Godt tre, gode frukter - dårlig tre, onde frukter
Mt. 7, 15 - 27

Av Carl Ferdinand Wilhelm Walther f. 1811

Guds menighet på jorden har fra begynnelsen av vært en stridende menighet. Ikke bare har den alltid blitt undertrykt og forfulgt av verden og dens mektige, men det har også i menigheten selv alltid oppstått menn som har utbredt falske lærdommer, skaffet seg parti og på den måte foruroliget menigheten og forårsaket splittelse og forargelse i den.

Overalt hvor den rene lære noensinne lød har det opptrådt motstandere. Aldri har Satan kunnet la menigheten bli i rolig besittelse av dens himmelske goder. Menigheten har derfor også bestandig måttet bruke Guds ord ikke bare til sjeleføde, men også til et våpen i uopphørlig kamp mot falske lærere.

Opphører en menighet å stride så kan den ikke mye lenger forbli en menighet, for likesom vårsolen sammen med de grønskende spirer også lokker frem ukruttet av dets vintersøvn, slik våkner også bestandig Satan - han som trakter etter å så sitt ukrutt blant hveten og kvele den ved det - ved Guds ords velsignede forkynnelse.

Nå spør vi: Hvorfor tillater vel Gud at Hans hjord ikke bare voktes av sine hyrder, men også anfektes av ulver som fremstår som hyrder for listig å fange fårene og sønderrive dem? Gud kunne jo forebygge dette - hvorfor gjør Han det så ikke? Guds ord angir oss særlig to årsaker til det. Dels tillater Gud det for å prøve sine barn, - dels for å straffe de utakknemlige tilhørere. Paulus sier til korinterne: "Det må være partier blant dere, for at de ekte  kan bli åpenbare blant dere" (1 Kor. 11,10).

Dersom den rene læres klenodie ikke ble anfektet av noen så ville det aldri bli rett åpenbart, hvem som mener det ærlig med det rene ord. Da blir de ektes tro prøvd og bevist. Ble den rene lære aldri angrepet så ville de kristne snart bli dorske, late og lunkne. Men jo tydeligere de andres avvikelser er, desto mer drives de kristne til alvorlig å granske Guds ord og omhyggelig gi akt på hvert ord. Jo mer ordets forfalskere trenger inn på den rettroende lærer, desto nøyere må han undersøke alt og desto mer vokser han ved det i gudelig erkjennelse og visshet. Kjettere er derfor intet annet enn menighetens slipesteiner, som den lærer å bruke Åndens sverd alltid skarpere ved, og slik ved Guds hånd å føre det onde til det gode.

Likevel utfører Gud gjennom falske lærere ofte også sine tyngste dommer. Gud gir ofte et land eller en menighet tro tjenere for en tid, og ringeakter man nå deres rene forkynnelse, - takker man ikke Gud for det, - akter man jordiske goder høyere enn rent ord og sakrament, - begynner man endatil å skamme seg for verden ved den rene lære, - vil man ikke gjøre noe for å vedlikeholde det rettroende forkynnerembete, - hører man Guds ord med søvnig sinn og lærer endatil til sist å forakte det - da gjør Gud det slik, at slike utakknemlige disipler taper den himmelske skatt, så de som har foraktet det dyrebare guddomsords brød, nå til gjengjeld blir servert kraftløse menneskelærdommers steiner. 
Slik sier Paulus om de kristne i den siste tid: "Fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kan bli frelst - skal Gud sende dem kraftig villfarelse så de tror løgnen." .

 Til toppen

Av Georg Ludvig Detlef Harms 1808 - 1865

Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i fåreham, men innvendig er de glupske ulver. På  fruktene skal dere kjenne dem. Sanker en vel druer av tornebusker, eller fiken av tistler?

Dette har vi å ta vel til hjerte, hvis vi vil bli frelst. De er ikke alle rette pastorer som heter pastorer - de er ikke alle rette predikanter som bærer presteklær. På prekestolene finnes det en mengde falske profeter, og i skolene finnes det en mengde falske profeter, om hvilke frelseren sier: De kommer til dere i fåreham, men er innvendig glupske ulver.

