Cassiodorus sier:

"Hvor lykkelig er dog det menneske som ut fra forskjellige tegn kan fornemme Guds kjærlighet og den himmelske nådes virkning og nærvær.
Hans sjel blir fylt med en sådan glede at han nesten blir ute av seg selv over den himmelske lykkefølelse.
Herren viser ham sitt nærvær, så alle hans sanser blir glade. Hans forstand blir helt klar, hans levende lengsel vokser og strekker seg frem for å omfavne sin Gud, skjønt han vet at han allerede har Ham, og binder seg fast til Ham med kjærlighetens inderligste bånd.
O, sjel! det er din Frelser, som usynlig, men full av medynk og godhet nærmer seg deg for å vekke deg og gi seg selv hen til din kjærlighet.
Således rekker Han deg førstegrøden av sin sødme, ikke for at du skal bli mett med det, men for at du ved å erfare den skal smake, hvordan Han vil la seg fornemme av deg, når Han engang åpenbares i sin herlighet."