Det Gamle Evangelium
Tilbake
28 Morgen
Søk det som er der oppe. For
vårt rike er i himlene, og derfra venter vi og den Vi
hører ikke jorden til. Vi skal vandre som gjester og fremmede,
alltid se mot målet, alltid vente på ditt komme. Men mitt hjerte er så
knyttet til jorden, mitt øye trekkes så meget nedover mot mulden, jeg
glemmer så lett at hjemmet er der oppe. Min Frelser, dra du sjel og sinn
mot det høye, løs hvert bånd, la verden bli en øde ørken for meg slik
at jeg må vente med lengsel på ditt komme. Salig er det at du har forberedt
et sted for meg hvor den trette sjel kan hvile ut engang for evig! Hjelp
meg å bli tro i striden inntil enden.
|