Og klagen over disse falske profeter er en gammel klage - hvor smertelig roper ikke Paulus ut: "Det skal komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden. Ja, blant dere selv skal det fremstå menn som fører falsk tale for å lokke disiplene etter seg."

Med hvilken hellig iver advarer ikke apostelen Johannes for de antikristelige predikanter, som fornekter både Faderen og Sønnen, og sier til de kristne at de skal holde seg fra slike, - ikke ete med dem og heller ikke hilse dem, for at de ikke skal bli delaktige i deres falske lære. Og ganske visst, det kan ikke gis en giftigere pest enn slike falske profeter. De er verre enn giftblandere og mordere, for disse dreper dog bare legemet, men slike falske profeter dreper sjelen og fører mennesker til djevelen, - han hvis utsendinger de er.

Derfor ber jeg dere alt det jeg kan, la aldri en falsk profet bestige denne prekestol og stå for dette alter. La aldri en falsk profet trenge seg inn i deres skoler, for at ikke deres barn og deres barns sjeler ved dem skal bli myrdet. Og si ikke: Ja, hva kan vi gjøre ved det? Hvordan kan vi forhindre dette? Dere kan ikke bare hindre det, men dere må gjøre det, for dere behøver ikke motta noen falsk profet. Den geistlige øvrighet har ikke lov til å sende dere noen falsk profet, og sender den av misforstand en slik, så behøver dere ikke å ta imot ham. Slik blir det alltid deres egen skyld hvis dere tar imot ham. Og vær ikke ettergivende i dette - det handler jo her om sjelers frelse.

Dersom jeg vil ha medisin, så behøver jeg dog ikke å ta gift av lege og apoteker, og slik behøver jeg ennå mindre å motta åndelig gift, når jeg vil ha legemiddel for sjelen. Derfor ber og formaner jeg dere ennå en gang med Herrens ord: Vokt dere for de falske profeter!

Men si ikke at skal vi vokte oss for dem så må vi kjenne dem, - og hva skal vi kjenne dem på? Vi kan jo ikke skue inn i deres indre? Dette er heller ikke nødvendig for vår Herre Jesus har gitt dere et sikkert kjennetegn. Han sier: På fruktene skal dere kjenne dem. Sanker en vel druer av tornebusker, eller fiken av tistler? Slik bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, heller ikke kan et dårlig tre bære god frukt. Og disse onde frukter vil jeg nå nevne for dere.

For det første falsk lære. Hør nøye etter hva som forkynnes. Like så visst som en rett pastor eller lærer ikke lærer og forkynner annet enn det som står i Bibelen, og dere nettopp på det kan kjenne at dere har en tro predikant og lærer, når deres lære stemmer overens med Guds ord i den Hellige Skrift. Like så visst og tydelig kan dere kjenne at en falsk profet står på deres prekestol, og at dere har en falsk lære i deres skoler, når hans lære ikke stemmer overens med Guds ord i den Hellige Skrift.

F.eks., en forkynte for dere at vår Herre Jesus Kristus intet annet var enn et blott og bart menneske, - intet annet enn en vis, dydig lærer, en slik ville være en falsk profet, for i Bibelen står: Kristus er Gud over alle ting, høylovet i evighet.
Eller han forkynte for dere at det ikke er noen arvesynd, en slik ville være en falsk profet, for i Bibelen står: "Jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd."
Eller han forkynte for dere, at det ikke finnes noen djevel eller noen evig fordømmelse, en slik ville være en falsk profet, for i Bibelen står: "Hver den som gjør synd, er av djevelen," og: "gå bort fra meg dere forbannede, i den evige ild som er beredt djevelen og hans engler."

