16 Kveld

Også i dødsskyggens dal!

Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt; for du er med meg, din kjepp og din stav de trøster meg. Salme 23,4.

Døden synes ofte så mørk fordi vi ser den uten Jesu kjepp og stav. Men hva er den vel annet enn en salig vinning, en stille søvn i Jesu armer, en salig flytting fra sorg og synd til glede og lys? Å dø under Jesu kors er å leve evig; å dø i Jesu favn er saligere enn å vandre i Hans fotspor. Og Han er jo med, hva frykter jeg for da? Synd og helvete må opphøre med sin anklage når Jesus skjuler meg under sin evige nåde.