Macarius sier:

"Om et menneske så også skulle kunne nå frem til hemmeligheter og åpenbaringer og oppnå nådens fylde, så har han dog stadig synden i sitt indre.
De mennesker som har opplevd en slik overveldende nåde, mener undertiden at de er frie og fullkomne... Men jeg har ennå ikke sett noen, som var frie. For jeg har også selv en gang til en viss grad opplevd en slik nåde, og jeg har lært av erfaring at intet menneske er fullkomment." 

og: 

"Senere åpner dørene seg for den (sjelen), og den går dit inn hvor de mange værelser er, og jo lengre den går inn, jo mere blir det lukket opp for den, hundreder av værelser. Da blir sjelen rik, og jo mere den får, desto flere vidunderlige ting får den se.
Som et barn, en arving, får den sådanne ting betrodd, som den menneskelige natur ikke kan uttrykke, og som ingen munn og tunge kan fremsi."

og:

"Den, hvis indre menneske blir salvet med den helliggjørende, himmelske og åndelige gledens olje, han får det evige livs tegn, nemlig Helligåndens og Trøstens pant."

og:

"Somme tider vederkveges sjelen av Helligånden likesom av en herlig drikk, så den blir beruset av guddommelige og åndelige herligheter."

og om den rettferdiggjørende tro:

"Det er noen som sier, at om et menneske også gjorde alt det som er befalt og allikevel ikke oppnådde den forventede nåde (nemlig hvilen i troen), så var det intet i verden som kunne hjelpe ham. Men det er galt å tale slik, for hos Gud er det ingen urettferdighet. Nei, når du føler at det tidspunkt nærmer seg, hvor sjel og legeme skal skilles, da skal du kun kjempe flittig videre, holde deg til Guds løfter, fortsatt tro og be. Så vil du med glede og frimodighet kunne ta avskjed med denne verden, og det vil vise seg at du er verdig himmelen. For en slik kristen (om han enn føler seg sulten og tom) har allerede samfunn med Gud.
Den som ser på en kvinne og begjærer henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte og blir betraktet som en ekteskapsbryter. På samme måte har den som i hjertet vender seg fra det onde, og i stadig forventning lengter og søker etter Herren, allerede samfunn med Gud. For det er nettopp en gave fra Gud, at han således bier på Herren med utholdenhet og fører et rent liv."

og en advarsel: mot hovmod

"Hvem har noen sinne her i tiden nådd en slik grad av fullkommenhet og smakt og funnet den andre verden?
Jeg for min del har ennå ikke møtt et menneske som var helt fullkomment og frigjort. Men selv om et menneske også oppnådde den største fred og overbevisning om nåden, ja, fikk del i hemmeligheter og åpenbaringer og smakte nådens sødme, så har det menneske stadig synd i sitt indre.
De som har opplevd disse ting, mener ofte at de nå er frie og fullkomne, fordi de har mottatt lysets nåde så overstrømmende. Dog, selv om de har nådens kraft, så feiler de likesom andre. Jeg har ennå ikke sett noen som var helt fri. For jeg har til dels selv oppnådd denne høye grad av nåde, og har derfor lært av erfaring, at intet menneske er fullkomment."