Johannes a Cruce sier:

"Dette er den skygge som Helligånden gir et menneskes sjel, idet Han kommer sjelen så nær, at Han ikke bare svakt rører den, men også i denne overskyggelse forener seg med den, så den erkjenner og smaker Guds skikkelse og egenskap.
Alt dette skjer i en skygge som er så klar som lyset."

og:

"Helligånden søker å løfte det menneskes ånd som er forent med Ham, opp fra kjødet for å gjøre den fullkommen.
Med sine herlige vitnesbyrd gjennomtrenger Ånden den menneskelige sjel, så den nesten blir guddommelig og likesom oppslukt på grunn av den veldige kraft.
Her smaker den Gud som Han virkelig er, så den må utbryte: O! Du Guds Helligånds flamme, du som gjennomtrenger min sjel så inderlig, så ømt og brennemerker meg med din hete og blide kjærlighet, hvor er det dog ufattelig, at du viser en sådan lengsel etter meg, at du gir meg deg selv for at jeg må eie et fullkomment evig liv.
Denne din lengsel forsto jeg ikke før, selv om jeg av hjertet søkte deg (den fremstrebende tro). Men nå, hvor jeg er styrket i kjærlighet (den hvilende tro), leker mitt hjerte i den levende Gud med fryd og stor glede."