilbake med vårt hastverk."