Jesus, Jairus og den blodsottige kvinne
Mt. 9, 18 - 26.

Av J. R. Macduff

"Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal skjønne det senere." Joh. 13,7.

Guds tilskikkelser gjør oss ofte beskjemmet og bestyrtede her nede.
"Hvordan!" slik kan vi mang en gang rope ut, "hadde ikke kalken kunnet være mindre bitter, prøvelsen mindre hård og veien mindre ujevn og skrekkelig?" "Still din tvil," sier den nådige Gud," og klag ikke over mine førelser, for de er rette. En gang skal alt bli åpenbart og klart i evighetens lys." Hva jeg gjør! se, det er alt min gjerning, min anordning. Du forstår bare en liten del av disse tilskikkelser - du ser dem bare med ditt formørkede og forblendede øye. Du formår ikke å se annet, enn bare de planer som gjennomkrysser hverandre, - men jeg ser det alt fra begynnelse til ende. Hvordan skulle da den som dømmer hele jordens krets, ikke gjøre rett? Du skal forstå det. Vent bare, heretter vil det bli deg åpenbart!

- Vi er ennå umyndige barn som bare med svak stamming vet å tale om Hans veier. Først i evighetens mannsalder skal vi ransake Guds dybder. Her viser Herren seg ofte bare bak "sprinklene" - et glimt, og Han er forsvunnet! Men det skal komme en dag, da vi skal se Ham som Han er - da, når ethvert mørke skal bli oppklart, og enhver gåte i forsynets bok skal bli løst.
- Vel er det mulig at vi ikke behøver å vente til evighetens morgen på oppfyllelsen av dette løfte, for kanskje vil vi allerede erfare den her. Vi finner jo allerede ofte i denne verden, at dunkle tilskikkelser faller ut til velsignelse, som vi ikke var i stand til å ane.
Ville f.eks. Jakob noen sinne ha sett igjen sin Josef, hvis han ikke hadde skilt seg fra sin Benjamin? Slik ville ofte den troende sjel heller ikke ha sett den trofaste Josef, hvis den ikke var blitt oppfordret til å skille seg fra de mest dyrebare av dens kjære.

Jeg vil ikke foreskrive Herren, hvilke veier Han skal lede meg. Den syke foreskriver ikke sin lege noe. For den troende sømmer det seg å tillitsfull bøye seg under Guds førelse.
Å, at jeg da ikke måtte gjøre Hans kjærlighet urett, eller miskjenne Hans troskap, ved den mistanke, at det i den kalk som Hans kjærlighetsråd rekker meg, noensinne skulle være en dråpe som var unødvendig eller for mye!
" Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg selv er fullt ut kjent!" 1 Kor. 13,12. .

 Til toppen

Av August Herman Francke 1663 - 1727

Mens Han talte dette til dem, se, da kom en synagoge-forstander og falt ned for Ham og sa: Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve. Jesus stod opp og fulgte ham, og disiplene gikk med.

Evangelistene Markus og Lukas, som med flere omstendigheter enn Matteus, har beskrevet denne historie, bevitner at han har bedt Jesus innstendig, om Han ikke ville komme til hans hus - likesom det da også av den grunn står i vår tekst, at han falt ned for Ham, noe som ikke bare var tegn på et meget bedrøvet sinn hos Jairus, men også at han meget alvorlig ba og appellerte - for han hadde en eneste datter på tolv år som var blitt syk for ham og lå på det siste, da han var gått fra henne for å søke hjelp hos den Herre Jesus. Og han tenkte at hun kanskje kunne være død, mens han var gått hit.

