Augustin sier:

"Du roper og skriker og døver min døvhet. Du glimrer og glinser og fordriver min blindhet. Du brente (av kjærlighet), og jeg drog Ånden til meg og forsmektet for deg.
Jeg har smakt noe og hungrer og tørster stadig. Du har rørt ved meg, og jeg er kommet i brann av begjær etter din fred."

og:

"Jeg har ofte en følelse i meg; hvis den ble der til stadighet, kunne det ikke være annet enn det evige liv."

og:

"Da jeg ble formant til å gå i meg selv, gikk jeg også like inn til det innerste i meg, og jeg har med min sjels øye sett Herren i Hans umiddelbare lys.
Den som kjenner og vet dette, han vet og kjenner evigheten."

og:

"Kjære Herre Jesus! Jeg vil inngå den avtale med deg, at jeg vil dø bort fra meg selv, så du kan leve i meg, jeg vil tie stille, for at du kan tale i meg, og jeg vil være stille i meg selv, for at du kan arbeide i meg."