Martin Luther sier:

"Troen fører deg dit hen, hvor du kun ser den overveldende nåde og kjærlighet. Dette er å se Gud, ikke med legemets øyne - som ingen kan se Ham med i dette liv - men med troen, som ser Hans kjærlige faderhjerte, som er uten vrede og dom."

og:

"Troen bevirker, at sjelen blir fullstendig forent med Herren sin Gud; den gjennomarbeider sjelen, så den blir helt i gjennom brennende og av samme natur som Han, som er Ordet selv."

og:

"Det er troens natur å føle synd og å ønske å være fri for den.
Hvis du hos deg selv føler avmakt og ønsker at du hadde tro, så takk Gud; for det er et sikkert tegn på at Ordet har rammet deg, og at det nå oppøver deg og virker i deg."

og:

"Hvilken tro hadde jeg mon, hvis jeg i mitt hjerte slett ikke følte uro og bekymring, som jo er med på å oppøve troen.
Når et rett angerfullt hjerte taler, som om det tvilte, så viser det at det ennå ikke er sluppet i gjennom alle de anfektelser og forhindringer som Satan kaster i veien for troen, men at det stadig sitter fast i nød og anstrengelse.
Derfor er slike uttrykk for tvil meget mere et tegn på at troen er der, nemlig den tro som kjemper og frykter, og som har Guds nåde for øye."

og  om en kjempende tro:

"Akk! Var det kun sant, akk! Den som dog kunne tro det! Hvis jeg bare visste hvordan jeg skulle tro, at Gud i himmelen var meg nådig, hvor ville jeg da være lykkelig, ja, kunne utholde alt!"

Og om den hvilende tro:

"Kun gjennom Guds gjerninger som vi føler og erfarer i oss selv, kan vi komme til å kjenne Gud på den herligste og beste måte. Men der hvor man fornemmer hvor trofast den Gud er, som skuer ned i det dype, der fylles man av ekte kjærlighet til Ham, der oppløftes hjertet av glede, og der er Helligånden selv.
I et øyeblikk erfarer man da en ubeskrivelig lyst og glede."

og i sin utlegning av Galaterbrevet til kap. 5 v.17:

"Det er alene de gudfryktige som rett føler at de har synd, og gjør synd, dvs. at de ikke av hjertet elsker og forlater seg på Gud, ja, ofte tviler på om Gud i himmelen bekymrer seg om dem. De som virkelig føler Åndens kamp mot kjødet, striden mellom nåden og naturen, det nye og det gamle menneske, kan være sikre på at de har tro; men de som ikke kjenner denne kamp er helt borte fra troen."