Janneway sier: om den hvilende tro

I den gudfryktige engelske teolog Janneways levnetsbeskrivelse er det fortalt hva som skjedde, da hans far, en engelsk prest, lå på sitt dødsleie i stor smerte.
Sønnen Janneway ba da inderlig til Gud om at Han ville skjenke hans far Helligåndens glede. Og Gud bønnhørte ham. Faren, som lenge hadde vært taus utbrøt:

"Akk, min kjære sønn, nå er det her, nå er det her! Gud være lovet, at jeg nå kan dø! Guds Ånd har vitnet sammen med min ånd, at jeg er et Guds barn. Nå kan jeg se Gud som min kjære Far, nå kan jeg si: Det er min venn, min elskede. Mitt hjerte er så fylt at det ikke kan motta mere.
Nå vet jeg hva det ligger i de ord: Guds fred, som overgår all forstand. Nå vet jeg hva som menes med den hvite sten, hvorpå det er skrevet et navn som ingen kjenner uten den som får det. de tårer du så hos meg skyldtes en så stor kjærlighet og glede, at jeg ikke kan holde det for meg selv. Jeg kan ikke si hvor herlig Gud har åpenbart seg for meg. Hvis denne glede hadde vært bare litt større, tviler jeg på at jeg kunne ha tålt den; den ville ha dratt sjelen bort fra legemet."

Om sønnen Janneway står det videre, at noen uker før hans død var hans sjel nesten uavbrutt fylt med en usigelig himmelsk glede. Ofte ropte han:

"Å, om jeg dog kunne uttrykke hva jeg føler nå! Om jeg dog kunne vise dere hva jeg ser. Ja, kunne jeg blott beskrive en tusendedel av den glede jeg nå opplever i Kristus! Da ville dere forstå, at det er all møye verd å strebe etter gudsfrykt."