Av denne råtne frukt: falsk lære, - som ikke stemmer overens med Bibelen, - kan dere alltid kjenne de falske profeter. Og for det annet en ugudelig, vanhellig vandel.
Har dere en pastor eller lærer, som er en gnier, en ågerkarl, en dranker, en horkarl, et verdensbarn, som driver omkring på dansestedene og på klubben og sitter ved spillebordet, - eller er ubarmhjertig, kranglevoren, lever i kiv og strid og prosess, forsømmer sin menighet og sin skole og ikke bryr seg om de syke og fattige, da kan dere på det mest bestemte si: Han er en falsk profet, for råtne er fruktene av hans vandel. Og om en slik forkynte med engletunger, ja, om han etter bokstaven ble ved den rene lære i sine prekener så var han likevel en falsk profet, - en hykler for sine ugudelige gjerningers skyld.

Men over slike falske profeter er allerede for lenge siden dommen uttalt av vår Herre Jesus, og det er en skrekkelig dom, den lyder slik: Ethvert tre, som ikke bærer god frukt skal hugges ned og kastes på ilden. Slike falske profeter er ikke nyttige til noe annet enn til brennved i helvete, og det skal også bli deres arv og del: Pølen som brenner evig med ild og svovel - ja, disse falske profeter skal bli de mest fordømte av de fordømte. En ugudelig jøde er mye slemmere enn en ugudelig hedning, en ugudelig kristen er mye slemmere enn en ugudelig jøde, og en falsk profet, en ugudelig prest eller lærer, som ikke er ren i læren og hellig i sin vandel, er tusen ganger slemmere enn en ugudelig kristen. Slik at de flaske profeter følger like på djevelen og de onde ånder i forkastelighet. Og dem er det som fører de fleste sjeler til djevelen.

Vil dere altså gjerne bli salige, så vokt dere for de falske profeter. Likesom dere ikke har større velgjørere på jorden enn tro predikanter og lærere, som ved sin lære og vandel viser dere veien til himmelen og går foran dere på denne vei - og dere har sannelig årsak til å bære dem på deres hender - slik har dere også på den annen side ingen giftigere fiender for dere og deres barn enn falske profeter. Og jeg sier dere igjen, hva jeg så ofte før har sagt dere - dere har rett til å forlange, at bare slike predikanter og lærere som blir ved Guds ords rene lære og fører en from vandel, gis dere. Man ser det jo også alle vegne, hvordan enhver menighet og skole hvor falske profeter driver sitt uvesen, kommer på villfarelsens veier. .

 Til toppen

Slik bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, heller ikke kan et dårlig tre bære dårlig frukt.

Frukten åpenbarer ufeilbarlig treets godhet, ekthet og gagnlighet, eller dets sletthet, villhet og ubrukbarhet.  Det er ikke på bladene og blomstene man kjenner treets indre godhet og verd - for mang en vill frukt har skjønne blomster og mangt et ufruktbart tre herlige blader og et skjønt utseende.

En lærers frukter er for det første: Den rette, sanne, evangeliske, bibelske lære som går ut av hans munn, og som må komme av hjertet og av erfaringen. Jesu Kristi og apostlenes velsignede ord, det saliggjørende evangelium, som er en Guds kraft til å omvende og saliggjøre synderen. Når hans vitnesbyrd ikke alene er overstemmende med Guds ord, men også virkelig antenner som en ild og knuser klippene som en hammer, - sårer og leger, - er en livets duft til livet, eller en dødens duft til døden, slik at mange blir gjenfødt, - blir oppvakt fra døden til livet, - flyttes fra Satans makt til Gud og fra mørket til lyset, så er dette en skjønn, ekte frukt av hans lære og forkynnelse, et segl på hans apostelembete, et levende brev leselig for alles øyne, et vitnesbyrd for ham at Herren og Hans Ånd er med ham, og at han er et ekte Jesu og sannhetens vitne.

For det annet: Hans liv og levnet, hans virksomhet og hans gjerninger er likeledes, - som hos enhver kristen, - en frukt, som beviser hans tros ekthet, hans læres renhet, så vel som at han er Jesu sanne disippel. Når hans gjerninger og hans liv ikke motsier hans lære, og når han med sitt levnet ikke motbeviser hva hans munn vitner om, så er det ingen tvil om at han ikke er noen ulv, - noen falsk profet, - noen vranglærer.