I denne sin nød hadde han likevel den tro og tillit til frelseren, at hans barn kunne bli hjulpet dersom Han bare ville gå med ham og legge sin hånd på henne.
Dette var da allerede en inntrengen i Jairus' tro. Han lukket likesom sine øyne, så han ikke aktet på den ytterste fare hans barns liv befant seg i. Han stoppet likesom sine ører til for dem som måtte ha sagt til ham: Du skulle gått hit før! - Nemlig før det var kommet så vidt med ditt barn at døden satt henne i halsen. Han gikk sin vei like frem med sitt hjertes anliggende til den Herre Jesus' fromme og vennlige hjerte, og fremførte sin nød i bønn, - den måtte være så stor som den ville, og ba Ham med ganske tillitsfull fortrøstning om Hans hjelp og gav ingen tvil rom, som om det skulle være for sent, og Kristus ikke mer kunne hjelpe ham.

Se, slik er Jairus her, den øverste for synagogen også vår øverste og læremester, idet vi i ham har et klart eksempel på med hvilken hjertets enfoldighet, med hvilken barnlig troens ånd og med hvilken stor alvorlighet man må komme til den Herre Jesus og trenge inn hos Ham, da Han jo er så from og vennlig.

- Hva skjedde nå?
Denne alvorlighet og denne inntrengen mottok meget snart, det Jairus ville - for Jesus stod opp og fulgte ham sammen med sine disipler.

La oss for all del merke oss dette og vel erindre hvor beredvillig den Herre Jesus er til å hjelpe, når vår bønn bare er alvorlig, som Jairus' bønn var. .

Til toppen

Av Vilhelm Beck 1829 - 1901.

Og se, en kvinne som hadde lidd av blødninger i tolv år, kom bakfra, og rørte ved kanten av kappen Hans. For hun sa ved seg selv: Om jeg bare får røre ved kappen Hans, så blir jeg helbredet. Men Jesus vendte seg om, og da Han så henne, sa Han: Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg. Og kvinnen ble frisk fra samme stund.

Denne historie står enda noe mer utførlig fortalt hos en annen av evangelistene. Det fortelles slik, at da folket samlet seg i massevis omkring Jesus og trykket og trengte Ham fra alle kanter, da sa Han i det samme: "Hvem rørte ved meg?" - og Hans disipler svarte: Herre, folket trykker og trenger fra alle kanter, og så spør du: Hvem rørte ved meg? - men Jesus sa, at det var en som hadde rørt ved Ham på en annen måte enn de andre som trykket og trengte Ham - for Han merket at det gikk en kraft ut fra Ham.

Så kom da denne kvinne ganske engstelig og forskrekket frem og bekjente, at det var henne som hadde rørt ved Ham - og da var det at Jesus vendte seg til henne og sa: "Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg!"

Det var altså gått ut en kraft fra Jesus til denne kvinne, slik at hun var blitt helbredet fra sin uhelbredelige sykdom, mens det ikke var gått ut noen slik kraft fra Ham til alle de mange andre som rørte ved Ham i trengselen.
Det er da det som Ordet vil legge oss på hjerte i dag, at det er forskjellige måter man kan røre ved Jesus på: Man kan røre slik ved Jesus at det er til ingen nytte, at det slett ikke virker noen ting, - og man kan røre slik ved Jesus, at det går ut en kraft fra Ham til oss.
Og det er viktig, venner, at dette kommer til å stå riktig klart for oss - for også i våre dager kan vi jo si at folket på en viss måte trykker og trenger seg omkring Jesus, slik at de aller fleste mennesker iblant oss både har rørt, og ennå rører ved Ham.
Folket trykker og trenger seg jo ennå stadig, over hele vårt land, omkring Jesus ved døpefonten med deres barn, og rører ved Ham der. Folket trykker og trenger seg jo ennå stadig over hele vårt land, omkring Jesus ved nattverdbordet, og rører ved Ham der - og folket, både barna og de gamle, trenger seg jo ennå omkring Jesu ord, og rører også der ved Ham.
Men en mengde av disse mennesker som slik rører ved Jesus, har slett ingen nytte eller glede eller trøst av det, - de har slett ingen hjelp av det, blir slett ikke ved det bedre mennesker i deres liv, og blir heller ikke ved det frelst fra helvete, når de en gang dør.

