August Hermann Francke sier: om den hvilende tro

"Om du derfor ikke straks føler troens kraft i hjertet, men tvert i mot ikke ser annet enn elendighet og nød, skal du dog ikke av den grunn holde deg tilbake.
Nei, du skal kalle På din Frelser, utgyte din lengsel for Ham og rope til Ham om barmhjertighet."

og:

"Men hvis du opplever en vedvarende fattigdom i ånden, så din kristendom blir til lutter angst, frykt og forferdelse, og hvis du gjerne ville svinge deg opp til Gud i barnlig tillit, men mangler kraft til det selv om du hater synden, så skal du ikke føle at Guds veier går utenom deg. Såkornet synes å råtne opp i jorden; men det slår blott røtter og spirer deretter frem ennå mere grønn og smukk og frembringer sin deilige frukt.
Så du må ikke innbille deg at du uten kors (fattigdom i ånden er sanne kristnes fornemste kors) kan finne Kristus og fullt ut bli delaktig i Ham."

og:

"Det heter: "Salige er de som ikke ser og dog tror" (Joh. 20. 29).
Man må likesom Abraham, som ikke så på sitt utlevde legeme, gi Gud æren (Rom. 4, 19 -21).
Således må man lære å holde fast ved Gud i tro alene. Men en gang skal den tid komme, hvor man kan si, at man har sett Hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra Faderen.
La kun din tro først være en tro som klynger seg til Kristus. Til sin tid skal du også smake og fornemme, at den er en forenende tro, så du blir et hjerte med Ham, så Hans kjærlighet strømmer inn i ditt hjerte og din kjærlighet inn i Hans."

og:

"Men vi skal ikke tro, at det alltid skjer under de samme omstendigheter som den gang (hentyder til forklarelsen på berget). Det var et eksempel, hvor Peter, Jakob og Johannes på deres måte fikk en forsmak på det evige liv.
Men Gud, vår Herre, kan på tusenvis av andre måter unne sine barn å smake det evige liv; Han er ikke bundet til en bestemt måte. Dog kan vi ut i fra dette eksempel se, hvori denne forsmak alltid vil bestå. det heter her: "Og Han ble forvandlet for deres øyne, Hans åsyn strålte som solen, og Hans klær ble hvite som lyset" (Mt. 17, 2).
Evangelisten Markus beskriver det med disse ord: "Og Hans klær ble så strålende, blendende hvite, som ingen bleker på jorden kunne gjøre dem" (Mrk. 9 3).
Likeledes evangelisten Lukas: "Da ble Hans ansikts utseende et annet, og Hans kledning ble blendende hvit " (Luk. 9,29).
Det som skjedde her for disiplenes øyne, det pleier i det indre å vise seg for troens øyne. På samme måte forklares Kristus åndelig i oss, når vi ved Helligåndens opplysning erfarer "kunnskapen om Guds herlighet i Kristi åsyn" (2 Kor. 4, 6). 
Alle troende kan i noen grad få del i forsmaken på det evige liv. Vi kan f.eks. alle oppnå en levende kunnskap om vår Herre Jesus, og i denne kunnskap er det evige liv (Joh. 17, 3).
Etter disse og lignende gaver må vi alle strebe. Men det finnes også andre gaver, som også hører med til forsmaken, men som Gud allikevel ikke gir alle troende del i, som Paulus sier: "Mon alle kan gjøre undergjerninger? Har alle nådegaver til å helbrede? Kan alle tale i tunger? Kan alle utlegge?" (1 Kor. 12, 29 -30).

og:

"Men når vi ber om de høye gaver, især når vi ønsker å føle og fornemme Guds kjærlighet, da kan det lett blande seg hovmod og egoisme inn i denne bønn. Satan selv omskaper seg som en lysets engel, når mennesket ikke vil forholde seg i avventende ro, men likesom med makt vil tvinge Gud til å gi det, han ber om. Og Gud er dog den som i sin visdom best ser, hva som er godt og gagnlig for oss."

og en advarsel: mot hovmod

"Hvis du, kjære menneske, blir vederkveget av din Frelsers nærvær, så bør du holde det for deg selv og ikke i uforstand buse ut med det. Takk heller Gud for Hans gave. For det kan lett skje det, at ditt hjerte blir hovmodig, mens du forteller om dine opplevelser, eller Guds og Jesu navn kan bli hånet og spottet.
Det er riktig å formane andre til botferdighet og å gjøre dem ivrige etter å få del i Guds nådegaver. Men hva man selv har erfart i det inderligste og hellige fellesskap med Kristus, det bør man være varsom med å utbrede."

og om mangelen av den følbare nåde:

"Kjære menneske, du skal ikke la dette være fremmed for deg, men vit, at det er Herren Jesu vilje at du i noen tid skal mangle den følelige trøst. Herved ønsker Han å ydmyke deg, så du må bekjenne at det er Hans nåde; for du må ikke bli avhengig av den slags følelser."