Imidlertid kan dog mang en hykler forstille seg og være meget skinnhellig i sitt ytre, og gjøre all flid for å innsmigre seg ved falsk vennlighet og hyklet dyd, for slik å søke å skaffe sin falske lære inngang. Man må derfor rett be om den Ånd, som formår å prøve og gjøre forskjell på åndene. Man må vente - for hykleren kan ikke forstille seg lenge, det vil alltid åpenbares hva som er ekte og hva som er falsk frukt. For det gis frukter, som ser skjønne ut i det ytre, og som dog er råtne eller ormstukne i det indre. Men dette lar seg snart erkjenne, og den som ber Gud oppriktig om det, ham vil Herren også vise det.

Man legger bare merke til dette: Den som foredrar særegne, nye lærdommer, som avviker fra den kjente evangeliske sannhet, og vil påtrenge andre sine egne meninger, ham må man ikke straks tro, om hans vandel enn var som en engels fra himmelen, men husk Paulus' ord: "Om så en engel fra himmelen kom og forkynte dere et annet evangelium enn vi har forkynt dere - han være forbannet." Den som gjør den smale vei bredere, og som lukker den trange port opp på vid vegg, så at alle ville dyr kan komme inn uten omvendelse og tro, han er ingen Herrens profet, men en veiviser til helvete.

Den ubedragelige prøvestein er utvilsomt denne: En predikants, lærers og vitnes liv og lære må være lik Jesu og apostlenes liv og lære, må bringe oss nærmere til Kristus, må gjøre oss ydmykere, barnligere, gudfryktigere, mer troende. Når det spores oppblåsthet, egennytte, forfengelighet, begjærlighet etter ros, partiånd og sekteri, da er det ingen sannhet der. Et ekte Jesu vitne vil og søker intet annet enn å føre sjelene til Jesus. Ikke å lokke dem til seg, men til Jesu kors, til Hans kjærlighet og etterfølgelse, slik at de overvinner verden, fornekter seg selv, tar Kristi kors på seg og helt gir seg hen til sin frelser, slik at de får syndenes forlatelse, fred med Gud og et rent hjerte ved Kristi blod, og at de daglig jager etter helliggjørelse, uten hvilken ingen skal se Gud.

Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, heller ikke kan et dårlig tre bære god frukt.

Den som er en kristen, den som er en gren i vintreet, må bære gode frukter - likesom Herren sier: "Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, uten den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere, uten at dere blir i meg. For uten meg kan dere intet gjøre. Om noen ikke blir i meg, blir han kastet ut som en gren og visner, og man sanker dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner" (Joh.15).

Vi er alle av naturen onde trær, og kan like så lite bære gode frukter, som tistler og torner kan bære fiken og druer. Vi må først bli innpodet og rotfestet i Kristus og forbundet med Ham, likesom grenen med vinstokken. Da kan vi bære gode frukter og bærer dem virkelig også. For når vi blir i Ham, bevares vi fra det onde. Hans nåde og nærværelse bevarer oss, og Hans Ånd driver oss til alt det som godt er. Vi blir fulle av rettferdighetens frukter.

Men likesom ingen gren kan bære druer uten at den er i vintreet, like så lite kan vi bære gode frukter uten at vi er i Kristus. .

 Til toppen

Av Lars Linderot 1761 - 1811

Hvert te som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. Derfor skal dere kjenne dem på deres frukter.

