Det Gamle Evangelium
Tilbake
26 Morgen
Han bærer! I all deres
trengsel var det ingen trengsel, og Hans åsyns engel frelste dem; i sin
kjærlighet og sin store mildhet gjenløste Han dem, og Han tok dem opp
og bar dem alle den gamle tids dager. Nei,
all vår trengsel er dog ingen trengsel, du forvandler alt for oss til
bare godt og miskunnhet. Din nåde gjør at korsets torner bryter ut i de
deiligste roser. I himmelen skal vi høste med frydesang det vi her med
gråt har sådd. Og når du bærer meg alle dager, da blir jo hver dag salig
og rik på miskunnhet. Det er mitt øye som ser svakt, min tro som brister.
Men din kjærlighet er hvert øyeblikk inntil himmelen veldig over min usselhet.
|