Bruk denne Tilbake knappen! Innholdsfortegnelse

 

Kapittel 5. Gud oppholder det skapte

§ 23. Skapelse og oppholdelse

§ 24. Hva menes med oppholdelse

 

Job. 34,14-15.

 

 

§ 23. Skapelse og oppholdelse.

Det skapte består ikke i og med seg selv.  Det er ikke så å forstå at når naturlovene er begynt å virke, så går det hele av seg selv.  Intet går automatisk.  Det skapte består ene og alene i kraft av at Gud oppholder det.

Hebr.l, 3.

 

Apgj. 17,26.
Apgj. 17,24-28.

 

Om dette fins flere grunnleggende ord: "Dersom den Allmektige bare ville tenke på seg selv og dra sin Ånd og sin ånde til seg igjen, da skulle alt kjød oppgi ånden på en gang, og mennesket bli til støv igjen."  Og mange likn. ord.

Det er Guds nærvær i det skapte som gjør at alle ting består.  "Han bærer alle ting ved sin krafts ord."

Det er også uttrykt på denne måten: "I ham er det vi alle lever, rører oss og er til."

Det samme ord i Ap.gj. viser også hvordan Gud leder og styrer historiens gang, hvordan han har gitt nasjonene deres land, o.s.v.  Men det kommer vi nærmere inn på i neste kap. Vi antyder det bare her som et av Skriftens mange uttrykk for hvordan Gud oppholder det han har skapt.

§ 24.  Hva menes med Oppholdelse?

Det er et gammelt spørsmål hvordan man skal definere oppholdelsen.  Og det er naturligvis også blitt gitt mange svar på det.  Men det eneste skriftmessige svar etter det vi har antydet i foregående §, er dette: 

Oppholdelsen er fortsatt skapelse.

Som alle ting ble til ved Guds ord, så oppholdes det også ved Guds ord.

For oss mennesker er oppholdelsen best kjent gjennom det kaller Guds styre.  Men framstillingen av det, kommer under omtalen av menneskets historiske liv på jorden.