I vår tekst omtales det to steder, hvor hen menneskene kommer etter døden - nemlig enten ilden eller himlenes rike. Hvor hen vil nå du? Gjør du det onde så går din vei til fordømmelse - for hvert tre som ikke bærer god frukt skal hogges ned og kastes på ilden.
Med trærne gjøres det ingen forskjell - det gjøres likedan med alle. Ethvert tre, om det vil bli stående, må bære god frukt, sier Kristus. Slik også blant menneskene. Der er ingen personsanseelse. Enhver tjene den annen, sier Peter, med den gave han har fått, - men den som ikke sår noe godt kan heller ikke høste noe godt. Hvor treet står, der finnes det av mannen med øksen. Hvor mennesket oppholder seg, der finnes det av hevneren. Om en er stor eller liten, høy eller lav, rik eller fattig, det gjør ingen forskjell i dette tilfelle. Straffen treffer alltid sin mann, og gjerningen - ond eller god - får dog sin lønn.

Hvor vil du nå hen? Jeg spør deg prest i fåreklær, men med ulven i hjertet, - hvor vil du hen? Jeg spør deg kjøpmann, som handler uredelig, hvor vil du hen? Jeg spør deg blodtørstige kriger, deg beskikkede dommer, deg listige bonde, --- ja jeg spør dere alle sammen, hvor vil dere hen med deres skinndyder, deres skryt med religionen? Hvor vil dere hen? Til helvete? Nei Gud bevare oss! Til himlenes rike da? Ja, det skal man se! Har jeg ikke tusener og atter tusener ganger sagt dere, - og har dere ikke like så mange ganger lest det i Guds hellige ord, at dit - inn i himmelen - kommer intet urent og besmittet?
Dere mener at fordi dere er rike, og Gud eller en annen har gitt dere mer makt enn andre, at dere skal pukke til dere saligheten, og tenker kanskje å skulle kunne gjendrive meg med Bibelens ord - nemlig at de trenger seg inn i himelenes rike med makt, og de som trenger seg inn, river det til seg? Nei det går ikke - vel står disse ord i den hellige Skrift, men det er ikke en slik makt som den dere mener, det her er tale om. Det har jeg også ofte sagt dere forut og spør dere om dere har glemt det?
Hva sier ellers frelseren i vår tekst i dag? Jo - ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje, - og nå spør jeg dere: Har dere gjort den? Og da dere ikke har gjort den, så spør jeg dere igjen: Hvor vil dere hen? Nei, verdige venner, forblindede sjeler, den Allvitende kjenner dere vel, men Han erkjenner dere ikke for sine. Om dere taler med menneske og engletunger, men ikke har en sann kjærlighet til Gud og deres neste, så anser Kristus - vår dyrebare frelser - dere for en drønnende malm og en klingende bjelle.
Om dere kjente profetiene og visste alle hemmeligheter. og eide all kunnskap, samt hadde så sterk tro at dere kunne flytte fjell, men ikke hadde kjærlighet, så ville dere likevel bare få den beskjed av Jesus: Jeg kjenner dere ikke, vik fra meg dere som gjorde urett!

 Til toppen

Av Svend Borchmann Hersleb Walnum  f. 1816

Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje.

Det er ikke nok at du ved dåpen ble tatt opp i Herrens samfunn og gjort delaktig i Hans nåde - for du kan ha brutt din dåpspakt og vendt deg bort fra din frelses Gud. Da er du igjen kommet inn i den ulykksalige syndestand og blitt et fortapt barn.
Det er ikke nok at du søker hen til Herrens tempel og bruker Hans sannhets ord - for du kan i ubotferdighet ha lukket ditt hjerte til for Herren og stått imot Den Hellige Ånds nådegjerning ved Ordet. Da er det ord som Herren ga deg til liv, blitt deg en dødens duft til død.
Det er ikke nok at du går til skriftemål og mottar din frelsers hellige legeme og blod i den hellige nattverd - for du kan komme som en uverdig gjest. Da er du bundet i din synd og har spist og drukket deg selv til dom.
Det er ikke nok at du bekjenner Jesus med munnen som din Herre og frelser og ber til Ham - for du kan ligne det gjenstridige Israel, som Herren har vitnet om: "Dette folk ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg" (Mt. 15,8). Da dyrker du Ham forgjeves.
Det er ikke nok at du lever ærbart i det ytre, arbeider flittig i ditt jordiske kall, sørger for dine med omhu, betaler enhver det du skylder ham, gir almisser til fattige o.l. - for i ditt hjerte kan du hemmelig nære fiendskap til Herren og tjene denne verdens gud. Da vandrer du på dødens brede vei.
Ja, det kan synes for menneskenes øyne, som om du har en underfull og sterk tro og utfører store ting i Guds nådes rike, og likevel kan du bli forkastet av Herren - for Han har sagt:

Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!