Men midt imellom disse mange mennesker som slik rører ved Jesus, er det ennå mennesker som rører ved Ham på samme måte som den blodsottige kvinne, - som rører slik ved Ham, at det går ut en kraft fra Ham til den som rører ved Ham, - som rører slik ved Ham at de får det velsignede ord fra Ham: "Vær du ved godt mot! Din tro har frelst deg!" - som altså rører slik ved Ham, at de blir frelst ved det.

Og derfor er det jo, venner, at den indre misjon er blitt til her i landet - fordi det er noen mennesker som har rørt slik ved Jesus, at de kjenner den kraft som går ut fra Ham, og kan se hvordan en masse mennesker går og bedrar seg selv, ved å trenge seg om Ham og røre ved Hans ord og sakramenter, uten å bli hjulpet og uten at det går ut noen kraft fra Ham til å frelse dem.
Derfor er det at den indre misjon kaller til møte, for at vi som kjenner den kraft som er gått ut fra Jesus, kan hjelpe andre mennesker til å kjenne den samme kraft, som ennå går ut fra Ham, til alle dem som rører slik ved Ham, som den blodsottige kvinne rørte ved Ham. .

Til toppen

Av Georg Ludvig Detlef Harms 1808 - 1865

Jairus hadde visst nok under hele dette opphold med kvinnen på veien stått likesom på glør - ethvert minutt kunne jo bringe hans dødssyke datter døden. Og den aller sterkeste trosprøvelse måtte han nå virkelig bestå. Det kom nemlig sendebud fra hans hus og brakte ham den sørgelige beskjed: "Din datter er død. Umak ikke Mesteren mer!" Luk.8,49.
Hva? Hadde han altså trodd forgjeves? Eller hadde Herren narret ham? Var Han blitt med, som en som kunne og ville hjelpe, og nå var det likevel for sent? Her manglet det visst lite, og så var mannens tro knekket som et siv.
Men se, nettopp derfor hadde kvinnen måttet fortelle hele denne historie, for at Jairus' tro ved det kunne bli styrket. Herren så hva som ville komme, så altså også, hvor nødvendig en slik trosstyrkelse var for Jairus, om han ikke skulle ligge under. Og da nå Herren i rolig majestet vendte seg til den bekymrede far og så høytidsfullt sa til ham: "Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst," da blir mannen trøstet, tar sin tilflukt til dette Herrens ord som til en fast borg, slik at Satan med alle hans anfektelser ikke formår noe imot ham. Han har jo for sine øyne sett Herrens allmakt på den blodsottige kvinne. Han har nå atter hørt Hans allmektige ord, og slik er han fullt ut trøstet.

Mine kjære, hvis synden ikke var, så var det heller ingen sykdom i verden. Først ved synden er sykdommen kommet inn i verden. Derfor kan jeg slett ikke begripe, hvordan noen kan tro, at Jesus forlater synden, og likevel ikke tro, at Han helbreder sykdommene. Er Han synderes frelser, så er Han visselig også de sykes lege.

Til toppen

Av Johannes Evangelist Gossner 1773 - 1858

Og da Jesus kom til synagogeforstanderens hus og så fløytespillerne og den larmende hopen, sa han: Gå bort! Piken er ikke død, hun sover. Men de bare lo av ham.

- fordi de jo visste, at hun virkelig var død, - men ikke for Ham - for for Ham er døden bare som en søvn - Han vekker fra døden som fra søvnen.
Menneskene forstår ikke Jesu ord - derfor ler de av Ham og Hans ord. Den som ikke tror, må le av Jesus lære - for etter den verdslige fornuft er alt det som Jesus lærer og lover, bare dårskap. Jes helligste lærdommer er mest utsatte for verdens spott og latter, som f.eks. oppvekkelse, omvendelse, gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd, Guds og Jesu nærhet og iboelse i hjertet o.l., - det kan den verdslige fornuft ikke begripe, ikke tro - derfor ler den og spotter. Han bryr seg dog ikke om det, men:

da folkehopen var drevet ut, gikk Han inn og tok piken ved hånden, og hun reiste seg opp.

