Tilbake 4 Morgen Hans øyensten! Den som rører ved dere, rører ved Hans øyesten. Sak. 2, 12.    Hvilken salig lodd å være så dyrebar for deg, Gud. Men hvordan får jeg hvile i denne uendelige kjærlighet? Hvorledes skal jeg kunne forstå at jeg er så dyrebar for ditt farshjerte? Jeg er jo så uverdig, så liten og arm! Snarere skulle du forkaste meg i vrede enn å skjule og bevare meg som din skatt og glede. Men for Jesu blods skyld får jeg klynge meg fast til deg, min Herre og min Gud. All min rett til din nåde og himmelens arv hviler i Kristus og Hans død for meg. Bevar meg ved ditt hjerte, ubesmittet av den onde verden!