Hvem kan da gå inn i Guds rike? Herren svarer oss i vår tekst: "Den som gjør min himmelske Fars vilje." Men Hans hellige vilje er åpenbart oss i loven - der sier Han hva vi skal gjøre, dersom vi selv skal fortjene oss adgang til Guds rike. Der krever Han, at vi gjennom hele vårt liv skal holde alle Hans bud - for "den som holder hele loven, men snubler i ett bud, han er blitt skyldig i dem alle" (Jak. 2,10). Der krever Han, at vi skal holde alle Hans bud ikke bare etter bokstaven, men i ånd og sannhet, slik at ikke en eneste tanke eller begjæring, ikke ett eneste ord og ikke en eneste gjerning i minste måte viker av fra Hans vilje, slik at også alt det gode Han befaler oss, blir fullbyrdet av sann kjærlighet til Ham - for Han har sagt: "Tal til hele Israels barns menighet og si til dem: Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig" (3 Mos. 19,2).
Men akk! ingen av oss kan fullkomme Faderens hellige vilje slik som Han krever det i sin lov - for det slik som vår Herre vitner: "Sanker en vel druer av tornebusker, eller fiken av tistler? Slik bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt."
Akk, vi er alle av naturen som torner og tistler, som dårlige trær - for fordervet er hele vår natur - forgiftet av synden er vi alle i hjertets dypeste grunn, og dårlige frukter har vi da også båret i talløse overtredelser, - men derimot har vi ikke båret og kunne ikke bære frukter som i sannhet er gode - for synden har besmittet våre tanker, ord og gjerninger. Men forbannelsen har Herren i sin lov lyst over hver den som ikke blir ved i alle de ting, som er skrevet i lovens bok så han gjør dem. Derfor er det klart, at ingen av oss kan fortjene oss arv til himlenes rike ved det at vi fullkommer Faderens hellige vilje, åpenbart oss i Hans lov - for vi er alle lovens overtredere, og som sådanne fortjener vi Guds vrede og straff.

Men Gud har ikke bare lært oss å kjenne sin hellige vilje i loven, - Han har også åpenbart oss sin nåderike vilje i evangeliet. Den forkynner vår frelser oss i de ord: "For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på Ham, skal ha evig liv. Og jeg skal oppreise ham på den siste dag" (Joh. 6,40).
Vi skal med Åndens øye stirre på Guds enbårne Sønn, slik som Han av Den Hellige Ånd er skildret i sannhetens ord, for at vi ved Åndens bistand kan lære å tro på Ham som vår eneste frelser. Når vi tror på Ham, da får vi på grunn av Hans hellige fortjeneste og dyre gjenløsning, det evige, salige liv i Hans samfunn, og da skal vi på den ytterste dag bli oppreiste forklarede av vår grav, av Ham.
Se, dette er Guds vilje, fordi Han er vår rette, vår allkjærlige Far, som så gjerne vil gjøre oss forkomne barn, til sine kjære barn og velsigne oss med all åndelig velsignelse i himmelen, i Kristus Jesus.
Dette er Hans nåderike vilje, som vi kan gjøre, fordi Han ved evangeliet selv gir oss det Han krever, selv gir oss troen på sin Sønn.
Å, har nå dette gledelige budskap, dere arme syndere, som bever for Sinais flammende lyn og sukker under lovens knugende forbannelse! Motta det gledelige budskap i deres hjerte, slik at dere ved Guds uforskyldte nåde kan gå inn i himelenes rike! .

Til toppen