Pøbelen, de vantro og spotterne må bli drevet ut, når Herren åpenbarer seg og vekker en sjel til livet  Han vil ikke ha dem i nærheten. Han vil være alene med sjelen eller da bare ha slike øyenvitner som tror og ber. Den Han slik griper ved hånden, står visselig opp og går. Den Jesus slik nærmer seg, han lever og gleder seg over livet av døden.
Slik gjendriver Herren dem som spottet Ham, slik gjør Han vantroen til skamme,  slik må døden gå av veien for Ham, der hvor Han treder inn.
La Ham komme inn i ditt hjerte, innby Ham, lukk døren opp for Ham, be Ham: "Kom til meg!" likesom Jairus ba Ham, og Han kom. Skulle Han da ikke også forbarme seg over deg og din sjel, skulle Han da ikke komme til deg og også forvandle din død til liv? Er ikke sjelen oppvekkelse mer maktpåliggende for Ham enn legemets oppvekkelse? Kom Han til verden og døde for de døde legemer eller for sjelene? Er det ikke Hans embete, hensikten og øyemedet for Hans kjødspåtagelse, liv, lidelse og død å gjøre sjeler salige? Har Han ikke sagt: "Den som tror på meg, har det evige liv, ...og er gått over fra døden til livet?" Din sjel skal leve, så snart du i troen mottar Jesus i ditt hjerte og lar Ham bo der. Gjør du bare, det Paulus gjorde, så skal det skje - bøy dine knær, det er vel umaken verd.

Og dere, fedre og mødre, som har døde barn eller slike som heller til verden eller til døden og er nær ved å dø, gjør som Jairus gjorde, gjør deres barn den samme tjeneste som han gjorde sin datter. Likesom han for hennes skyld kom til Jesus og ba Ham komme i sitt hus og oppvekke hans datter, så gå også dere til Jesus i troende bønn og be Ham om deres barns oppvekkelse. Skulle Han ikke høre dere, Han som selv har barna så kjær, som overhode ikke elsker døden, men livet og gjerne meddeler det? Å, når mange foreldre ba like så mye for deres barn, som de sørger for deres timelige vel, når de var så flittige til å føre dem til Jesus, som de er ivrige for å anbringe dem i verden, hvor mange foreldre skulle da ikke oppleve den glede, at deres barn ble oppvakte, omvendte, fødte på ny og frelserens eiendom!

Og ryktet om dette spredte seg over hele landet der omkring.

Gi Gud, at det måtte komme ut i hele verden, og at hele verden kom til Jesus og lot seg vekke opp fra døden til livet! Vi vil bidra det vi formår, til at dette rykte: "Jesus er de dødes liv!" måtte lyde over hele verden og at alle ører må høre det. Fremfor alt vil vi selv ta det riktig til hjerte og uavlatelig selv gå til Jesus, be Ham om liv og salighet, la Ham bo i oss ved troen, bli i Ham og deretter også vise alle de mennesker vi kan nå, hen til Ham, avlegge vitnesbyrd for dem om Hans kjærlighet og makt til å oppvekke alle døde og gi dem liv, og oppfordre alle til likesom den blodsottige kvinne i en tro som ikke tviler, å berøre sømmen av Hans klær. Det hjelper - det går en kraft ut fra Ham, og Han helbreder alle. Hans ord og sakramenter er dog i det minste like så mye som sømmen av hans klær, om ikke Ham selv, og Han er like så visst til stede i det, som Han var til stede i sine klær. Der kan altså enhver som bare vil nå Ham, enhver, som det er like så mye om å gjøre for hans sjel og salighet, som det var for den blodsottige kvinne om legemets sunnhet, og Jairus om datterens liv å gjøre.
Kvinnen led tolv år av sin sykdom og hadde satt til alt det hun eide, og hadde lidd mye av mange leger, - hvor lenge har du allerede lidd av din sjelesykdom, og hvor mange midler har du allerede anvendt forgjeves? nå, så gå da til Jesus, så skal du leve og være salig! Amen. .

Til toppen